Atopisk eksem, Kristiansand

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomsavdelingen (BUA)

Atopisk eksem er den vanligste eksemformen hos barn og kan ramme opp til 20 prosent av barn i førskolealder. De fleste får symptomer på hudsykdommen før fylte to år, mange får plager allerede i spedbarnsalder. Mange blir kvitt plagene før de blir voksne.

Innledning

Hos enkelte blusser sykdommen opp igjen i tenårene. Enkelte vil ha eksemplager livet ut. Personer som har hatt atopisk eksem som barn er spesielt utsatte for å få håndeksem som voksne.

Atopisk eksem kjennetegnes av tørr hud som klør. Det finnes ingen tester for å stille diagnosen, men utslettets utbredelse og pasientens plager hjelper legen til å stille diagnosen. Kløe er oftest det største problemet. Barn med atopisk eksem er ofte urolige og sover dårlig om natten. Mild atopisk eksem kan behandles med fuktighetsbevarende kremer. Ved mer utbredte plager må det i tillegg brukes betennelsesdempende kremer og salver, vanligvis kortisonpreparater eller såkalte calcineurinhemmere. Allergi er ikke årsak til atopisk eksem, allergitesting er derfor ikke en del av utredningen. I enkelte tilfeller kan allergi forverre utslettet, legen avgjør om det er grunnlag for videre utredning.

Henvisning og vurdering

Milde former for atopisk eksem kan behandles av fastlegen. Ved mer utbredte plager, eller der behandlingen ikke har tilfredsstillende effekt, kan fastlegen henvise pasienten til hudlege. Ventetiden hos hudlege avhenger av hvor alvorlig tilstanden er. Barn og voksne med utbredt eksem og søvnforstyrrende plager kan få time innen få uker.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde opplysninger om: debut, varighet, utbredelse, evt. utredning og tidligere behandling, samt symptomer og påvirkning av livskvalitet. Konkrete mistanker om allergi bør også omtales.

1. Utredning

Ingen spesielle forberedelser nødvendig, men liste over brukte medisiner er ønskelig. Dersom det står i innkallingen at du er satt opp til allergiutredning, følger du instruksene som står i innkallingsbrevet.

2. Behandling

Hudlegen vil snakke med deg (evt. foreldre eller foresatte) og undersøke huden din nøye. Selv om det står i innkallingsbrevet at det kan være aktuelt med allergitesting, er det legen som etter vurdering av sykehistorien  som avgjør om allergitesting er aktuelt. Allergitester kan enten være en blodprøve, en såkalt prikktest i huden eller en lappetest på huden.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

    Medisinsk serviceklinikk, som tar blodprøvene, har åpent fra klokken 07.45-15.00.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve

Les mer om Prikktest (allergitest), Kristiansand

Prikktest (allergitest), Kristiansand

Prikktest er en allergitest som kan bidra til å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen kan vise om det blir en reaksjon i huden når det legges på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på, for eksempel egg, melk, bjørk og gress.

  1. Før

    • Ved prikktest skal du ikke ha brukt antihistaminer den siste uken før testen. Eksempler på slike medisiner kan være: Cetirizin, Aerius, Xyzal, Zyrtec, Phenamin og Loratadin.
    • Du skal ikke ha brukt kortison (mer enn 10 mg prednisolon) 24 timer før testen.
    • Du må være frisk undersøkelsesdagen, ikke ha forkjølelse, febertilstander eller lignende.
    • Unngå bruk av bodylotion på armene undersøkelsesdagen.
    • Hvis du bruker astmamedisiner, skal de brukes som vanlig, også på undersøkelsesdagen.

  2. Under

    Prikktesten utføres på underarmens innside. En dråpe av de aktuelle stoffene som du kan reagere på, legges med 1-2 cm mellomrom på huden. Etter at dråpene er på plass gjør vi et lite stikk gjennom hver dråpe og ned i huden. Dette er ikke vondt og det er sjelden at det sees blod, da stikket er kun gjennom hudens overflate.

    Dråpene fjernes med et papir, og etter 15 minutter kan vi lese av resultatene. Hvis du reagerer på noen av stoffene, vil det vises på huden din ved at det blir hvitaktig vable med litt rødhet rundt. Det kan også klø.

  3. Etter

    Eventuelle vabler, rødhet og kløe fra de forskjellige dråpene forsvinner oftest i løpet av 1-2 timer. Hvis det klør mye kan vi smøre på litt krem som demper dette.

Vær oppmerksom

I svært sjeldne tilfeller kan det oppstå alvorlig allergisk reaksjon på prikktest. Dette skjer i så fall under testen, og det blir håndtert av helsepersonell.

Gå til Prikktest (allergitest), Kristiansand


 

Les mer om Epikutantest ved allergi, Kristiansand

Hvor lang tid tar normalt behandlingen:

Hudlegen vil informere deg om videre behandling og skissere et langvarig behandlingsprogram som du skal følge hjemme. Dersom legen finner ut at det er behov for lysbehandling, må du vanligvis møte på poliklinikken for behandling tre eller flere ganger i uken i mange uker. Hver lysbehandling kan ta opp til 20-30 minutter.

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Hudsykdommers innflytelse på velvære, stigmatisering og kroppsbilde. Helse Stavanger

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Hudlegen vurderer om du skal følges videre av fastlegen, eller om det er behov for oppfølging på sykehuset. De fleste hudavdelinger har tilbud om eksemskole/eksemsamtale der pasient eller pårørende kan få mer informasjon om sykdommen, forebyggende tiltak og behandling.

Alle pasienter med atopisk eksem har behov for fuktighetskrem til daglig bruk. Hudlegen kan søke HELFO om bidrag til innkjøp av fuktighetsbevarende midler. Fastlege kan fornye søknaden. Du må selv oppbevare kvitteringene som sendes inn til HELFO halvårlig.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Barne- og ungdomsavdelingen (BUA), Kristiansand
Telefon
03738
Barne- og ungdomsmedisinsk ekspedisjon: 38 07 40 10 (08-15) Gjelder det endring av time på poliklinikken: 38 07 40 40 (telefontid kl 09-11 og 12.30-14) HABU: 38 07 43 95 (08-15)
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand
Egsveien 100, bygg 5
Besøksadresse
Egsveien 100, bygg 5(Google maps)
Egsveien 100, 4615 Kristiansand
Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.