Astmautredning, Flekkefjord, SSF

Behandlingsprogram, Medisinsk

Astma kjennetegnes ved at det er en kronisk overømfintlighet eller betennelsestilstand i luftveiene. Dette fører til at luftveiene blir trangere. Symptomene varierer ofte mye hos en astmatiker; fra anfall med svært trange luftveier til helt normal pust. Symptomene kan gå over av seg selv eller ved behandling.

Innledning

Astma kan oppstå i barndommen eller i voksen alder.

Hva skjer i kroppen?

Luftveiene er dekket av slimhinne på innsiden. Når denne slimhinnen blir betent, hovner den opp og det dannes mer slim enn normalt.  Hevelsen og slimet tar opp plass i luftveiene slik at de blir trangere. Luftveiene er kledd med glatt muskulatur. Ved en betennelsesreaksjon har disse musklene en tendens til å trekke seg sammen. Da klemmes luftveiene sammen til trangere rør og det blir tyngre å puste.

Symptomer

Karakteristiske symptomer er tung pust, hoste, tetthet i brystet, pipelyder i brystet, slim som ofte er blankt.

Astmaanfall: Mange har perioder med tyngre pust for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner, i kald luft eller ved kontakt med stoffer som kan fremkalle allergi (allergener).


Årsak

Oftest vet vi ikke hvorfor en person får astma, men forskning tyder på at både arv og miljø spiller en rolle.

Hvis du er disponert for å få astma, kan følgende faktorer bidra til utviklingen:

  • Yrkesbetingende faktorer (metallarbeidere, sveisere, bønder, bakere og malere er særlig utsatt)
  • Tobakksrøyk (også passiv røyking)
  • Luftforurensning
  • Virusinfeksjoner

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Diagnose stilles ut i fra symptomer og resultat på pusteprøver eller såkalte provokasjonstester der pasienten utsettes for stimuli som kan fremprovosere symptomer på astma. 

PEF-måling

enkel pusteprøve til hjemmeregistrering eller på arbeidsplass. Kan følge variasjon i lungefunksjonen over tid. 

Vanlig røntgenbilde av lungene

bør tas ved nyoppståtte lungesymptomer med mistanke om astma. Man kan ikke se /stille astmadiagnose ved røntgenundersøkelsen, men røntgenbilder tas for å utelukke andre sykdommer som også kan gi lungesymptomer.

Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurdering og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.
Les mer om Lungefunksjonsmåling


EIA-test 

Undersøkelse for anstrengelsesutløst astma. På engelsk heter det Exercise-Induced Asthma (EIA). Testen viser om personen har astma som er relatert til fysisk aktivitet.

Testen foregå slik: Etter måling av høyde og vekt vil vi ta forskjellige pusteprøver for å kartlegge lungefunksjonen.  Du vil i tillegg få påmontert EKG elektroder på overkroppen slik at vi kan overvåke hjertet ditt mens du belastes.  Du vil deretter gå eller løpe på tredemølle på en viss hastighet i ca 6 minutter.  Du må regne med å blir sliten, men du bestemmer selv hvor hard belastning det skal være. Du vil få grundig forklaring på alle øvelser og en gjennomgang av viktigste resultatene i etterkant av undersøkelsen. Undersøkelsen tar ca 1 time.

2. Behandling

Målet med astmabehandling er alltid at pasienten skal 

  • være minst mulig plaget av astmasymptomer
  • ha lite svingninger i lungekapasitet 
  • ha ingen eller sjeldne forverringer 
  • ikke ha begrensninger i daglig aktivitet pga astma 
  • ha minimalt behov for anfallsmedisin (åpnermedisin)

Inhalasjonssteroider (kortison til inhalasjon)

Denne behandlingen demper betennelse i luftveiene, og har gjennom de 20 siste årene vært den viktigste behandlingen av astma. 

”Beta2-stimulerende” inhalasjonsmedisin 

løser opp kramper i musklene rundt luftveiene. Inhalasjonsmedisiner finnes både som forebyggende, som skal tas daglig, og som anfallsmedisin (åpnermedisin) som tas ved tetthet/astmaanfall eller før anstrengelser.  
Kortison i tablettform (”kortisonkur”): Ved anfallsvise forverringer kan det være riktig å ta i noen dager.

Kortison i tablettform

Ved svært alvorlig astma må enkelte pasienter gå fast på en liten dose kortison i tablettform. 
Singulair er en tablett som hos en del astmapasienter kan gi bedring av astmasymptomer. Man kan gjøre et behandlingsforsøk for så å slutte med tablettene etter 1-3 mnd dersom pasienten ikke blir bedre.


3. Oppfølging

Astma er en kronisk sykdom, men med riktig behandling kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager.  Hos noen kan astmaen forsvinne av seg selv. Forløpet av sykdommen bedres ved riktig medisinbruk, trening og å prøve å unngå faktorer som fører til forverring.


Det er viktig å vite hva som gir anfall eller tung pust, dette varierer mye fra astmatiker til astmatiker. Derfor er det av stor betydning at pasienten blir kjent med sine reaksjoner.  I tillegg bør hver astmatiker få utarbeidet en individuelt tilpasset egenmedisineringsplan i samarbeid med lege og lære å justere sin egen medisinering ut i fra symptomer. 

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontakt

Medisinsk avdeling, Flekkefjord
Besøkstider
mandag - søndag Kl. 14.00-15.00 og kl. 18.00-19.00
Telefon
90610600
E-post
Postadresse
Engvald Hansens vei 6, 4400 Flekkefjord
Engvald Hansens vei 6
Besøksadresse
Engvald Hansens vei 6(Google maps)
Engvald Hansens vei 6, 4400 Flekkefjord

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen på nett. Gå til MinJournal. Du vil deretter motta et nytt innkallingsbrev i posten.

Besøkstider

​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager.
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager.

Flekkefjord:
Kirurgisk avdeling:
Klokken 14.00-15.00
Medisinsk avdeling:
Klokken 14.00-15.00
Helg og helligdager: 18.00-19.00
Fødeavdeling:
17.00-19.00
Intensiv avdeling:
Ingen fast visittid

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager.
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helger.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må løse ut billett ved ankomst. Følg skilting og les anvisning på betalingsautomatene.
I enkelte perioder, f.eks ved mye snø, kan det være vanskelig å finne p-plass. Vi anbefaler derfor å være ute i god tid.

For el-biler gjelder følgende:
Arendal: Elbiler kan stå gratis på områder skiltet maks 1, 2 eller 3 timer. På andre områder må det betales avgift fra første time.
Kristiansand: Elbiler kan stå gratis i Direktørens hage.
Flekkefjord: Fritak for avgift.

Det er begrenset antall ladestasjoner på sykehuset. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende.

Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.

Gyldig HC-kort gir gratis parkering utenfor bom. I tillegg er det anviste HC-plasser i nærheten av
hovedinngangene. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.

På sykehuset er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning), kort eller mynt. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.

I Arendal og Kristiansand kan det lønne seg å gjøre en dagsbillett om til et 14-dagers kort. Dette gjøres i billettautomatene og koster kroner 200.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.