Vil ha dedikerte stillinger 

Bjørg Eva Skogøy har ledet Føre Var-prosjektet om barn som pårørende i Helse Nord RHF. Nå er sluttrapporten levert.

Hun har i de tre siste årene drevet et prosjekt som nå har levert en sluttrapport. Samtidig gir hun også klare anbefalinger for videre oppfølging av dette arbeidet i landets nordligste regionale helseforetak.
– Jeg tror ikke vi kan få til dette arbeidet uten at det er egne stillinger for dette. Derfor foreslår vi at det opprettes i alle fall en stilling i hvert av de fire helseforetakene i Helse Nord RHF. Samtidig bør det være avsatt midler til en koordinator for hele RHF-et, mener Skogøy.

7,4 millioner kroner. Rapporten foreslår tiltak for tilsammen 7,4 millioner kroner. Dette er delt i fire resultatmål. For det første ønsker man å implementere lovendringen i de fire helseforetakene i Helse Nord. Så ønsker man å etablere et regionalt fagnettverk kalt Barn i Nord. Dernest ønsker man å etablere samhandlingsmodeller innad i spesialisthelsetjenesten og med kommunene. Til slutt vil man spre informasjon om barn som pårørende til helsepersonell, og i resten av befolkningen.
– Vi har levert inn denne rapporten nå i juni og satser på at dette kommer med i betraktningen når neste års budsjett settes opp. Barn som pårørende har vært et av satsningsområdene i Helse Nords handlingsplan for folkehelse. Dette arbeidet bør styrkes og videreføres i Helse Nords plan for folkehelse, mener Skogøy.

Stort omfang. 27.900 barn i Nord-Norge har foreldre med moderat til alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmisbruk, viser tall prosjektet har hentet ut fra Folkehelseinstituttets rapport (Torvik og Rognmo 2011). 12.800 av de 27.900 er definert som de alvorligste lidelsene.

Hele sluttrapporten finner du her.

Sluttrapporten kommer også med ti konkrete tiltak som anbefales i det videre arbeidet.
Disse ti er
1. Tiltak i svangerskap - og spedbarnstid
• BUP bør utvikle spisskompetanse på sped- og småbarns psykiske helse, tilby
veiledning, utredning og behandling, og bidra til helsefremmende og forebyggende
tiltak for barn 0-6 år. Minst 20 prosent av arbeidet bør øremerkes tiltak for barn 0-6 år.
• Fødeavdelingene bør styrke sin kompetanse for å fange opp familier med særlige
behov.
• God praksis bør spres systematisk.
2. Tiltak for å bedre foreldreferdigheter i familier med premature barn
• Prematuravdelingene bør tilby veiledningsprogram til foreldre.
• Erfaringene bør spres systematisk.
3. Tiltak for å identifisere barn som er pårørende, og tilby informasjon og støtte.
• Plan for kompetanseutvikling og veiledning av barneansvarlige og helsepersonell.
• Prosedyrer, kartleggingsverktøy og evalueringsverktøy må implementeres
• Erfaringer og god praksis bør spres systematisk.
4. Modellutvikling innad i helseforetakene,
- på tvers av de som arbeider med foreldre og de som arbeider med barn.
• Spesialisthelsetjenesten bør prøve ut modeller for forebyggende familiearbeid på tvers
av psykiatri/rus, somatikk, BUP og kvinnebarn- klinikker.
• Lovende tiltak bør evalueres og spres.
5. Modellutvikling i samarbeid med kommunene.
• Spesialisthelsetjenesten bør bidra med å utvikle samarbeidsmodeller med kommunene
for å utvikle ”Familiens hus”/ familiesenter.
6. Samarbeid om å spre kompetanse på helsefremmende - og forebyggende innsats.
• Ulike instanser og kompetansemiljøer i regionen bør utvikle et strategisk samarbeid.
7. Barn som pårørende bør inngå i folkehelsestrategien.
• Kunnskap om barn som pårørende bør spres i befolkningen.
8. Samarbeid med brukerne bør videreutvikles.
• Barn, ungdom og foreldres erfaringer bør brukes til å videreutvikle tilbudene.
9. Lærings og mestringsssentrene bør videreutvikle tiltak.
• Barn som pårørende bør inkluderes/ videreutvikles i pasient- og pårørende
opplæringen
10. Forskning på forebyggende tiltak
• Det bør forskes på implementering av lovendringen, utvikling av ”Beste Praksis” og
spredning av gode modeller.
• Det bør utvikles et nærmere samarbeid mellom universitetene og helseforetakene.