|
Mikrobe
|
Forekomst (habitat)
|
Vanligste infeksjoner
|
Antibiotikavalg
|
|
Acinetobacter spp
|
Miljø (særlig jord og vann)
|
Oftest apatogen, men kan gi opportunistisk infeksjon
|
Multiresistent, men oftest følsom for aminoglykosid
|
|
Acinetobacter baumannii
|
Miljø (særlig jord og vann)
|
Ofte apatogen, men kan gi opportunistisk infeksjon. Beskrevet som årsak til sykehusinfeksjon
|
Multiresistent, men oftest følsom for aminoglykosid
|
|
Actinobacillus spp
|
Slimhinne (særlig svelg)
|
Oftest apatogen. Gramnegativ kokkobacill som ligner Pasteurella spp
|
Penicillin og flere andre midler
|
|
Actinobacillus actinomycetemcomitans (taksonomisk status er usikker)
|
Slimhinne (særlig svelg)
|
Endokarditt, septikemi
|
Penicillin og flere andre midler
|
|
Actinomyces spp (det er beskrevet minst 15 ulike arter)
|
Slimhinner hos dyr og mennesker
|
Opportunist. Aktinomykose
|
Penicillin, klindamycin og makrolider
|
|
Actinomyces israelii
|
Slimhinner
|
Oftest apatogen, men kan gi aktinomykose (infeksjon utgått fra munnhule, abdomen eller genitalia)
|
Penicillin, klindamycin og makrolider
|
|
Aerococcus spp
|
Saprofytt
|
Vanligvis apatogen, men er beskrevet som årsak til endokarditt og bakteriemi. En art (A. urinae) er assosiert med urinveisinfeksjon
|
Vanligvis følsom for penicilliner
|
|
Aeromonas spp
|
Miljø (særlig brakkvann)
|
Assosiert med gastroenteritt, men kan også gi sårinfeksjon og septikemi
|
Følsom for amino-glykosider, trimetoprim + sulfametoksazol, kinoloner. Variabel følsomhet for cefalosporiner
|
|
Aeromonas hydrophila
|
Miljø (særlig brakkvann)
|
Assosiert med gastroenteritt, men kan også gi sårinfeksjon og septikemi
|
Se Aeromanas spp
|
|
Alcaligenes spp
|
Miljø (jord og vann). Kan feilidentifiseres som non-pigmenterte Pseudomonas
|
Opportunistisk infeksjon. Urinveisinfeksjon, septikemi m.m.
|
Ofte resistent overfor aminoglykosider. Følsom for trimetoprim + sulfametoksazol
|
|
Alfahemolytiske streptokokker,
se Streptococcus alfahemolytisk
|
|
|
|
|
Arcanobacterium haemolyticum
|
Munnhule
|
Faryngitt (sjelden)
|
Penicillin
|
|
Arcobacter spp
|
Fæces hos dyr (særlig ved enteritt). Kan gi abort hos kveg og svin
|
DiarÑ, bakteriemi. Ligner Campylobacter, men er ikke termofil (noen arter vokser ikke ved temperatur >30 oC)
|
Antibiotikafølsomhet er lite kjent, men sannsynligvis følsom for makrolider
|
|
Atypiske mykobakterier, se Mycobacterium spp
|
|
|
|
|
Bacillus spp
|
Saprofytt. Jord, tørre råvarer til sauser, mel, o.l.
|
Sporedanner. Vanligvis apatogen
|
Antibiotikafølsomhet varierer etter art, men vanligvis følsom for tetracyklin
|
|
Bacillus anthracis
|
Jord
|
Miltbrann
Tetracyklin
|
|
|
Bacillus cereus
|
Jord, pulver til sauser o.l. Nylig erkjent at mikroben kan vokse ved + 4 oC
|
Vanligvis apatogen. Matforgiftning
|
Matforgiftning: ingen antibiotika-behandling
|
|
Bacteroides spp
Pigmenterte arter kalles nå Prevotella og Porphyromonas
|
Slimhinne, særlig tarm, hos mennesker og dyr
|
Del av blandingsflora ved abscess utgått fra tarm eller genitalia
|
Metronidazol og klindamycin. Også følsom for cefoxitin og imipenem. Ofte resistent mot penicilliner og cefalosporiner
|
|
Bacteroides fragilis
|
Slimhinne, særlig tarm, hos mennesker og dyr
|
Del av blandingsflora ved abscess utgått fra tarm eller genitalia
|
Se Bacteroides spp
|
|
Bartonella spp
|
Smitte via lopper (særlig fra katt). Noen arter forekommer bare i bestemte geografiske regioner
|
Feber med bakteriemi (f.eks. skyttergravs-feber). Bacillær angiomatose
|
Følsom for de fleste antibiotika
|
|
Bartonella (Rochaelima) henselae
|
Smitte via lopper (særlig fra katt). Forekommer over det meste av verden
|
Cat scratch disease. Bacillær angiomatose
|
Følsom for de fleste antibiotika
|
|
Betahemolytiske streptokokker
se Streptococcus betahemolytisk
|
|
|
|
|
Bordetella spp
|
Ciliert respiratorisk epitel hos dyr og menneske
|
Luftveisinfeksjon hos dyr og menneske
|
Vanligvis følsom for makrolider og trimetoprim + sulfametoksazol
|
|
Bordetella bronchiseptica
|
Ciliert respiratorisk epitel hos dyr (og menneske)
|
Gir sjelden infeksjon hos menneske, men kan gi pneumoni, sårinfeksjon og endokarditt
|
Vanligvis følsom for makrolider og trimetoprim + sulfametoksazol
|
|
Bordetella parapertussis
|
Ciliert respiratorisk epitel hos menneske
|
Kikhostelignende luftveisinfeksjon
|
Vanligvis følsom for makrolider og trimetoprim + sulfametoksazol
|
|
Bordetella pertussis
|
Ciliert respiratorisk epitel hos menneske
|
Kikhoste
|
Makrolider (ev. trimetoprim + sulfametoksazol)
|
|
Borrelia spp
|
Dyr, lopper, lus m.m.
|
Forskjellige »tick-born relapsing fevers«
|
Vanligvis følsom for tetracykliner
|
|
Borrelia burgdorferi
|
Flått
|
Erythema migrans. Mer sjelden infeksjon i sentralnervesystemet
|
Penicillin eller doksycyklin. Ceftriaxon ved infeksjon i sentral-nervesystemet
|
|
Borrelia recurrentis
|
Menneske og menneskets lus
|
Tilbakefallsfeber
|
Vanligvis følsom for tetracykliner
|
|
Branhamella catarrhalis
se Moraxella catarrhalis
|
|
|
|
|
Brucella spp
|
Ofte dyr og produkter fra dyr (særlig melk)
|
Brucellose, tilbakefallsfeber (intracellulær mikrobe)
|
Doksycyklin + gentamicin. Alternativt trimetoprim + sulfametoksazol + rifampicin eller tetracyklin. Dårlig overensstemmelse mellom resultat av in vitro resistensbestemmelse og utfall av behandling
|
|
Burkholderia spp (tidligere Pseudomonas spp)
|
Miljøbakterie (jord, vann og planter)
|
Opportunist, ofte sykehusmikrobe, lungeinfeksjon ved cystisk fibrose
|
Multiresistent
|
|
Burkholderia cepacia (Pseudomonas cepacia)
|
Miljøbakterie (jord, vann og planter)
|
Opportunist, ofte sykehusmikrobe, lungeinfeksjon ved cystisk fibrose
|
Multiresistent
|
|
Burkholderia pseudomallei (Pseudomonas pseudomallei)
|
Miljøbakterie (jord, vann og planter)
|
Meloidose, feber av ukjent årsak (kan gi infeksjon som ligner tuberkulose)
|
Ofte multiresistent
|
|
Calymmatobacterium granulomatis
|
Alltid patogen. Kan ikke dyrkes
|
Granuloma inguinale
|
Kf. venerolog
|
|
Campylobacter spp
|
Miljø (tarm hos dyr og fugler)
|
Gastroenteritt, septikemi (sjelden)
|
Skal vanligvis ikke behandles. De fleste arter er følsomme for makrolider
|
|
Campylobacter coli
|
Miljø, særlig tarm hos gris
|
Gastroenteritt
|
Skal vanligvis ikke behandles
|
|
Campylobacter fetus subsp fetus
|
Miljø, tarm hos dyr
|
Septikemi, gastroenteritt
|
Makrolid eller aminoglykosid ved septikemi
|
|
Campylobacter jejuni
|
Miljø, tarm hos fugl og dyr
|
Gastroenteritt
|
Skal vanligvis ikke behandles
|
|
Campylobacter lari
|
Miljø, særlig tarm hos fugl
|
Gastroenteritt
|
Skal vanligvis ikke behandles
|
|
Campylobacter upsaliensis
|
Miljø. Ofte følsom for antibiotika som inngår i selektive medier for andre Campylobacter spp
|
Gastroenteritt, bakteriemi
|
Skal vanligvis ikke behandles
|
|
Candida spp
|
Miljø. Hud og slimhinner
|
Infeksjon av slimhinne (munn og genitalia) og hud (intertriginøse områder). Invasiv sykdom hos pasienter med svekket immunforsvar
|
Azoler og polyener lokalt. Flukonazol, ketokonazol eller amfotericin ved alvorlig eller systemisk sykdom
|
|
Candida albicans
|
Miljø. Hud og slimhinner
|
Se Candida spp
|
Se Candida spp
|
|
Candida glabrata
|
Miljø. Hud og slimhinner
|
Se Candida spp
|
Azoler og polyener. Mindre følsom for azoler enn C. albicans
|
|
Candida krusei
|
Miljø. Hud og slimhinner
|
Se Candida spp
|
Følsom for polyener, men resistent mot flukonazol
|
|
Capnocytophaga spp (tidligere kalt dysgon fermenter (DF1 eller DF2))
|
Normalflora i munnhule hos menneske (og dyr)
|
DF-1 er assosiert med periodontitt. Sjelden septikemi
|
Penicillin, cefalosporin (2. og 3. generasjon), klindamycin, kinoloner. Resistent mot aminoglykosider
|
|
Capnocytophaga canimorsus (DF2)
|
Normalflora i munnhule hos hund
|
Infeksjon etter hundebitt. Septikemi, endokarditt
|
Penicillin, cefalosporin (2. og 3. generasjon), klindamycin, kinoloner. Resistent mot aminoglykosider
|
|
Capnocytophaga ochrachae (DF1)
|
Normalflora i munnhule hos menneske (og dyr)
|
Periodontitt? Septikemi
|
Penicillin, ampicillin
|
|
Cardiobacterium hominis
|
Svelgrommet
|
Septikemi, endokarditt
|
Penicillin, cefalosporin
|
|
Chlamydia pneumoniae
|
Obligat (?) humanpatogen. Obligat intracellulær bakterie
|
Pneumoni
|
Doksycyklin, makrolider. Resistent mot betalaktam-antibiotika
|
|
Chlamydia
psittaci
|
Zoonose med smitte fra fugl. Obligat intracellulær bakterie
|
Psittakose
|
Doksycyklin, makrolider. Resistent mot betalaktam-antibiotika
|
|
Chlamydia trachomatis
|
Obligat humanpatogen. Obligat intracellulær bakterie
|
Trakom (serotype A, B og C), Lymfogranuloma venerum (serotype L1, L2 og L3). Uretritt, epididymitt og salpingitt hos voksne. Konjunktivitt og sjelden pneumoni hos nyfødte
|
Doksycyklin, makrolider. Resistent mot betalaktam-antibiotika. Trakomvarianten er følsom for sulfonamider (lokal behandling i øyet)
|
|
Chrysiobacterium meningoseptium
|
|
|
Se Flavobacterium meningoseptium
|
|
Citrobacter spp
|
Tarm (enterobakterie), miljø
|
UVI, septikemi,
nosokomial infeksjon
|
Følsomhet som E. coli, men kan være multiresistent. Obs. Citrobacter spp har oftest induserbar beta-laktamase
|
|
Citrobacter freundii
|
Tarm (enterobakterie), miljø
|
UVI, septikemi
|
Se Citrobacter spp
|
|
Citrobacter koseri (tidligere
C. diversus)
|
Tarm (enterobakterie), miljø
|
UVI, septikemi
|
Se Citrobacter spp
|
|
Clostridium spp
|
Miljø (sporedanner)
|
Mange apatogene arter, men noen kan gi alvorlig sykdom
|
Vanligvis følsom for penicillin, klindamycin og metronidazol
|
|
Clostridium botulinum
|
Miljø (sporedanner)
|
Botulisme
|
Antitoksin
|
|
Clostridium difficile
|
Miljø (sporedanner), tarm hos syk (og frisk) person
|
Antibiotika-assosiert diarÑ, pseudo-membranøs kolitt
|
Seponer antibiotika om mulig. Symptomatisk behandling. Ev. metronidazol. Vankomycin bør unngås pga. fare for resistensutvikling hos enterokokker
|
|
Clostridium perfringens
|
Miljø (sporedanner)
|
Matforgiftning.
Gassgangren
|
Matforgiftning: symptomatisk behandling. Gassgangren: revisjon av infisert vev, penicillin, ev. hyperbar oksygen
|
|
Clostridium tetani
|
Miljø (sporedanner)
|
Tetanus
|
Antitoksin, vaksinasjon. Ev. sår revideres og behandling med penicillin vurderes for å hindre ytterligere dannelse av toksin
|
|
Corynebacterium spp
|
Oftest normalflora på hud og slimhinner
|
Vanligvis apatogen, men noen arter kan gi alvorlig sykdom. Ved prøvetaking er det viktig å unngå forurensning med mikrober fra hud eller slimhinne!
|
Etter resistensmønster
|
|
Corynebacterium bovis
|
Kveg
|
Vanligvis apatogen, men er isolert ved septikemi og konjunktivitt
|
Etter resistensmønster
|
|
Corynebacterium diphteriae
|
Menneske (hud og slimhinner)
|
Difteri (bare toksin-produserende stammer)
|
Makrolider.
Obs. vaksinasjon. Meldepliktig!
|
|
Corynebacterium jeikeium
(tidligere JK)
|
Hud og slimhinner. Koloniserer ofte sår
|
Septikemi, endokarditt
|
Multiresistent, men vanligvis følsom for tetracykliner, makrolider, kinoloner eller vankomycin
|
|
Corynebacterium pseudodiphterica
|
Munnhule, luftveier, hud
|
Endokarditt, trakeitt, pneumoni
|
Makrolider
|
|
Corynebacterium pseudotuberculosis
|
Primært dyrepatogen
|
Nekrotiserende lymfadenitt
|
Makrolider
|
|
Corynebacterium renale
|
Primært dyrepatogen
|
UVI (sjelden), diagnose ved blærepunksjon
|
Etter resistensmønster
|
|
Corynebacterium ulcerans
|
Svelg, nese
|
Difterilignende sykdom
|
Makrolider. Se også
C. diphtheriae
|
|
Corynebacterium xerosis
|
Hud, svelg, konjunktiva
|
Vanligvis apatogen, men kan gi endokarditt eller septikemi hos immunsupprimerte pasienter
|
Etter resistensmønster
|
|
Coxiella burnetii
|
Primært dyrepatogen. Obligat intracellulær parasitt
|
Q-feber
|
Tetracykliner, kloramfenikol eller kinoloner, ev. i kombinasjon. Spesialistoppgave
|
|
Cryptococcus neoformans
|
Miljø, avføring
fra duer og andre fugler (undulat)
|
Meningoencefalitt, pneumoni, hudinfeksjon hos immunsupprimerte. Kan være vanskelig å dyrke (få mikrober i spinalvæske)
|
Flucytosin, amfotericin, flukonazol
|
|
Ehrlichia spp
|
Primært dyrepatogen. Obligat intracellulær parasitt
|
Ehrlichiose
|
Tetracykliner
|
|
Eikenella corrodens
|
Svelgrommet
|
Menneskebitt, septikemi, endokarditt
|
Penicillin
|
|
Enterobacter spp
|
Tarm og miljø
|
UVI, septikemi,
nosokomial infeksjon
|
Etter resistensbestemmelse. Oftest følsomme for aminoglykosider eller kinoloner.
|
|
Enterobacter cloacae
|
Tarm, miljø
|
UVI, septikemi,
nosokomial infeksjon
|
Etter resistensbestemmelse. Følsom for aminoglykosider og kinoloner. Obs.
E. cloacae ofte resistent mot alle cefalosporiner (hyperprodusent av betalaktamase), men kan også ha induserbar betalaktamase
|
|
Enterococcus spp
|
Miljø (jord, vann, planter, dyr og insekt) og i tarm hos menneske
|
Mange arter kan gi UVI, septikemi, endokarditt eller intraabdominal infeksjon. Koloniserer ofte sår
|
Enterokokker er multiresistente bakterier. Oftest følsomme for ampicillin, trimetoprim, nitrofurantoin og vankomycin. Ved endokarditt anbefales ampicillin + gentamicin (ev. streptomycin) Resistens mot ampicillin og vankomycin samt høygradig aminoglykosid-resistens er også påvist i Norge
|
|
Enterococcus faecalis
|
Miljø, tarm. Vanligste enterokokk ved human sykdom
|
UVI, septikemi, endokarditt,
intraabdominal infeksjon
|
Vanligvis følsom for ampicillin, men resistens også påvist i Norge. Noen få isolat har vært resistente også mot vankomycin. Se også Enterococcus spp
|
|
Enterococcus faecium
|
Miljø, tarm
|
UVI, septikemi, endokarditt,
intraabdominal infeksjon
|
Vanligvis følsom for ampicillin, men mindre følsom enn E. faecalis og resistens er også påvist i Norge. Noen få isolat har også vært resistente mot vankomycin
|
|
Erysipelothrix rhusiopathiae
|
Miljøbakterie. Finnes ofte hos
dyr (gris, sel mfl.) fugler og fisk
|
Erysipeloid, septikemi
|
Følsom for penicillin, klindamycin, makrolider. Resistent mot aminoglykosider, sulfonamider og vankomycin
|
|
Escherichia coli
|
Tarm, miljø
|
UVI, septikemi
|
Etter resistensbest.
Ved UVI er de fleste stammene følsomme for vanlige urinveismidler. Også følsom for 2. og 3. generasjon cefalosporiner, aminoglykosider og kinoloner
|
|
Escherichia coli, EHEC (enterohaemorrhagisk
E. coli)
|
Tarm, miljø. Kan overføres til mat (særlig kjøtt- eller kjøttprodukter)
|
Blodig diarÑ, hemolytisk uremisk syndrom (HUS), trombocytopenisk purpura (TPP)
|
Symptomatisk behandling. Antibiotikabehandling synes ikke å påvirke forløpet av sykdommen
|
|
Escherichia coli, EIEC (enteroinvasiv
E. coli)
|
Tarm, miljø
|
DiarÑ, shigellalignende
|
Vanligvis selvbegrensende sykdom. Symptomatisk behandling
|
|
Escherichia coli, EPEC (enteropatogen
E. coli)
|
Tarm, miljø
|
DiarÑ hos spedbarn i institusjon. Meget sjelden i industrialiserte land
|
|
|
Escherichia coli, ETEC (enterotoksigen
E. coli)
|
Tarm, miljø
|
TuristdiarÑ
|
Selvbegrensende sykdom. Symptomatisk behandling
|
|
Flavobacterium spp
|
Miljø
|
Oftest apatogen
|
Variabelt resistensmønster, men vanligvis følsom for aminoglykosider. Utvikler ofte resistens under behandling med andre midler
|
|
Flavobacterium meningosepticum, (kalles nå Chryseobacterium meningosepticum)
|
Miljø
|
Ofte apatogen, men kan gi septikemi og meningoencefalitt hos immunsupprimerte pasienter (særlig nyfødte)
|
Variabelt resistensmønster, men vanligvis følsom for aminoglykosider. Utvikler ofte resistens under behandling med andre midler
|
|
Francisella tularensis
|
Sykdom hos ville dyr (hare, fugl mfl.). Kan smitte via vektor. Vanskelig å dyrke og vokser langsomt
|
Tularemi
|
Aminoglykosid. Alternativt imipenem eller kinolon. Penicilliner og cefalosporiner er lite virksomme. Hyppige residiv etter behandling med tetracyklin eller kloramfenikol
|
|
Fusobacterium
spp
|
Slimhinne i munn, tarm og genitalia
|
Del av blandingsflora ved abscess utgått fra buk eller genitalia
|
Metronidazol, tinidazol, klindamycin. Også følsomme for cefoxitin og imipenem. Mindre resistente enn Bacteroides spp
|
|
Gardnerella vaginalis
|
Tarm, vagina, urethra
|
Vanligvis apatogen eller lite patogen, men assosiert med vaginal bakteriose og prematur fødsel. Kan gi septikemi
|
Metronidazol eller klindamycin ved vaginal bakteriose
|
|
Gemella spp (tidligere klassifisert som viridans-streptokokk)
|
Munnhule
|
Sannsynligvis lite patogen, men kan gi endokarditt og septikemi
|
Penicillin
|
|
Gemella haemolysans
|
Munnhule
|
Sannsynligvis lite patogen, men kan gi endokarditt og septikemi
|
Penicillin
|
|
Gemella morbillorum (tidligere Streptococcus morbillorum)
|
Munnhule
|
Sannsynligvis lite patogen, men kan gi endokarditt og septikemi
|
Penicillin
|
|
Gonokokker, se Neisseria gonorrhoeae
|
|
|
|
|
Haemophilus spp
|
Øvre luftveier hos menneske og dyr
|
Vanlig årsak til luftveisinfeksjon. Enkelte arter assosiert med endokarditt
|
Ampicillin (ca. 10 % danner beta-laktamase), 2. og 3. generasjons cefalosporiner eller doksycyklin. Bare moderat følsom for erytromycin
|
|
Haemophilus aegypticus (akapsulær variant av H. influenzae)
|
Øvre luftveier hos menneske og dyr
|
Konjunktivitt
|
Kloramfenikol øyedråper. Oftest lite følsom for fusidin
|
|
Haemophilus ducreyi
|
Obligat patogen
|
Bløt sjanker
|
Sulfonamider, tetracykliner eller etter resistensmønster
|
|
Haemophilus influenzae
|
Øvre luftveier hos menneske og dyr. Kapsulære (type a,b,c,d,e eller f) og akapsulære varianter
|
Konjunktivitt, øvre og nedre LVI, septikemi, meningitt. Obs. koloniserer ofte neseslimhinnen hos barn
|
Ampicillin (ca. 10 % danner beta-laktamase), 2. og 3. generasjons cefalosporiner, doksycyklin. Bare moderat følsom for erytromycin
|
|
Haemophilus parainfluenzae
|
Øvre luftveier hos menneske og dyr
|
Vanligvis apatogen
|
|
|
Hafnia alvei
|
Tarm, miljø
|
Ofte tilfeldig funn, men kan gi septikemi
|
Etter resistensbestemmelse
|
|
Helicobacter spp
|
Tarm hos dyr og fugler, miljø
|
Vanligvis apatogen for menneske, men kan gi bakteriemi hos individer med nedsatt infeksjonsforsvar
|
Ampicillin + aminoglykosid ved systemisk infeksjon
|
|
Helicobacter pylori
|
Miljø? Magesekk hos syke og friske
|
Magesår
|
Kombinasjon av to antibiotika og protonpumpehemmer. Vanligvis følsom for amoksicillin, makrolider, metronidazol og tetracykliner
|
|
Hvite stafylokokker,
se Staphylococcus koagulasenegativ
|
|
|
|
|
Kingella spp
|
Svelgrommet
|
Gir sjelden sykdom. Gram-negativ liten kokkobacill som kan forveksles med gonokokker
|
|
|
Kingella kingae
|
Svelgrommet
|
Opportunistisk patogen (blod, ledd, diskitt, endokarditt)
|
Penicillin mfl.
|
|
Klebsiella spp
|
Tarm, miljø
|
UVI, septikemi, nosokomial infeksjon
|
Etter resistensbest. Vanligvis resistent for ampicillin, men følsom for 2. og 3. generasjons cefalosporiner, aminoglykosider og kinoloner
|
|
Klebsiella oxytoca
|
Tarm, miljø
|
UVI, septikemi,
nosokomial infeksjon
|
Etter resistensbest. Vanligvis resistent for ampicillin, men følsom for 2. og 3. generasjons cefalosporiner, aminoglykosider og kinoloner
|
|
Klebsiella ozaenae
|
Sjelden i Norge
|
Ozaena (sjelden)
|
Etter resistensbest.
|
|
Klebsiella pneumoniae
|
Tarm, miljø
|
UVI, septikemi,
nosokomial infeksjon
|
Etter resistensbest. Vanligvis resistent for ampicillin, men følsom for 2. og 3. generasjons cefalosporiner, aminoglykosider og kinoloner
|
|
Klebsiella rhinoscleromatis
|
Sjelden i Norge
|
Rhinoscleroma (assosiert med sjelden granulomatøs betennelse i nese)
|
Etter resistensbest.
|
|
Koagulase-negative stafylokokker,
se Staphylococcus koagulasenegativ
|
|
|
|
|
Kurthia spp
|
Mat, omgivelser
|
Vanligvis apatogen
|
|
|
Lactobacillus spp
|
Tarm, vagina, urethra
|
Vanligvis apatogen, men tilfeller av endokarditt er beskrevet
|
|
|
Legionella spp
|
Miljø (vann)
|
Ca. 40 ulike arter. De fleste er apatogene, men noen arter kan gi pneumoni slik som L. pneumophila
|
Makrolider
|
|
Legionella pneumophila
|
Miljø (vann)
|
Pneumoni
|
Makrolider
|
|
Leptospira interrogans
Mange forskjellige serovarianter
(L. icterohaemorrhagica,
L. canicola mfl.)
|
Zoonose med reservoar hos dyr (hund, kveg, svin, mus og rotter). Smitte ofte via urin fra infisert dyr (direkte kontakt eller via kontaminert vann). Vanskelig å dyrke
|
Leptospirose
|
Doksycyklin, penicillin
|
|
Leuconostoc spp
|
Miljø, vagina?
|
Apatogen, gram-positiv kokk som er resistent mot vankomycin
|
|
|
Listeria monocytogenes
|
Miljø, tarm, matvarer, dyr
|
Septikemi, meningo-encefalitt, septisk abort
|
Ampicillin (in vivo resistent mot cefalosporiner). Alternativt trimetoprim + sulfametoksazol
|
|
Malassezia furfur inklusive Pityrosporum ovale og orbiculare
|
Hud
|
Pityriasis versicolor
|
Lokal behandling med soppmidler
|
|
Meningokokker, se Neisseria meningitidis
|
|
|
|
|
Micrococcus spp
|
Miljø
|
Apatogen
|
|
|
Mobiluncus spp
|
Rektum og genitalslimhinne hos menneske og dyr
|
Lite patogen, men assosiert med vaginal bakteriose
|
|
|
Moraxella spp
|
Nese- og svelgrommet
|
Oftest apatogen, men kan gi konjunktivitt og septikemi
|
Makrolider eller trimetoprim + sulfametoksazol. Penicillin mot følsomme stammer
|
|
Moraxella (Branhamella) catarrhalis
|
Nese og svelgrommet
|
Otitis media, sinusitt og nedre luftveisinfeksjon, særlig ved kronisk lungesykdom. Obs. koloniserer ofte neseslimhinne hos barn
|
Makrolider eller trimetoprim + sulfametoksazol (>50 % danner betalaktamase). Penicillin mot følsomme stammer
|
|
Morganella (Proteus) morganii
|
Tarm, miljø
|
UVI, sjelden septikemi
|
Etter resistensbestemmelse. Resistent mot ampicillin og nitrofurantoin. Ofte følsom for andre urinveismidler
|
|
Mycobacterium spp (syrefaste staver)
|
Miljø
|
Noen obligat patogene og mange potensielt patogene, og mange rent saprofyttære arter
|
Oftest resistente mot »vanlige« antibiotika. Ev. behandling er oftest en spesialistoppgave
|
|
Mycobacterium abscessus (tidligere M. chelonae subsp. abscessus)
|
Miljø og springvann (hurtigvoksende mykobakterie)
|
Lungeinfeksjon (hos pasienter
med tidligere lungesykdom), sårinfeksjon
|
Etter resistensbestemmelse
|
|
Mycobacterium, atypiske
|
Samlebetegnelse på mykobakterier som ikke tilhører M. tuberculosis-komplekset eller M. leprae. Andre betegnelser: non-tuberkuløse mykobakterier (NTM), potensielt patogene mykobakterier (PPM), »Mycobacteria other than tuberculosis« (MOTT)
|
Vanligvis apatogene, men kan gi sykdom hos disponerte individer
|
Vurdering og ev. behandling er en spesialistoppgave
|
|
Mycobacterium avium-intracellulare
|
Miljø
|
Vanligvis apatogen, men kan gi disseminert sykdom hos pasienter med aids. Også årsak til lungeinfeksjon hos pasienter med tidligere lungesykdom
|
Vurdering og ev. behandling er en spesialistoppgave
|
|
Mycobacterium bovis
|
Kveg og andre dyr
|
Bovin tuberkulose. Ved smitte til menneske, sykdom som tuberkulose
|
Spesialistoppgave. Se M. tuberculosis
|
|
Mycobacterium bovis BCG
|
Vaksinestamme
|
Lokal abscess på injeksjonssted e.l. Kolonisering av blæreslimhinne (behandling av blærecancer). Meget sjelden disseminert sykdom hos immunsupprimerte
|
Vurdering og ev. behandling er en spesialistoppgave
|
|
Mycobacterium chelonae
(tidligere M. chelonae subsp. chelonae)
|
Miljø
|
Hurtigvoksende. Forskjellige infeksjoner i hud og skjelett (ofte etter skade eller kirurgi)
|
Vurdering og ev. behandling er en spesialistoppgave
|
|
Mycobacterium genavense
|
Miljø?
|
Disseminert infeksjon hos pasienter med aids
|
Behandling er en spesialistoppgave
|
|
Mycobacterium gordonae
|
Miljø
|
Apatogen
|
|
|
Mycobacterium haemophilum
|
Miljø? Vanskelig
å dyrke
|
Disseminert infeksjon hos pasienter med aids
|
Behandling er en spesialistoppgave
|
|
Mycobacterium kansasii
|
Miljø
|
Oftest apatogen, men kan gi lungeinfeksjon
|
Vurdering og ev. behandling er en spesialistoppgave
|
|
Mycobacterium leprae
|
Menneske
|
Lepra
|
Behandling er en spesialistoppgave
|
|
Mycobacterium malmoense
|
Miljø?
|
Lungeinfeksjon og disseminert infeksjon hos pasienter med aids. Vokser langsomt
|
Ev. behandling er en spesialistoppgave
|
|
Mycobacterium marinum
|
Miljø, vann (akvarium)
|
Hudinfeksjon
|
Kirurgisk behandling av sår viktigst
|
|
Mycobacterium paratuberculosis
|
Miljø
|
Johnes sykdom hos drøvtyggere. Kan gi disseminert infeksjon hos pasienter med aids. Mulig assosiasjon til Crohns sykdom
|
Vurdering og ev. behandling er en spesialistoppgave
|
|
Mycobacterium tuberculosis
|
Menneske
|
Tuberkulose.
Nominativt meldepliktig sykdom
|
Spesialistoppgave.
Obs. multiresistens
|
|
Mycobacterium ulcerans
|
Miljø
|
Hudinfeksjon
|
Kirurgisk behandling av sår viktigst
|
|
Mycobacterium xenopi
|
Miljø
|
Vanligvis apatogen, men kan gi disseminert sykdom hos pasienter med aids
|
Vurdering og ev. behandling er en spesialistoppgave
|
|
Mycoplasma spp
|
Koloniserer slimhinner hos dyr og menneske. Over 100 forskjellige arter
|
De fleste artene er apatogene, men noen arter gir pneumoni
|
Mykoplasma mangler cellevegg og er derfor resistente mot betalaktamantibiotika
|
|
Mycoplasma genitalum
|
Koloniserer ofte genitalslimhinne hos menneske
|
Gir sjelden sykdom. Assosiert med urethritt hos menn
|
Følsom for makrolider og tetracykliner
|
|
Mycoplasma hominis
|
Koloniserer ofte genitalslimhinne hos menneske
|
Gir sjelden sykdom. Men kan gi endometritt, salpingitt og septikemi både hos nyfødte og voksne (sjelden). Sannsynlig årsak til pyelonefritt. Assosiert med vaginal bakteriose
|
Tetracykliner, klindamycin, kinoloner. Resistent mot makrolider
|
|
Mycoplasma pneumoniae
|
Koloniserer ofte munnslimhinne hos menneske
|
Trakeobronkitt, pneumoni (særlig hos ungdom)
|
Makrolider, tetracykliner
|
|
Neisseria spp
|
Normalflora i nese- og svelgrommet
|
De fleste arter er apatogene
|
|
|
Neisseria gonorrhoeae Gonokokker
|
Ikke normalflora. Alltid patogen
|
GonorÑ, septisk artritt
|
Ciprofloksacin (resistente stammer er isolert i Norge). Amoksicillin eller pivampicillin er alternativ mot gonokokker som ikke danner penicillinase
|
|
Neisseria meningitidis Meningokokker
|
Svelg
|
Meningitt, septikemi, (konjunktivitt)
|
Penicillin
|
|
Nocardia spp
|
Miljø (jord og vann), svelg
|
Vanligvis apatogen
|
|
|
Nocardia asteroides kompleks
|
Miljø (jord og vann), tarm
|
Gir sjelden infeksjon, men kan gi kutan nocardiose. Kan også gi fibroserende og fistulerende infeksjoner i munnhule, lunge og intra-abdominalt samt hjerneabscess
|
Vanligvis følsom for trimetoprim + sulfametoksazol og aminoglykosider, men resistens er rapportert
|
|
Oerskovia spp
|
Miljømikrobe
|
Vanligvis apatogen
|
|
|
Pasteurella spp
|
Mange forskjellige varianter av usikker taksonomisk tilhørighet
|
|
|
|
Pasteurella multocida
|
Munnhule hos dyr
|
Sårinfeksjon etter dyrebitt
|
Penicilliner, makrolider, tetracykliner
|
|
Peptococcus spp (tidligere mange arter i denne slekten, men de fleste tilhører nå Peptostreptococcus spp)
|
Miljø, tarm
|
Lite patogen, men inngår som del av blandet anaerob flora i en del abscesser
|
Penicilliner, klindamycin, metronidazol
|
|
Peptostreptococcus spp
|
Miljø, tarm
|
Lite patogen, men inngår som del av blandet anaerob flora i en del abscesser
|
Penicilliner, klindamycin, metronidazol
|
|
Plesiomonas shigelloides
|
Vanlig i vann (særlig brakkvann)
|
Assosiert med gastroenteritt, men er også isolert ved septikemi og meningitt
|
Følsom for ampicillin, cefalosporiner, aminoglykosider mfl.
|
|
Pneumocystis carinii
|
Miljø? Tidligere klassifisert som parasitt, men nyere genetiske undersøkelser antyder at mikroben er mest i slekt med gjærsopp
|
Alvorlig infeksjon (særlig i lunge) hos immun-supprimerte pasienter
|
Trimetoprim + sulfametoksazol. Spesialistoppgave
|
|
Pneumokokker,
se Streptococcus pneumoniae
|
|
|
|
|
Porphyromonas spp
(tidligere (pigmenterte Bacteroides spp)
|
Slimhinne i munn, tarm og genitalia
|
Del av blandingsflora ved abscess utgått fra buk eller genitalia
|
Metronidazol, tinidazol, klindamycin.
Også følsom for cefoksitin og imipenem. Ofte resistent mot penicilliner og cefalosporiner
|
|
Prevotella spp
(tidligere Bacteroides spp)
|
Slimhinne i munn, tarm og genitalia
|
Del av blandingsflora ved abscess utgått fra buk eller genitalia
|
Metronidazol, tinidazol, klindamycin.
Også følsom for cefoksitin og imipenem. Ofte resistent mot penicilliner og cefalosporiner
|
|
Propionibacterium acnes
|
Miljø, slimhinne, hud
|
Vanligvis apatogen, men kan gi infeksjon i kunstig hjerteklaff
|
Vanligvis følsom for penicilliner og klindamycin. Resistent mot metronidazol
|
|
Proteus spp
|
Miljø, tarm
|
UVI, septikemi
|
Behandling etter resistensmønster
|
|
Proteus mirabilis
|
Miljø, tarm
|
UVI, septikemi
|
Ampicillin mfl. Resistent mot nitrofurantoin
|
|
Proteus pfenneri
|
Miljø
|
UVI (sjelden)
|
Ofte multiresistent
|
|
Proteus vulgaris
|
Miljø, tarm
|
UVI, septikemi
|
Følsom for cefalosporiner, aminoglykosider mfl. Resistent mot ampicillin og nitrofurantoin
|
|
Providencia spp
|
Miljø, tarm
|
UVI (sjelden)
|
Etter resistensbest. Har induserbar betalaktamase og kan være multiresistent
|
|
Providencia (Proteus) rettgeri
|
Miljø, tarm
|
UVI (sjelden)
|
Etter resistensbest. Har induserbar betalaktamase og kan være multiresistent
|
|
Providencia stuartii
|
Miljø, tarm
|
UVI (sjelden)
|
Etter resistensbest. Har induserbar betalaktamase og kan være multiresistent
|
|
Pseudomonas spp
|
Miljø
|
Oftest apatogen. Kan gi opportunistisk infeksjon, særlig hos pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar
|
Ofte multiresistent, men mer variabelt resistensmønster enn P. aeruginosa
|
|
Pseudomonas aeruginosa
|
Miljø
|
Opportunistisk infeksjon, ofte hos pasienter som har fått antibiotika
|
Multiresistent. Vanligvis følsom for aminoglykosider. Kan utvikle resistens mot beta-laktamer og kinoloner under behandling
|
|
Rhodococcus equi
|
Hest
|
Lungeinfeksjon hos immunsvekkede personer (kan gi kaviteter i lunge)
|
Kombinasjonsterapi (glykopeptid + karbapenem?)
|
|
Rickettsia spp
|
Smitter via insektbitt (loppe, lus, midd)
|
Primært dyrepatogen. Obligat intracellulær parasitt. Ulike former for tyfus
|
Tetracykliner, kloramfenikol og kinoloner. Eventuelt i kombinasjon.
|
|
Rothia dentocariosa
|
Munnhule
|
Vanligvis apatogen. Kan gi septikemi og endokarditt
|
Etter resistensbest.
|
|
Salmonella spp
|
Miljø, dyr
|
Gastroenteritt
|
Symptomatisk terapi. Behandles vanligvis ikke med antibiotika
|
|
Salmonella enteritidis
|
Miljø, dyr, næringsmidler
|
Gastroenteritt
|
Symptomatisk terapi. Behandles vanligvis ikke med antibiotika
|
|
Salmonella paratyphi A
|
Menneske (oftest), næringsmidler
|
Gastroenteritt, septikemi
|
Kloramfenikol, kinolon, etter resistensbest.
|
|
Salmonella paratyphi B
|
Menneske (oftest), næringsmidler
|
Gastroenteritt, septikemi
|
Kloramfenikol, kinolon, etter resistensbest.
|
|
Salmonella paratyphi C
(S. cholerasuis)
|
Menneske (oftest), næringsmidler
|
Gastroenteritt (ikke septikemi)
|
Kloramfenikol, kinolon, etter resistensbest
|
|
Salmonella typhi
|
Menneske (eneste vert)
|
Septikemi, gastroenteritt (intracellulær infeksjon)
|
Kloramfenikol, kinolon. Multiresistens beskrevet
|
|
Salmonella typhimurium
|
Miljø, dyr, næringsmidler
|
Gastroenteritt
|
Symptomatisk terapi. Behandles vanligvis ikke med antibiotika
|
|
Serratia spp
|
Miljø, tarm hos dyr og mennesker
|
UVI, nosokomial patogen
|
Har induserbar betalaktamase og kan være multiresistent
|
|
Serratia marcescens
|
Miljø. Kan være sterkt rødpigmentert (»Kristi blodsdråpe«)
|
UVI, nosokomial patogen
|
Har induserbar betalaktamase og kan være multiresistent
|
|
Shigella spp
|
Mat eller drikkevann. Smittet person
|
Gastroenteritt
|
Symptomatisk. Antibiotikabeh. omdiskutert
|
|
Shigella boydii
|
Mat eller drikkevann. Smittet person
|
Gastroenteritt
|
Symptomatisk. Antibiotikabeh. omdiskutert
|
|
Shigella dysenteriae
|
Mat eller drikkevann. Smittet person
|
Gastroenteritt, dysenteri (ofte alvorlig med uttalte symptomer)
|
Symptomatisk. Antibiotikabehandling ofte indisert
|
|
Shigella flexneri
|
Mat eller drikkevann. Smittet person
|
Gastroenteritt
|
Symptomatisk. Antibiotikabeh. omdiskutert
|
|
Shigella sonnei
|
Mat eller drikkevann. Smittet person
|
Gastroenteritt
|
Symptomatisk. Antibiotikabeh. omdiskutert
|
|
Staphylococcus aureus penicillinase-positiv (>80 % av alle isolater)
|
Hud, vestibulum nasi, svelg, tarm
|
Hudinfeksjoner, sårinfeksjon, impetigo (brennkopper), abscess, septikemi, osteomyelitt. Sjelden pneumoni eller UVI
|
Penicillinase-stabilt penicillin (kloksacillin el. dikloksacillin). Ved penicillinallergi makrolid eller linkosamid
|
|
Staphylococcus aureus penicillinase-negativ (10-20 % av isolatene)
|
Hud, vestibulum nasi, svelg, tarm
|
Hudinfeksjoner, sårinfeksjon, impetigo (brennkopper), abscess, septikemi, osteomyelitt. Sjelden pneumoni eller UVI
|
Penicillin. Ved penicillinallergi makrolid eller linkosamid
|
|
Staphylococcus aureus (meticillinresistente, MRSA)
|
Hud, vestibulum nasi, svelg, tarm (koloniserer ofte områder med arr eller skadet hud).
Fortsatt sjelden i Norge. Ofte import, men mange pasienter har ikke vært utenfor Norden
|
Hudinfeksjoner, sårinfeksjon, abscess, septikemi, osteomyelitt. Sjelden pneumoni eller UVI. Nominativt meldepliktig
|
Vankomycin, teikoplanin. Resistent mot alle penicilliner og andre beta-laktamantibiotika
|
|
Staphylococcus epidermidis
|
Miljømikrobe. Hud, slimhinner. Vanligste kontaminant i blodkultur og mange andre prøver
|
Vanligvis apatogen, men kan gi fremmedlegemeinfeksjon (ortopediske implantater, CNS-shunter, kunstige hjerteklaffer, CVK o.l.)
|
Oftest penicillinasedanner. I sykehus ofte multiresistent. Ev. behandling etter resistensmønster
|
|
Staphylococcus koagulasenegativ (hvite stafylokokker, fellesbetegnelse
på 30 ulike arter)
|
Miljømikrobe. Hud og slimhinner
|
Samlebetegnelse på vanligvis apatogene mikrober. Kan gi infeksjon som S. epidermidis, men mer sjelden
|
Oftest penicillinasedanner. I sykehus ofte multiresistent. Ev. behandling etter resistensmønster
|
|
Staphylococcus lugdunensis (hvit stafylokokk)
|
Miljømikrobe. Hud og slimhinner
|
Akutt endokarditt. Beskrevet som årsak til akutt alvorlig endokarditt også ved native klaffer. Kan gi falsk positiv reaksjon ved bruk av hurtigtester for identifikasjon av S. aureus
|
Antagelig som andre hvite stafylokokker (sparsomme data)
|
|
Staphylococcus saprophyticus (hvit stafylokokk)
|
Miljømikrobe. Hud og slimhinner
|
UVI (hyppig hos kvinner i fertil alder)
|
Ca. 50 % danner penicillinase, men klinisk betydning av dette er usikker ved UVI. Følsom for de fleste urinveismidler med unntak av nalidiksin og mecillinam
|
|
Stenotrophomonas maltophilia Tidligere Xanthomonas (Pseudomonas) maltophilia
|
Miljø
|
Opportunistiske infeksjoner, ofte hos pasienter som har fått antibiotika. Koloniserer ofte overflater av hud, sår og slimhinner
|
Multiresistent. Vanligvis følsom for aminoglykosider
|
|
Streptococcus agalactiae
betahemolytiske streptokokker gr. B
|
Svelg, tarm, skjede, hud
|
UVI, septikemi hos nyfødte
|
Penicillin eller ampicillin
|
|
Streptococcus betahemolytisk
|
Tarm, genitalia, miljø, hud. Fire vanlige sero-
grupper: A, B, C og F (gruppe D er vanligvis enterokokker)
|
Hudinfeksjon, faryngitt og septikemi. Små kolonivarianter tilhører S. milleri-gruppen
|
Penicillin
|
|
Streptococcus betahemolytisk gr. A, se Streptococcus pyogenes
|
|
|
|
|
Streptococcus betahemolytisk gr. B, se Streptococcus agalactiae
|
|
|
|
|
Streptococcus betahemolytisk gr. C. Flere arter
|
Svelg, tarm, skjede og hud (smitte kan være næringsmiddelbåren)
|
Faryngitt, tonsillitt, sårinfeksjon, septikemi. Små kolonivarianter tilhører S. milleri-gruppen
|
Penicillin
|
|
Streptococcus betahemolytisk gr. F, se Streptococcus milleri
|
|
|
|
|
Streptococcus betahemolytisk gr. G. Flere arter
|
Svelg, tarm, skjede og hud (smitte kan være næringsmiddelbåren)
|
Faryngitt, tonsillitt, sårinfeksjon, septikemi. (Små kolonivarianter tilhører S. milleri-gruppen)
|
Penicillin
|
|
Streptococcus milleri Fellesbetegnelse på tre ulike arter, kan være beta-, alfa- eller non-hemolytiske. Se også Streptococcus betahemolytisk gr. F
|
Svelg, tarm, skjede, hud
|
Abscess (lever, hjerne, buk etc.)
|
Penicillin
|
|
Streptococcus pneumoniae Pneumokokker
|
Svelg
|
Luftveisinfeksjon (otitis media, sinusitt, pneumoni), septikemi. Sjelden sårinfeksjon og nekrotiserende fasciitt
|
Penicillin. Obs. bare 1-5 % av isolatene i Norge har nedsatt følsomhet for penicillin (MIC 0,1-1). Penicillin-resistens fortsatt meget sjelden
|
|
Streptococcus pyogenes
betahemolytiske streptokokker gr. A
|
Tarm, skjede, svelg, (hud)
|
Faryngitt, tonsillitt, scarlatina, sårinfeksjon, erysipelas, impetigo, septikemi. Mer sjelden sinusitt, otitis media, nekrotiserende fasciitt. Giktfeber og glomerulonefritt etter infeksjon
|
Penicillin. Ved penicillinallergi makrolid, linkosamid.
Ved stor bakteriemengde (nekrotiserende fasciitt) anbefales initialt også linkosamid
|
|
Streptococcus viridans Fellesbetegnelse på alfa- eller non-hemolytiske streptokokker som S. bovis,
S. mutans,
S. salivarius,
S. sanguis,
S. mitis, mfl.
|
Svelg, tarm, skjede, urethra
|
Endokarditt
|
Penicillin (obs. relativt vanlig med nedsatt følsomhet for penicillin). Ved endokarditt kan det være aktuelt med kombinasjons-behandling med gentamicin
|
|
Treponema spp
|
Slimhinne
|
Andre arter enn T. pallidum og T. carateum regnes som apatogene
|
|
|
Treponema pallidum
|
Obligat human parasitt. Kan ikke dyrkes. Diagnose ved mørkefelt- mikroskopi av fuktig lesjon eller ved serologi
|
Venerisk form: syfilis. Endemisk form: yaws og pinta
|
Penicillin
|
|
Ureaplasma urealyticum
|
Koloniserer ofte slimhinner både i svelg og genitalia
|
Vanligvis apatogen, men assosiert med vaginal bakteriose. Kan gi urethritt, men neppe endometritt og salpingitt. Septikemi hos premature nyfødte? Infertilitet?
|
Makrolider og tetracykliner
|
|
Vibrio spp
|
Miljø, salt- og brakkvann
|
Se under den enkelte art
|
|
|
Vibrio alginolyticus
|
Miljø, særlig salt- og brakkvann. Vokser bare på medier med høyt saltinnhold
|
Ekstern otitt, sårinfeksjoner
|
Etter resistensmønster. Vanligvis følsom for aminoglykosider, kloramfenikol og kinoloner
|
|
Vibrio cholerae
|
Miljø, salt- og brakkvann
|
Kolera
|
Antibiotika sjelden indisert (obs. rehydrering)
|
|
Vibrio parahaemolyticus
|
Miljø, salt- og brakkvann
|
DiarÑ, ofte blodig
|
Antibiotika sjelden indisert (obs. rehydrering)
|
|
Vibrio vulnificus
|
Miljø, salt- og brakkvann
|
Sårinfeksjon, septikemi
|
3. generasjon cefalosporin
|
|
Viridans streptokokker, se Streptococcus viridans
|
|
|
|
|
Xanthomonas maltophilia
Se
Stenotrophomonas
|
|
|
|
|
Yersinia spp
(andre arter)
|
Miljø. Noen er fiskepatogene
|
Vanligvis apatogen kolonisering
|
|
|
Yersinia enterocolitica
|
Miljø (særlig vann)
|
Gastroenteritt, mesenterial lymfadenitt
|
Symptomatisk behandling. Antibiotika vanligvis ikke indisert
|
|
Yersinia pestis
|
Primær dyrepatogen. Smitter fra infiserte dyr til mennesker via lopper. Ved epidemi av lungepest også dråpesmitte
|
Pest. Karantenesykdom
|
Etter resistensmønster
|
|
Yersinia pseudotuberculosis
|
Gnagere, vilt og fugler
|
Gastroenteritt. Biokjemisk svært lik Y. pestis
|
Ev. behandling etter resistensmønster
|