Depresjon hos barn og unge, ABUP Kristiansand

Behandlingsprogram, ABUP

Depresjon hos barn og unge kjennetegnes av tristhet og/eller at barnet eller ungdommen er irritable det meste av dagen, nesten hver dag i minst 14 dager sammenhengende. Det er også vanlig at de mister interessen for aktiviteter de likte før.

Les mer om Depresjon hos barn og unge
Informasjon fra helsenorge.no

Depresjon hos barn og unge

Depresjon rammer også barn og unge. Heldigvis fins det behandling som kan hjelpe unge med depresjon til å få det bedre.

Barn og tenåringer kan bli deprimerte, men de skjuler ofte følelsene sine. Som forelder kan det være vanskelig å vite om barnet ditt er deprimert eller om det bare går gjennom en vanskelig periode.

I oppveksten er det naturlig med konflikter, kjærlighetssorg og surmuling. I perioder vil ungdommer trekke seg tilbake i forhold til foreldrene. Derfor kan det være vanskelig å vite om barnet ditt er deprimert eller om det bare går gjennom en vanskelig periode.

En depresjon som vedvarer kan bli verre hvis den ikke behandles. Varer tungsinnet i mange uker er det viktig å kontakte helsesøster eller fastlege. 

Ingen vet helt sikkert hva som forårsaker at noen barn og unge blir deprimerte, men depresjon hos barn blir ofte utløst av bestemte hendelser. Det kan være alt fra

  • dødsfall hos nære pårørende

  • brudd med venner

  • kronisk sykdom

  • mobbing eller bekymring knyttet til skolearbeid

En depresjon kan også skyldes arvelige faktorer (genetisk disposisjon). I ungdomstiden blir flere jenter enn gutter deprimerte.

Tegn på depresjon hos barn og unge

Følgende symptomer kan tyde på at barn/ungdom er deprimert:

  • Trist eller irritabelt det meste av dagen, eller nesten hver dag

  • Mistet interessen for aktiviteter barnet likte før

  • Vekttap og mindre matlyst

  • Sover for mye eller for lite

  • Er energiløs

  • Føler seg rastløs eller svak

  • Klandrer seg selv for ting som går galt

  • Føler seg verdiløs eller har skyldfølelse uten grunn

  • Mangler konsentrasjon eller har vanskeligheter med å ta avgjørelser

  • Dårligere karakterer på skolen

  • Tenker eller snakker mye om døden

Yngre barn kan ha fysiske symptomer uten noen åpenbar årsak, som hodepine, magesmerter eller vondt i armer eller ben.

Tenåringer kan begynne å drikke alkohol eller bruke narkotika for å lindre psykiske smerter. De har også høyere risiko for å skade seg selv. Noen kutter seg eller tenker på selvmord. Da er det viktig å søke profesjonell hjelp hos lege eller helsesøster.

Barn og unge trenger ikke å ha alle disse symptomene for å være deprimerte. Men dersom barnet ditt har de to første symptomene og minst to av de andre symptomene i minst to uker, kan hun eller han ha en depresjon.

Les mer om Depresjon hos barn og unge (helsenorge.no)

Innledning

Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Depresjon kan være mild, moderat eller alvorlig, og alvorlighetsgraden vurderes ut fra hvor mange av tegnene på depresjon som barnet eller ungdommen opplever, samt hvor mye tegnene på depresjon virker inn på deltakelse i hverdagslivet. 

Det kan være tegn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake fra kontakt med andre på skolen eller på fritiden, deltar mindre i aktiviteter eller gjøremål, og har lite energi.  

For å avgjøre hvor alvorlig dette er og planlegge behandlingen, er det viktig å kartlegge hvilke trekk som følger depresjonen. Hva som vektlegges mest avhenger av alderen. Søvnvansker, redusert eller økt matlyst, kroppslige plager (magesmerter, hodepine), og konsentrasjonsvansker er vanlige ledsagende trekk i alle aldersgrupper.

Henvisning og vurdering

Henvisningen vurderes av psykologspesialist eller barnepsykiater innen 10 virkedager fra den er mottatt på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Helsedirektoratet har laget en prioriteringsveileder i psykisk helsevern for barn og unge som gir BUP retningslinjer for ventetid. 

Milde depressive tilstander gir som regel ikke mulighet for hjelp i BUP, da det er tenkt at barn og ungdom med mild depresjon skal kunne få god hjelp i av helsetjenesten i sin kommune, for eksempel av fastlege, helsesøster, eller kommunepsykolog. 

Mistanke om moderat til alvorlig depresjon gir rett til hjelp i BUP, og det er opptil åtte uker ventetid fra henvisning mottas til et tilbud starter. 

De som kan henvise til BUP er lege, psykolog, og barnevernsleder. Helsesøster, PPT, eller barne- og familietjeneste er ofte med og henviser.

1. Utredning

Når du kommer til BUP for første gang starter vi alltid med en utredning, som vanligvis gjøres ferdig innen tre måneder fra oppstart. Utredningen består av ulike kartlegginger med barnet eller ungdommen og foreldre/foresatte. Informasjon samles som regel ved bruk av klinisk- og diagnostisk intervju, observasjon og spørreskjema. Det er viktig at opplysninger om tidlig utvikling, oppvekst og familieliv, samt hvordan barnet eller ungdommen fungerer i barnehage eller skole kommer frem. 

For å avklare alvorlighetsgraden i en eventuell depressiv tilstand vil man på BUP være opptatt av å kartlegge endringer i matlyst, søvnmønster og energinivå hos barnet eller ungdommen. Typiske spørsmål som vil bli stilt handler om regulering av følelser, overdreven skyldfølelse og opplevelse av verdiløshet, konsentrasjonsvansker, og vansker med å ta avgjørelser. 

Det vil også bli kartlagt om barnet eller ungdommen har vært utsatt for skremmende opplevelser som fortsatt plager dem. Hvilke styrker barnet eller ungdommen har eller som finnes i familien og nettverket rundt kartlegges også.  

Det er vanlig å kartlegge selvmordsrisiko hos eldre barn og ungdommer. BUP følger da anbefalinger fra Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (pdf).

Det vil bli vurdert om testing skal gjennomføres. Det vanligste er å gjøre evnetesting. Noen ganger foretas andre tester for å undersøke vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, språk, hukommelse, psykomotorisk utvikling, finmotorikk og andre ting. Behandling settes i gang så snart tilstanden er avklart. For depressive tilstander vil dette som regel ta langt kortere tid enn tre måneder.

2. Behandling

Behandlingen vil planlegges i samråd med barnet eller ungdommen og familien. Etter utredning er det vanligste å igangsette samtalebehandling individuelt, i gruppe eller sammen med familien. Foreldre- eller nettverksarbeid, samarbeid med barnehage eller skole, og i noen tilfeller medisinering, kan bli vurdert. 

Hvor ofte og hvor lenge man møtes til behandling vurderes i hvert tilfelle.  Målsetningen med behandlingen er å øke mestring og legge til rette for at barnet eller ungdommen igjen fungerer i barnehage eller skole, på fritid og hjemme.

3. Oppfølging

Etter avslutning av behandlingen hos BUP vil familien ofte holde kontakten med samarbeidende instanser på kommunalt nivå som barnehage eller skole, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre.

For barn eller ungdom med sammensatte vansker vil det ofte være etablert en ansvarsgruppe som følger opp og koordinerer tilbudet, også etter at BUP er ferdig med sin del av behandlingen. Et slikt tilbud kan gis for eksempel dersom barnet har betydelige lærevansker eller har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, i tillegg til depresjonen.

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Etter behandlingen bør foreldre eller foresatte være ekstra oppmerksomme dersom de opplever at barnet eller ungdommen brått endrer seg. I slike tilfeller bør man drøfte situasjonen med for eksempel lærer, helsesøster, eller andre i førstelinjetjenesten som kjenner familien. 

Fastlege, psykolog eller barnevernleder vil kunne vurdere om det bør sendes ny henvisning til BUP.

Kontakt

ABUP Avdeling for barn og unges psykiske helse
Telefon
03738
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand
Egsveien 100, bygg 19
Besøksadresse
Egsveien 100(Google maps)
Egsveien 100, 4615 Kristiansand
Telefon
38 17 74 00

Praktisk informasjon

Apotek

​​I sykehusapoteket i Kristiansand kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer.

Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like ved inngangen.
Åpent alle hverdager fra klokken 09.00-16.00.

Endring/avbestille time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen på nett. Gå til MinJournal.

Kapell/stillerom

​Av og til trenger vi et rom som er annerledes. Et pusterom for ettertanke, hvile og meditasjon.             

Sørlandet sykehus har tre slike rom tilgjengelig for deg og dine pårørende.

Rommene er åpne for alle uansett livssyn og tro.
I Arendal finner du sykehusets stillerom/kapell i kjelleretasjen i hovedbygget. I Kristiansand ligger det døgnåpne rommet i første etasje i hovedbygget, inngang nord. I Flekkefjord ligger kapellet ved parkeringsplassen til venstre for hovedinngangen.

Det er også mulighet for å holde minnestund i kapellet ved dødsfall. Dette ordnes ved at du tar kontakt med sykehusprestene.

Eg kirke i Kristiansand står åpen alle hverdager mellom klokken 08-18, for de som ønsker et rom for stillhet og refleksjon. Åpent fra 10-18 i helgen.

Kiosk og kafeteria

Kiosk
Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle.

Åpningstider:
Hverdager: 08.00-21.00
Lørdag: 09.30-20.00.
Søndag: 12.00-20.00.

I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.

Kafeteria
"Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.

Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må løse ut billett ved ankomst. Følg skilting og les anvisning på betalingsautomatene.

Røykfritt sykehus

Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

Servicetorget

​​Servicetorget i Kristiansand ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-21.00.
Lørdager, søndager og helligdager: 08.00-21.00.

Sykehusprestene

​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning.

Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 03738

Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?

Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.