Fedme - livsstilsendring hos barn og unge, Kristiansand

Fysikalsk medisin og forebygging

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.

Les mer om Overvekt og fedme
Informasjon fra helsenorge.no

Overvekt og fedme

Å gå ned i vekt er ikke lett. Du må gjøre kostendringer og være fysisk aktiv. Hvis du gjør disse endringene, vil du både føle deg og bli sunnere.

​​​Å være svært overvektig innebærer mer enn å veie bare noen få kilo for mye. Fedme gir økt risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjertesykdom og slitasjegikt.  Mange opplever også redusert livskvalitet. Når leger snakker om en "sunn" vekt, mener de en vekt som reduserer risikoen for å få alvorlige helseproblemer.

De fleste leger bruker kroppsmasseindeks (KMI, body mass index eller BMI) for å avgjøre om du har en sunn vekt for høyden din. KMI er et tall regnet ut fra høyden din i meter og vekt i kg (vekt i kg, delt på høyde ganger høyde i m). Hvis for eksempel en person som måler 1,70 m veier 90 kg, blir KMI=90/(1,70x1,70) = 31. Legene anser at du er svært overvektig dersom KMI er 30 eller høyere.

Du kan ha en følelse av at du ikke spiser mye, men du blir kun overvektig når du inntar mer kalorier enn kroppen din forbrenner. Dessverre behøver du bare å spise litt mer enn vanlig for å legge på deg. Hvis du spiser bare 100 ekstra kalorier (en og en halv kjeks) om dagen, vil du legge på deg 4 kilo i løpet av et år.

Plager i forbindelse med overvekten

Er du svært overvektig, har du for mye fett på kroppen. Mesteparten av fettet vil legge seg rundt midjen og brystkassen eller ved hoftene og rumpa. Hos overvektige menn har fettet en tendens til å legge seg rundt midjen. Kvinner har en tendens til å få større hofter.

Overvekt kan være ubehagelig og gi dårlig selvfølelse. Normal gange kan gjøre deg andpusten. Hvis du har mye fett rundt halsen og brystet, kan tyngden av fettet dessuten gjøre det vanskelig for luften å strømme lett inn og ut av lungene. Dette kan føre til mer overflatisk pust. Om natten kan man lettere bli plaget av snorking og tidvis pustestopp (søvnapné). Hvis du ikke får nok oksygen i blodet, kan det gjøre deg trett om dagen.

Overvekt gir en belastning på ledd og muskler. Du kan få vondt i ryggen, anklene og knærne. Har du folder av fett, er det risiko for å få hudinfeksjoner under dem. Huden under store bryster og rumpe kan bli sår.

Overvekt kan forstyrre hormonbalansen i kroppen, og noen kvinner får derfor uregelmessig menstruasjon eller mister den helt.

Les mer om Overvekt - hvordan gå ned i vekt (helsenorge.no)

Innledning

Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling.  Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg som pasient til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.

I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrer litt på sine matvaner og beveger seg litt mer.

Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.

Les mer om Motiverende intervju

Motiverende intervju

MI brukes mye i behandling av ulike former for avhengighet, men kan også brukes ved andre endringsprosjekter. Man kan for eksempel bruke MI for å jobbe med endring av kosthold eller treningsvaner, eller for å styrke motivasjonen til å gjennomføre annen behandling.

  1. Før

    Det er ikke nødvendig med noen spesiell forberedelse. 

  2. Under

    Når mennesker vurderer å gjøre en viktig endring i livet sitt er det helt vanlig  å være ambivalent. Man har gjerne gode argumenter både for og mot den endringen man vurderer. Ved Motiverende intervju møtes du av en trygg og anerkjennende samtalepartner som sammen med deg kan utforske din situasjon og hvorfor en eventuell endring er viktig for deg. Over de siste tiårene har det vært forsket mye på MI, og resultatene viser at det er en god tilnærming til arbeid med ulike typer endring.  

    MI-samtaler kan foregå både ved avtaler på en poliklinikk og ved innleggelse i døgnbehandling. MI kan brukes både i individuelle pasientsamtaler og i par/familie-samtaler eller i gruppeterapi. MI kan også kombineres med andre former for samtaleterapi eller behandling.  

    MI kan gis i en enkeltstående samtale, eller det kan inngå som en del av oppfølgingen over tid.  

    På Helsedirektoratets nettsider finner du mer informasjon om hva Motiverende intervju (MI) er og hva det kan brukes til.

  3. Etter

Gå til Motiverende intervju


2. Under

Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

Konkrete mål

Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.

Selvmonitorering

Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.
Man bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg. 

Redusert kaloriinntak

Fedme hos barn og unge reguleres også gjennom å redusere kaloriinntaket. For barn som fortsatt skal vokse er ofte målsettingen stabil vekt, mens for ungdom er målsettingen en reell vektreduksjon. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år). For barn og ungdom anbefaler vi å følge Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger. For ungdom som skal oppnå varig vektreduksjon kan det oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag eller et totalinntak på 1200-1800 kalorier per dag.

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det
anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og høy.

Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet.

Allsidig og variert aktivitet

Aktivitetene  bør være så allsidige som mulig for å sikre optimal utvikling. De bør påvirke fysiologiske trekk og kvaliteter som kondisjon, muskelstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mulighet til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheter. Inne og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet ved transport som å gå, sykle eller å bruke sparkesykkel er noen eksempler hvor barn og unge er aktive. Sørg for å legge til rette for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider.

På helsenorge.no finner du forslag til aktiviteter for barn og unge

Redusere sittestilling

Det er også viktig å forsøke å redusere tiden man sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn, unge, voksne og eldre om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.

Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både voksne og ungdom. Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en riktig løsning.

På helsenorge.no finner du mer informasjon hvordan barn og unge kan unngå sittestilling

Hvordan skal du komme i gang med fysisk aktivitet?

Det viktigste når du skal komme i gang med fysisk aktivitet er at du velger en aktivitet du liker. Da øker sjansen for at du trives og fortsetter å være fysisk aktiv.

Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Vi anbefaler at du gjør det du får til. Når vekten går ned er det viktig at du øker aktivitetsnivå i takt med hva kroppen tåler. Kanskje kan du nå drive med det du har hatt lyst til lenge? Trenger du hjelp til å komme i gang har mange kommuner opprettet frisklivssentraler.

Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs.

Snakk med fastlegen din om det finnes et slikt tilbud i din kommune eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i ditt nærmiljø av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.


3. Etter

Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon.  Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige. Spesielt for barn og ungdom er det nødvendig at vanene opprettholdes i hele familien.

Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.

Kontakt

Enhet for fysikalsk medisin og forebygging
Besøkstider
mandag 08.00-15.00
fredag 08.00-15.00
Telefon
03738
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand
Bispegra 40
Besøksadresse
Bispegra 40(Google maps)
Bispegra 40, 4632 Kristiansand
mandag 38 14 93 00
fredag 38 14 93 00
E-post
Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.