05.-06.04-2011 

 
Referat fra samling i BarnsBestes forskernettverk
5. – 6. april 2011
RBUP Øst og Sør – Nydalen, Oslo.
 

Tilstede:
Cathrine Grimsgaard, Frøydis Gullbrå, Kristin Haabrekke, Astrid Halsa, Frid Hansen, Marit Bergum Hansen, Bente Haugland, Anne Helgeland, Ellen Kallander, Ristin Kemi, Trine Klette, Elin Kufås, Camilla Lauritzen, Vibeke Moe, Siv Merethe Myhra, Toril Siqveland, Bjørg Eva Skogøy, Kristin Stavnes, Kerstin Söderström, Siri Søftestad, Kari Vik, Kristine Walhovd, Eli Marie Wiig, Kari Slinning, Anne Myhrene, Siri Gjesdahl, Marianne Trondsen, Gunder Christophersen

Informasjon om BarnsBeste og forskernettverket
Marianne Trondsen redegjorde for forskernettverkets arbeid og satsningsområder. Aktiviteten har vært stor i det første året. Svært mye er gjort. Foreløpig er det to undergrupper i nettverket: Antologigruppen og implementeringsgruppen. Begge disse gruppene har vært aktive siden siste samling i forskernettverket.
Vedlegg 1: Presentasjonen til Marianne Trondsen

Barnas hverdagsliv som pårørende
Hovedtema for første del av samlingen er «Barnas hverdagsliv som pårørende».

Heidi Haug Fjone ble dessverre syk og dermed ble foredraget ”Barn og unges forståelse av eget hverdagsliv, - når mor eller far sliter med psykisk lidelse” avlyst.  
 
Foredrag: «Den skjulte epidemi: Barndomsforgiftning»
Ved Anne Luise Kirkengen, dr, med/professor, Universitetet i Tromsø/NTNU og seniorforsker ved Senter for helsefremmende arbeid, Akershus universitetssykehus.
Kirkengen holdt en times foredrag over temaet «Om hvordan krenkede barn blir syke voksne». Her viste hun blant annet til boken «The impact of early life trauma on health and disease. The hidden epidemic.» utgitt av Cambrigde university press i 2010. Her er det samlet informasjon fra 80 fagpersoner som er ledende i sitt felt.
Hun viste også til fem autentiske historier fra sin egen praksis. I alle tilfellene var overgrep/negative opplevelser/påkjenninger som barn slått ut i sykdom som voksne. Hun brukte barn som pårørende i dobbel betydning. Det kan være barn som lider under mangel på omsorg og barn som lider under de voksnes lidelse.
Kirkengen viste også til ACE-studien. Dette er en internasjonal studie som begynte i 1993 og pågår ennå.  Totalt er 17.000 voksne spurt og det er kommet 63 publikasjoner. Her spør man etter vonde barndomserfaringer, noe som man ikke får lov til i Norge.
Er det sammenheng mellom traumatiske opplevelser i barndommen og sykdom i voksen alder – sykdom som høye stressfaktorer, forstyrrende sukkerstoff- og fettstoffskifte, benskjørhet, hjerte/karsykdommer, blodpropp, slag og muligens kreft, spurte hun. Kirkengen trakk sammenlikningen mellom det å ha en kronisk lungesykdom og det å gå med lighter i lomma.
Kirkengen viste også til DSM – 5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) som vil foreligge I mai 2013. Se www.dsm5.org.

Orientering om BarnsBestes aktiviteter, planer og prioriteringer fremover
ved Siri Gjesdahl, leder for BarnsBeste
Vedlegg 2: Siri Gjesdahls presentasjon

Nordisk nettverk
v/Astrid Halsa, Høgskolen i Lillehammer
Det har i nærmere ti år eksistert et nordiske nettverk for forskere og klinikere som jobber med barn av psykisk syke. Dette har fått navnet Nordic Forum og har hatt en årlig samling. Alle de fem nordiske landene har deltatt. I det siste har man forsøkt å strukturere forskerdelen av dette nettverket. Astrid Halsa og Gunder Christophersen deltok på samling i denne delen i Helsinki desember 2010.
BarnsBestes forskernettverk diskutert hvordan vi skal tilnærme oss dette nettverket. Det er viktig for oss å understreke at vi er et nettverk for forskere som jobber med barn som pårørende innen flere felter. BarnsBestes forskernettverk ser gjerne at det opprettes nordiske kontakter, men vi konsentrer oss om å bygge opp det nasjonale nettverket. Bjørg Eva Skogøy, Camilla Lauritzen og Frid Hansen påtar seg oppgaven med å tenke videre på hvordan det nordiske samarbeidet videre kan skje.
I ettertid har det nordiske nettverket bestemt seg for å legge ned den spesifikke forskerdelen. De jobber videre med en årlig samling for både forskere og klinikere. Navnet på nettverket foreslås endret til Nordic Forum – Children in Focus. Det er Randi Talseth i Voksne for barn som er norsk representant i styringsgruppa.

Foredrag: Forskningsmidler/søknadsutlysning 2011
ved Torbjørg Øyslebø, seniorrådgiver, Norges forskningsråd.
Øyslebø redegjorde for den vedtatte satsingen «Barn som pårørende» når det gjelder forskningsmidler. Etter løfter fra Helse- og omsorgsdepartementet lyses det ut totalt 25 millioner kroner gjeldende for femårsperioden 2011-2015. Søknadsfrist er 8. juni 2011 kl. 1300. For man ikke inn gode nok søknader i år, vil deler av midlene overføres til neste års utlysning. Det kan søkes om prosjekter fra 1 million til 2,5 millioner årlig i 3-4 år. Svar på søknadene blir gitt i november – desember 2011. Internasjonalt samarbeid og henvisninger teller positivt.
Stikkord for satsningen er fokus på identifisering av barna, hva hjelper, etablering av hjelpetilbud, kontinuitet i oppfølging av familiene og et barne- og familieperspektiv.
Øyslebø opplyste også at det er mulig å hente forskningsmidler fra andre sektorer/områder innen forskningsrådet. Blant annet kan barn som pårørende inngå i avdelingen for Psykisk helse.
Forskernettverket brukte noen minutter i etterkant av foredraget til å lufte deltakernes ulike planer om søknad. Noen tenker på å komme med i denne runden. Andre har fått sine forskningsprosjekter finansiert på andre måter. Flere av nettverkets deltakere planlegger og samarbeider om søknader i denne runden.
Vedlegg 3: Øyslebøs presentasjon

Foredrag: Barn av alkoholmisbrukere – betydningen av familiesamspill i lys av et utviklingspsykopatalogisk perspektiv
ved Bente Storm Mowatt Haugland, dr.psychol, RBUP Vest
Haugland startet med en historisk gjennomgang av rusforskningen og forebyggende rusarbeid med tanke på barn av rusmisbrukere. Allerede på 1700-tallet kunne man på kobbestikk fra London finne tegn som viste at man var observant på situasjonen til barna. På 1800-tallet var det begynnende forskning som tok utgangspunkt i nedarvede egenskaper fra foreldre. Fra 1950 til 1980 kom det enkelte artikler med teamet, blant annet boken «The forgotten children» (av Margaret R. Cork, 1969).
I følge Haugland ser man nå på ulike tilnærmingsmetoder og forståelser for temaet. Det er komplekse årsaksforhold og ikke nødvendigvis resultat av enkeltstående årsaker. I dag kan man slutte å lete etter en syndebukk. Samtidig fremholdt hun at det som opprinnelig skapte problemet ikke nødvendigvis var det som opprettholdt problemet. Det gjør at vi må være forsiktige i våre årsaksforklaringer og sammenhenger.
Haugland snakket også om miljømessige forhold i familien. Det må jobbes med konfliktløsninger i foreldre-barn konflikter. Her kommer også vold, mishandling og overgrep inn. Jobber man med rusmisbrukere, må man spørre om konflikter og vold i familien og omgangskrets, mener hun.
Vi må også være observante på neglisjering. Mange mødre klarer kun det praktiske, smøre skolemat, vaske klær, men klarer ikke å forholde seg til barnas følelser. Da blir barna gående alene med det.

 

Prosjektpresentasjoner:
«Barn som pårørende; implementering og evaluering av tiltaket Barneperspektivsamtalen for barn som har psykisk syke foreldre»
ved Camilla Lauritzen, stipendiat, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – RKBU Nord (tidligere RBUP Nord)
Det er i gang et forskningsprosjekt i Tromsø med tanke på hvordan endre praksis, adferdsendringer og hvordan gi den nye lovgivningen et innhold. De ønsker å se på hvordan Barneperspektiv-samtalen implementeres på Universitetssykehuset Nord-Norge. Man ønsker å etablere et samarbeid med relevante praksismiljøer. Utfordringen er å få inn barneperspektivet i voksenpsykiatrien.
Lauritzen fremhevet at man i Tromsø tidligere har vist gode resultater på implementeringsforskning – blant annet med tanke på «De utrolige årene» (Carolyn Webster-Stratton).
Forskningsprosjektet jobber med 22,5 kommuner i Nord-Norge og samarbeider også med Voksne for barn. Er brukerne og de ansatte fornøyd og hvordan evaluere, er sentrale spørsmål i forskningsprosjektet.
Målgruppen for undersøkelsen/forskningsprosjektet er ledere og ansatte innen helse, oppvekst, barnevern, NAV, politiske ledere i sektoren, klinikkledelse og ansatte som jobber med risikoutsatte barn, unge og deres familier.
Forskningen er finansiert ved midler direkte fra Helsedirektoratet.
Vedlegg 4: Lauritzens presentasjon

«Mellom barneperspektiv og barns mange perspektiver. Helsearbeidernes samtaler med barn som har psykisk syke foreldre»
ved Cathrine Grimsgaard, stipendiat, Teologisk Fakultet, UiO
Grimsgaard har tidligere skrevet en masteroppgave om helsearbeidernes samtale med foreldre med psykisk sykdom. Nå vil hun se mer på etiske betraktninger over bruk av barn i forskningen.
Problemstillingene i hennes doktorgrad er:
På hvilke måter kommer barns deltakelse til uttrykk i relasjoner mellom barn og helsearbeidere som deltar i samtalegrupper for barn som har psykisk syke foreldre og hvordan opplever helsearbeiderne og barna det som skjer i samtalegruppene?
Hun mener at man ofte frata barnets styring over eget liv. Man definerer saken for barnet slik at barnet blir en «ting». Grimsgaard ønsker en ny forståelse for medvirkning  - et relasjonelt perspektiv og romlig perspektiv på barns medvirkning.
Vedlegg 5: Grimsgaards presentasjon

«Vi ses på tirsdag! Erfaringer med gruppetilbud for foreldre og barn 0-12 år»
ved Bjørg Eva Skogøy, prosjektleder, Helse Nord/Nordlandssykehuset
Tirsdagstreffet er et lavterskeltilbud i samarbeid med familiesentrene i Bodø kommune. Her tar man utgangspunkt i foreldrenes behov. Aktivitetene er å lage mat, spise sammen, ha samtaler og dele erfaringer med foreldrerollen. Det siste har man sett et stort behov for. Det er også et spenningsfelt mellom aktiviteter og samtaler. Det er viktig å gjøre begge deler, fremholdt Skogøy.
Bare det å sitte sammen rundt middagsbordet er sosial kompetanse for mange.
Deltakerne var dårligere enn man på forhånd hadde forventet. Flere slet med psykiske vansker fra barn/tenårene eller fra sin første fødsel. Flere hadde også samlivsbrudd og dertil kompliserte relasjoner.
Mange foreldre uttrykte bekymring for barnas reaksjoner. Mange opplevde også at det var liten støtte fra andre foreldre og/eller familie og hadde lite nettverk. Det at foreldre har delt sine erfaringer kan ha redusert bruken av andre hjelpetjenester. Et viktig resultat av Tirsdagstreffet er mye større åpenhet om sine psykiske lidelser. Dette gjelder både overfor barna og lokalsamfunnet. Det har vært flere medieoppslag om Tirsdagstreffet.

«Barn av foreldre med rusproblemer og psykiske vansker – presentasjon av paraplyprosjekt med oppfølging av to kohorter barn og foreldre»
ved Vibecke Moe, dr. Psychol, RBUP Øst og Sør
Studien «Liten i Norge» er en populasjonsbasert studie. Man skal her følge foreldre og barn i 18 måneder. 1015 barn i ni områder – hentet fra alle helseregioner – er med.
Moe viste til Oslo-studien – en studie som har tatt for seg barn frem til 11-årsalder. Her var det signifikante gruppeforskjeller på alle utviklingsmål.
Resultatene viser at det er viktig med godt omsorgsmiljø. Gutter viser seg å være mest sårbare.
Studiene viser også at flere beholder omsorgen for barna nå enn begynnelsen av 90-tallet.
Det er planer om framtidige studier, blant annet vil man sammenlikne med tilsvarende forskning i Danmark.
Vedlegg 6: Moes presentasjon.

Forskernettverket – veien videre
Antologien:
Antologigruppa la fram sitt arbeid, hvor man nå er i sluttfasen av arbeidet. Det er skrevet ti kapitler. Alle kapitlene har gjennomgått en grundig vurdering av kolleger i antologigruppa. Det er også inngått et samarbeid og god dialog med Abstract forlag. Boklanseringen planlegges februar 2012.
Det ble også diskutert en antologi nummer to. Hva mener forlaget om det? Hvilke tema skal dette handle om. Forslag fra salen var blant annet vise frem gode fagutviklingseksempler.
Det bør opprettes en ny antologigruppe om man har planer om en antologi nummer to. Det er samtidig ønskelig å opprettholde kontinuiteten i arbeidet – med at noen som har vært med i redaksjonsgruppen for nummer en kan være med videre.

Internasjonalt satsing:
Hvilke arenaer skal man synliggjøre seg på internasjonalt, var et tema som ble tatt opp. Siri Gjesdahl og Kari Vik deltok med en stand under den 19.th European Congress of Psychiatry i Wien i mars 2011. Mangelen på fokuset barn som pårørende var påtakelig under denne store kongressen. BarnsBestes tanke er å få synliggjort temaet på en stor internasjonal konferanse årlig.
Utfordringen til nettverket er å konkretisere dette til neste samling.

Kronikker:
Forskernettverkets medlemmer oppfordres til å skrive kronikker om Barn som pårørende. Dette er kronikker både ment for fagtidskrifter og allmenne medier/aviser.

Politisk arbeid:
Det ble også diskutert om man skulle jobbe mer politisk. Hvordan skal man i så fall gjøre dette og hvem tar ansvaret for en politisk påvirkningsgruppe?

Generelt:
Nettverket er samstemte på at det å jobbe samme om et tema, det å ta på seg oppgaver sammen, er det som sammensveiser nettverket.
Neste samling: 15.-16.november 2011

Referent Gunder Christophersen, BarnsBeste

 

 


Publisert 09.11.2011 09:56 | Endret 29.11.2011 16:12 

 ‭(Skjult)‬ Handler om

2011©Sørlandet sykehus HF | Pb. 416, 4604 Kristiansand | Tlf: 03738 | Postmottak | Redaktør: Rune N. Jonassen
Besøksadresse: Eg, Kristiansand | Org.nr: 983 975 240