Fedme hos voksne, Kristiansand

Behandlingsprogram, Fysikalsk medisin og forebygging

 

For å vurdere om din fedme er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av sykelig overvekt er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til fedmekirurgi.

Innledning

 

Sykelig overvekt er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Fedmeoperasjon betraktes som siste utvei ved sykelig overvekt. Det er viktig å være klar over at operasjon sjelden er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det viktigste er endringer i kosthold og fysisk aktivitet. 

Henvisning og vurdering

 

Henvisning fra fastlege vurderes etter nasjonale retningslinjer. De nasjonale kriteriene for vurdering med tanke på fedmeoperasjon er BMI  40 eller mer, eller BMI 35-39 med fedmerelatert tilleggssykdom. Eksempler på slike tilleggssykdommer kan være nattlig pustestans (søvnapné), høyt blodtrykk og diabetes type 2.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Kirurgisk behandling kan vurderes hvis man ikke kommer til mål med konservative tiltak, og følgende kriterier er oppfylt:  

BMI ≥ 40  

eller  

BMI 35 - 39 med fedmerelaterte sykdommer:  

  • Diabetes type 2
  • Hjerte-/karsykdom
  • Hypertensjon
  • PCOS
  • Søvnapné
  • Atrose i vektbærende ledd

Informasjon om BMI (KMI)

I henhold til nasjonale retningslinjer tilbys kirurgi til pasienter over 18 år.

Eksklusjonskriterier for kirurgi er alvorlige spiseforstyrrelser (anoreksi/bulimi), alkohol- og stoffmisbruk (skal ha vært rusfri i minst to år før kirurgi) og alvorlig psykisk sykdom.  

   

Følgende opplysninger bør inkluderes i henvisningen  

  • Høyde, vekt og BMI (obligatorisk)
  • Tidligere sykdommer, andre kroniske sykdommer, også psykiske, inkludert spiseforstyrrelser
  • Medikamentanamnese
  • Oppstart og utvikling av overvektsproblemene: Tidligere forsøk på vektreduksjon. Hvordan påvirker fedmen pasientens funksjonsstatus, sosiale situasjon og psykiske helse? Kartlegging av eventuelle komplikasjoner til fedmen.
  • Naturlige funksjoner: Søvnmønster, samt symptomer på søvnapné (snorking, pustestopp). Vekt under og etter graviditet.
  • Stimulantia: Røyk, snus, alkohol og andre rusmidler.
  • Pasientens forventninger og motivasjon: Hva ønsker pasienten å oppnå? I hvilken grad er pasienten motivert for behandling og oppfølging?

1. Utredning

 

Ved første konsultasjon møter du lege til en samtale. Her kartlegges din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten. Legen gjør så en klinisk undersøkelse, i tillegg tas det prøver av blod, urin og spytt.

De fleste vil så følges opp av sykepleier, ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller idrettspedagog. Her er formålet å kartlegge hva du spiser, din fysiske aktivitet og å gi råd om dette. Vi ønsker å bruke god tid på å gi deg grundig informasjon om fordeler, ulemper og bivirkninger av kirurgiske og ikke-kirurgiske behandlingsmetoder. Denne informasjonen kan du få enten i individuelle konsultasjoner eller i gruppemøter. Deretter legger vi opp ditt videre løp sammen med deg, der vi finner den behandlingsmetoden som passer deg best (samvalg).

Pasienter med psykiske plager som kan ha betydning for behandlingen vil bli henvist til psykolog.

2. Behandling

 

Livsstilsendring

Sykelig overvekt behandles med livsstilsbehandling (atferdsbehandling) med eller uten vektreduserende operasjon.

Du vil først gå gjennom atferdsbehandlingen der vi fokuserer på hvordan du kan endre din livsstil. Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner, vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer. Behandlingen kan bestå av gruppe- og individuell undervisning og inkluderer elementer av kognitiv atferdsterapi og motiverende samtaleteknikker.

Les mer om Fedmebehandling - livsstilsendring, Kristiansand

Fedmebehandling - livsstilsendring, Kristiansand

 

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.

 

 

Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi.  Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg som pasient til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.

  1. Før

     

    Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.

    Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.

    Les mer om Motiverende intervju
    Motiverende intervju

    MI brukes mye i behandling av ulike former for avhengighet, men kan også brukes ved andre endringsprosjekter. Man kan for eksempel bruke MI for å jobbe med endring av kosthold eller treningsvaner, eller for å styrke motivasjonen til å gjennomføre annen behandling.

    1. Før

      Det er ikke nødvendig med noen spesiell forberedelse. 

    2. Under

      Når mennesker vurderer å gjøre en viktig endring i livet sitt er det helt vanlig  å være ambivalent. Man har gjerne gode argumenter både for og mot den endringen man vurderer. Ved Motiverende intervju møtes du av en trygg og anerkjennende samtalepartner som sammen med deg kan utforske din situasjon og hvorfor en eventuell endring er viktig for deg. Over de siste tiårene har det vært forsket mye på MI, og resultatene viser at det er en god tilnærming til arbeid med ulike typer endring.  

      MI-samtaler kan foregå både ved avtaler på en poliklinikk og ved innleggelse i døgnbehandling. MI kan brukes både i individuelle pasientsamtaler og i par/familie-samtaler eller i gruppeterapi. MI kan også kombineres med andre former for samtaleterapi eller behandling.  

      MI kan gis i en enkeltstående samtale, eller det kan inngå som en del av oppfølgingen over tid.  

      På Helsedirektoratets nettsider finner du mer informasjon om hva Motiverende intervju (MI) er og hva det kan brukes til.

    3. Etter

    Gå til Motiverende intervju

     

  2. Under

     

    Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

    Konkrete mål

    Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.

    Selvmonitorering

    Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).

    Stimuluskontroll

    Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.

    Man bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg. 

     

    NB!

    Denne teksten under legges inn lokalt hos det enkelte foretak. Det må opprettes støtteartikler lokalt som henter innhold fra felles. Legg inn tilsvarende tekst som under i Gjennomføring del 2, ikke velg sett inn fra felles nasjonal tekst.

     

    Redusert kaloriinntak

    Å redusere kaloriinntaket er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år). God og varig vektreduksjon kan oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag eller et totalinntak på 1200-1800 kalorier per dag.

    Lavkaloridiett

    Fysisk aktivitet

    For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det kan for eksempel være å gå en rask 30 minutters tur hver ukedag uavhengig av vær.

    Fysisk aktivitet i fedmebehandling

  3. Etter

     

    Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

    Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon.  Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.

    Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.

Gå til Fedmebehandling - livsstilsendring, Kristiansand

Fedmeoperasjon

Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan få tilbud om fedmeoperasjon.

Det finnes i hovedsak to typer fedmeoperasjoner, gastric bypass (gastrisk bypass) og gastric sleeve (sleeve-gastrektomi), som begge har sine fordeler og ulemper som legen kan informere om. Vi trenger imidlertid mer kunnskap for å kunne si sikkert hvilken metode som passer best for den enkelte, og mange vil derfor bli spurt om de ønsker å være med i en forskningsstudie som kan avklare dette.

Pasienter som ikke deltar i studier vil bli tilbudt den operasjonsmetoden som vi sammen med pasienten vurderer er best egnet. Begge metodene gjør det enklere å gå ned i vekt fordi man blir fortere mett og mindre sulten etter operasjonen. 

Fedmeoperasjon frarådes for:

  • Personer med alvorlig psykisk sykdom eller aktivt rusmisbruk bør som regel ikke opereres

  • Fedmeoperasjon frarådes også dersom man enten ikke forstår, ikke ønsker eller ikke er i stand til å følge opp de retningslinjer som gjelder etter operasjon.

Les mer om Gastric bypass, Arendal

Gastric bypass, Arendal

Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir raskere mett og mindre sulten, ikke at man har koblet ut deler av tarmen.

Gastric bypass er en type fedmekirurgi der magesekken blir redusert med om lag 95 prosent og tarmene kobles om. 

Ved gastric bypass gjøres magesekken mindre ved at kirurgen lager en lomme (cirka 20 - 30 ml) av din opprinnelige magesekk og kobler denne til tynntarmen. Dette gjør at du får en tidlig og vedvarende metthetsfølelse. 

Den lille magesekken gjør at du må spise små og hyppige måltider, og at toleransen for fett og sukker reduseres. 
 
Det er viktig å være klar over at kirurgi alene sjelden eller aldri er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det viktigste er å endre levevaner, noe som blant annet innebærer endret kosthold og økt fysisk aktivitet.
 
Inngrepet fører til at de fleste går ned i vekt de første 12-18 månedene etter operasjonen.
 

En fedmeoperasjon alene kan ikke kurere fedme, men kan hjelpe personer med sykelig overvekt å gå ned i vekt og opprettholde vektreduksjonen over tid.

  1. Før

    Det er viktig å være godt forberedt før en fedmeoperasjon. Sykehuset tilbyr både individuell og gruppebasert veiledning.

    Individuell veiledning etter behov

    Alle som skal fedmeopereres vil etter behov få innkallelse til time hos en eller flere av behandlerne i vårt tverrfaglige team (lege, fysioterapeut, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog) både før og etter operasjonen.

    Polikliniske samtaler før operasjon

    Du vil kalles inn til en samtale hos lege før operasjonen. Det er viktig at du tar med skriftlig liste over alle medisiner du bruker, inkludert nøyaktige navn, styrke og doseringer. Enkelte pasienter må også gjennomgå ekstra undersøkelser som gastroskopi, røntgen eller hjerte- og lungeundersøkelse.

    Kvinner som er i fertil alder og er seksuelt aktive må ta en graviditetstest  før planlagt operasjon. Hvis man er gravid, må operasjonen utsettes.

    Vektnedgang før operasjonen

    De fleste som skal opereres må gjennomføre en lavkaloridiett (800-1200 kalorier per dag) de siste tre ukene før operasjonen. Dette vil gjøre det lettere å gjennomføre operasjonen med kikkehullskirurgi. Både mengde fett inne i buken og leverens størrelse vil reduseres i løpet av en lavkaloribehandling.

    Kosthold før operasjonen

    Det anbefales at du bruker tiden før operasjonen til å jobbe med spisemønster og matvarevalg.
    Her er noen av de utfordringene det er lurt å ta tak i:

    • Unngå småspising. Spis til regelmessige tider og bruk tid på måltidene – nyt maten!
    • Spis mat med høy proteinkvalitet: Rent kjøtt, fugl eller fisk, egg, belgfrukter (erter, bønner, linser) eller magre melkeprodukter.
    • Prøv å unngå å spise fordi du er lei deg, sint, deprimert eller kjeder deg.
    • Lavkaloridiett tre uker før operasjon:

    Fysisk aktivitet før operasjonen

    For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Vi anbefaler minimum 150 minutter med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan man halvere tiden. 

    Spisemønster

    For å få et vellykket resultat etter fedmeoperasjon er det avgjørende at du forandrer spisemønster og livsstil. Mentale og kroppslige forandringer må til, derfor er det viktig å forberede seg godt. Spisemønster eller spiseatferd handler om hvordan man spiser i løpet av dagen.

    Vi skiller mellom:
    a) følelsesregulert spising, der mat og drikke (eks. sjokolade, is, kaker, snacks) inntas for å dempe ubehagelige følelser som indre uro, angst eller tristhet,
    b) ukontrollert spising, hvor man inntar mat i ukontrollerte mengder eller har en tendens til impulsstyrt spising
    c) spisebegrensning, hvor man i større eller mindre grad prøver å begrense sitt inntak av mat

    En fedmeoperasjon kan gjøre det enklere å endre disse spisemønstrene, men det er viktig at du allerede før operasjonen er bevisst på hvilke spisemønstre som har preget deg og som har ført til vektøkning.

    I god tid før operasjonen kan du gradvis forsøke å øve deg på bedring av spisemønstre slik at overgangen til tiden etter operasjonen ikke blir for vanskelig.

    Enkelte som regulerer vanskelige følelser med mat før operasjonen, opplever nærmest en sorg over ikke å kunne trøste seg med sukker- og fettholdig mat etter operasjonen. Noen trenger derfor tett oppfølging både før og etter operasjonen for å lære seg andre måter å regulere vanskelige følelser på.

    Andre gode råd i forberedelsesfasen er:

    • Planlegg hvordan du skal gjennomføre forandringene
    • Spis regelmessig og langsomt, tygg maten godt og øv på små porsjonsstørrelser
    • Øk ditt aktivitetsnivå for å komme i bedre form
    • Unngå vektøkning i påvente av operasjonen
    • Røykeslutt

    Forventninger om vektreduksjon etter fedmeoperasjon

    Den gjennomsnittlige vektreduksjonen er 30 prosent etter gastric bypass, men det er store individuelle forskjeller. Noen går ned mer, andre mindre. Vekten vil i gjennomsnitt reduseres 1-2 kg per uke det første halvåret. 1-2 år etter operasjonen vil vekten stabilisere seg.

    Spise og drikke

    Du kan spise frem til kl. 20.00 og drikke frem til kl. 24.00 kvelden før operasjonen.

  2. Under

    Inngrepet gjøres som kikkhullskirurgi. Dette innebærer noen få, små snitt i bukveggen, hvor vi fører inn instrumenter og kamera.  Kirurgen lager en liten lomme i øvre del av magesekken ved å stifte sammen deler av magesekken. Den resterende magesekken lukkes og skilles fra lommen, men fjernes ikke.

    Kirurgen deler så tarmen i den første delen av tynntarmen og kobler denne sammen med den lille lommen.

    Den resterende magesekken, som går over i tolvfingertarmen og øvre del av tynntarmen, kobles sammen med tynntarmen slik at magesaftene fra magesekken kan blande seg med maten i tynntarmen.


    (Illustrasjon av Kari C. Toverud)

  3. Etter

    Etter inngrepet blir du lagt på en oppvåkningsavdeling. Her overvåker vi dine kroppsfunksjoner en stund før du får komme tilbake til sengeposten.
     
    Behovet for overvåkning, smertelindring og antall dager på sykehuset avhenger av om du er operert laparoskopisk (kikkehull) eller med åpen kirurgi. Normalt er man innlagt en til tre dager etter en laparoskopisk operasjon og tre til fem dager etter åpen operasjon.
    De første timene
    Du vil kunne drikke samme dag som du er operert. Likevel er det viktig at du i begynnelsen tar det forsiktig med et halvt glass væske av gangen og venter en stund til du drikker mer. Hvis du får smerte eller annet ubehag, skal du vente med å drikke mer. Hvis man får ubehag eller ikke klarer å drikke nok, får man intravenøs væske. Dagen etter operasjonen kan du drikke fritt.

    Aktivitet

    Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjoner. Allerede dagen etter operasjonen kan og bør du sitte oppe og gå i korridorene.

    Hjemreise fra sykehuset

    Hjemreisen fra sykehuset bør du ha planlagt på forhånd. Du er ikke i stand til å kjøre selv og det er en fordel om du blir hentet.

    Oppfølging etter overvektsoperasjon

    De fleste blir sykemeldt en periode etter fedmeoperasjon.

    Du må øve på den nye spiseatferden før du går tilbake til arbeid, skole eller studier. Dette for å gjøre deg godt forberedt på å håndtere ditt nye liv. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasienter oppleve at de har lite overskudd og fort blir slitne. Vi oppfordrer deg til å være fysisk aktiv allerede kort tid etter operasjonen.

    Oppfølging etter operasjonen skjer i samarbeid mellom sykehuset og fastlegen. De første årene blir du kalt inn til flere kontroller ved sykehuset. Du vil bli bedt om å ta blodprøver i forkant eller når du møter til timen. Avhengig av resultatene vil det kunne gjøres endringer på medisiner, tilskudd av vitaminer og mineraler. Fastlegen orienteres om resultatene fra disse.

    Plastikk-kirurgi

    Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

    Plastikk-kirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen. Behovet for plastikk-kirurgi bør vurderes av lege med erfaring innen feltet, og etter en grundig medisinsk vurdering tas den endelige avgjørelsen av kirurgen.

    Graviditet og prevensjon

    Vektreduksjon øker fruktbarheten, og mange overraskes over å bli gravid allerede etter å ha gått ned noen få kilo. Vi fraråder imidlertid kvinner å bli gravid de første 18 månedene etter operasjonen. Dette fordi næringstilførselen til fosteret kan bli utilstrekkelig. Anbefalingen er derfor sikker og trygg prevensjon i form av hormonspiral i denne perioden. Hormonspiralen bør være på plass allerede før oppstart av lavkaloridietten tre uker før operasjon, og beholdes i minst 18 måneder etter operasjon.

    De som blir gravide etter fedmeoperasjon må følges nøye opp for å kontrollere vektøkning, fosterets helse og forebygge komplikasjoner og mangler på viktige næringsstoffer. Det bør tas regelmessige blodprøver (hver tredje måned) av jern, folat, vitamin B12, kalsium og vitamin D.

    Tidlige komplikasjoner etter operasjon (de første ukene)

    Alvorlige komplikasjoner som blødning, infeksjon, skade på tarm, lekkasje fra tarm til bukhule, tarmslyng, blodpropp eller akutt hjerte- og karsykdom og lungesykdom forekommer hos inntil 5 prosent av de som opereres for overvekt. Magesår kan oppstå i restmagesekken. Du må derfor ta medisiner som forebygger magesår de første 4 ukene etter operasjonen.

    For å forebygge kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré anbefaler vi hyppige og små protein- og fiberrike måltider, å tygge maten godt, spise langsomt og å drikke rikelig mellom måltidene. Ofte tåles gjærbakst, pasta, ris, hele kjøttbiter, samt skall og hinner i frukt og grønnsaker dårlig den første tiden etter operasjonen.

    Vanlige plager etter operasjon

    De vanligste plagene etter operasjonen er kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré. Noen av disse plagene oppstår først og fremst dersom man har spist for mye eller for fort. Dette kan oppleves som at maten ”stopper opp”. Kalsiumtabletter og jerntabletter kan også gi bivirkninger og plager fra mage og tarm.

    Forstoppelse

    Det er normalt å ikke ha avføring daglig etter en overvektsoperasjon. Man spiser lite mat og dermed lite fiber. Avføring sjeldnere enn hver tredje dag regnes som forstoppelse.

    Forstoppelse kan forebygges ved å drikke rikelig med vann og være i aktivitet. Det kan også behandles på forskjellige måter:
    • Drikk Biola eller sviskesaft
    • Spis svisker som har ligget i vann over natten
    • Legg 1 ss knuste linfrø i ½ glass vann over natten. Spis alt sammen, gjerne med Biola til
    • Ved behov kan laktulose 15-30 ml daglig i 2-4 dager inntil normal avføring forsøkes

    Diaré

    Det er mange mulige årsaker til at diaré kan forekomme. Det kan blant annet skyldes intoleranse for melkesukker (laktose), fettintoleranse, eller at man ikke tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber like godt som før.
    Får man diaré bør man ikke drikke søt melk eller spise mat som er laget av søt melk f.eks. grøt, brunost og prim. Vær også ekstra varsom med fett i kosten.

    Senere komplikasjoner og plager etter inngrep

    Andre typiske plager etter fedmeoperasjon er at man fryser mer og mister hår. Dette kommer på grunn av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på ”mindre viktige” funksjoner i kroppen. Plagene kommer oftest i fasen med stor vektreduksjon og normaliserer seg som regel når vekten stabiliseres.

    Vitamin- og mineralmangler

    Pasienter med sykelig overvekt har ofte for lave vitaminnivåer i blodet allerede før fedmeoperasjonen. Det er fare for mangler på viktige vitaminer og mineraler etter operasjonen, spesielt vitamin B12, vitamin D, kalsium og jern. Derfor anbefaler vi pasientene å ta vitamin- og mineraltilskudd. Se egen liste som du får av legen.

    Gallestein

    Stor vektreduksjon øker risikoen for gallestein.

    Psykiske plager, spiseforstyrrelser og livskvalitet

    Psykiske plager og livskvalitet bedres som oftest etter fedmeoperasjon. Det er likevel viktig å være klar over at enkelte kan utvikle eller få tilbakefall av tidligere plager eller sykdommer. Pasienter med alvorlig psykisk sykdom trenger tett oppfølging fra både sykehus og fastlege.

    Dumping

    Også kalt ”tidlig dumping”, er vanlig etter gastric bypass og skyldes blant annet at sukkerholdige drikker og matvarer trekker væske inn i tynntarmen. Dette fører til symptomer som magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slapphet, hjertebank, kaldsvetting og svimmelhet. Disse symptomene oppstår som regel innen en halvtime etter måltidet.

    Dumping kan forebygges ved at man unngår raske karbohydrater (sukkerholdig mat og drikke og mat laget av hvitt mel), og ved hyppige og små protein- og fiberrike måltider. Det kan også være lurt å skille mat og drikke, for eksempel ved å unngå drikke i perioden fra en halv time før til en halv time etter måltidet. Dumpingplager avtar med tiden.

    Lavt blodsukker (hypoglykemi)

    Også kalt ”sen dumping”, er relativt vanlig etter gastric bypass og skyldes trolig at bukspyttkjertelen skiller ut for mye insulin etter et måltid. Lavt blodsukker kan oppstå en til tre timer etter matinntak og symptomene kan minne om dumping.

    Lavt blodsukker kan oftest forebygges ved at man spiser relativt små, hyppige og fiberrike måltider og ved å unngå raskt absorberbare karbohydrater (sukker og hvitt mel). Enkelte kan få store plager med lavt blodsukker og annen type behandling kan bli nødvendig.

    Indre brokk (tarmslyng)

    Dette er en alvorlig komplikasjon som kan oppstå både kort og lang tid etter gastric bypass. Tilstanden kjennetegnes ved akutt innsettende, og i enkelte tilfeller varierende, kraftige magesmerter. Tilstanden krever rask vurdering av lege (øyeblikkelig hjelp).

    Luftplager og luftsmerter

    Oppblåst mage, rumling og økt luftavgang er vanlig etter fedmeoperasjon. En av forklaringene på dette er at det nye spisemønsteret gjør at mange svelger mer luft enn de gjorde før operasjonen. Andre forklaringer på luftplager kan være at noe av maten du spiser ikke blir ordentlig brutt ned i mage og tynntarm. Noen opplever også at man ikke tåler  melkesukker (laktose) som før, og dette kan også føre til luftplager.

    Luftplager kan forebygges ved å spise og drikke langsomt, tygge maten godt, unngå kullsyreholdige drikker, tyggegummi og harde drops.

    Biola, Cultura og yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, men prøv deg frem. Luftplager kan også forebygges og lindres ved å spise mindre av det som gir deg plager, midlertidig reduksjon av fiberrik mat, spis langsomt og vær fysisk aktiv.

    Medisiner, vitaminer og mineraler etter operasjon

    For å forebygge magesår skal alle ta en medisin som hemmer syreproduksjonen i restmagesekken i fire uker etter inngrepet.

    Medisiner mot diabetes type 2

    De fleste pasientene med diabetes type 2 kan redusere dosen eller slutte med blodsukkersenkende medisiner (tabletter eller insulin). Det er viktig med hyppige egenmålinger av blodsukkeret og tett oppfølging de første ukene etter operasjonen.

    Medisiner mot høyt blodtrykk

    Mange pasienter med høyt blodtrykk kan etter operasjonen redusere eller slutte med blodtrykksmedisin, men en god del må fortsatt ha behandling. Det er derfor viktig med regelmessig blodtrykkskontroll hos fastlegen etter operasjonen og eventuelle dosejusteringer av medisiner ved behov.

    Vitaminer og mineraler

    Alle som er fedmeoperert kan utvikle mangel på viktige vitaminer og mineraler. For å forebygge mangler skal de som er operert ta følgende tilskudd som alle kan variere i dose avhengig av blodprøvesvar.

    • Multivitamin (komplett vitamin- og mineraltilskudd med jern og K-vitamin, eks. Nycoplus Multi) 2 tabletter daglig det første året etter operasjon, deretter 1-2 tabletter daglig.
    • Vitamin B12 i sprøyte, første gang 1 måned etter operasjon, deretter 1 mg hver 3. måned. 
    • Vitamin D- og kalsiumtilskudd (0,5 g kalsium og 10 μg vitamin D3) 1 tablett 2 ganger daglig eller 2 tabletter 1 gang daglig. 
    • Jern, 100 mg til kvinner som har menstruasjon 1 tablett 1 gang daglig.

    Tilskudd av kalsium og jern bør ikke tas samtidig fordi kalsium hemmer opptaket av jern i tarmen. Det bør gå minst to timer mellom inntak av kalsium- og jerntilskudd. I løpet av første uke etter operasjonen er de fleste i stand til å ta tilskuddene.

    Vitamin B12 dekkes på blå resept. De andre tilskuddene er på hvit resept eller reseptfrie. Det ytes bidrag til dekning av utgifter til Vitamin D og kalsiumtilskudd (Folketrygdloven § 5.22; 90 % refusjon av utgiftene til bandasje- og forbruksmateriell og reseptpliktige legemidler som overstiger 1600 kr per kalenderår). Man må da selv ta vare på kvitteringene og søke NAV om refusjon. Utgifter til multivitamin og jerntabletter dekkes ikke.

Vær oppmerksom

Det er mange komplikasjoner som kan oppstå etter fedmekirurgi, både på kort og på lang sikt. Tidlig etter operasjonen er blødninger, blodpropp, lekkasje fra gjenstående magesekk og infeksjoner det mest aktuelle. Faren for dødsfall i sammenheng med komplikasjoner er under 0,1 prosent.

Ikke nøl med å kontakte lege dersom du føler deg syk eller mistenker at ikke alt er som det skal være etter operasjonen.

Gå til Gastric bypass, Arendal


 

De fleste som skal opereres for overvekt må gjennomføre en lavkaloridiett (800-900 kcal/dag) de siste tre ukene før operasjonen.

Lavkaloridiett før fedmeoperasjon

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne.
Vi anbefaler minimum 150 minutter med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan man halvere tiden. 

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

3. Oppfølging

 

Etter at anbefalt behandling er gjennomført, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.

Plastikkirurgi

Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

Plastikkirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Enhet for fysikalsk medisin og forebygging
Besøkstider
mandag 08.00-15.00
fredag 08.00-15.00
Telefon
03738
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand
Bispegra 40
Besøksadresse
Bispegra 40(Google maps)
Bispegra 40, 4632 Kristiansand
mandag 38 14 93 00
fredag 38 14 93 00
E-post
Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.