Fedme - livsstilsendring, Kristiansand

Fysikalsk medisin og forebygging, Kristiansand

 

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.

 

Les mer om Overvekt og fedme
Informasjon fra helsenorge.no

Overvekt og fedme

Å gå ned i vekt er ikke lett. Du må gjøre kostendringer og trimme mer. Hvis du gjør disse endringene, vil du både føle deg og bli sunnere.

​​​Å være svært overvektig innebærer mer enn å veie bare noen få kilo for mye. Fedme gir økt risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjertesykdom og slitasjegikt.  Mange opplever også redusert livskvalitet. Når leger snakker om en "sunn" vekt, mener de en vekt som reduserer risikoen for å få alvorlige helseproblemer.

De fleste leger bruker kroppsmasseindeks (KMI, body mass index eller BMI) for å avgjøre om du har en sunn vekt for høyden din. KMI er et tall regnet ut fra høyden din i meter og vekt i kg (vekt i kg, delt på høyde ganger høyde i m). Hvis for eksempel en person som måler 1,70 m veier 90 kg, blir KMI=90/(1,70x1,70) = 31. Legene anser at du er svært overvektig dersom KMI er 30 eller høyere.

Du kan ha en følelse av at du ikke spiser mye, men du blir kun overvektig når du inntar mer kalorier enn kroppen din forbrenner. Dessverre behøver du bare å spise litt mer enn vanlig for å legge på deg. Hvis du spiser bare 100 ekstra kalorier (en og en halv kjeks) om dagen, vil du legge på deg 4 kilo i løpet av et år.

Plager i forbindelse med overvekten

Er du svært overvektig, har du for mye fett på kroppen. Mesteparten av fettet vil legge seg rundt midjen og brystkassen eller ved hoftene og rumpa. Hos overvektige menn har fettet en tendens til å legge seg rundt midjen. Kvinner har en tendens til å få større hofter.

Overvekt kan være ubehagelig og gi dårlig selvfølelse. Normal gange kan gjøre deg andpusten. Hvis du har mye fett rundt halsen og brystet, kan tyngden av fettet dessuten gjøre det vanskelig for luften å strømme lett inn og ut av lungene. Dette kan føre til mer overflatisk pust. Om natten kan man lettere bli plaget av snorking og tidvis pustestopp (søvnapné). Hvis du ikke får nok oksygen i blodet, kan det gjøre deg trett om dagen.

Overvekt gir en belastning på ledd og muskler. Du kan få vondt i ryggen, anklene og knærne. Har du folder av fett, er det risiko for å få hudinfeksjoner under dem. Huden under store bryster og rumpe kan bli sår.

Overvekt kan forstyrre hormonbalansen i kroppen, og noen kvinner får derfor uregelmessig menstruasjon eller mister den helt.

Les mer om Overvekt og fedme (helsenorge.no)

Innledning

 

Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi.  Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg som pasient til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.

Henvisning og vurdering

 

1. Før

 

Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.

Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.

 

2. Under

 

Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

Konkrete mål

Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.

Selvmonitorering

Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.

Man bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg. 

 

NB!

Denne teksten under legges inn lokalt hos det enkelte foretak. Det må opprettes støtteartikler lokalt som henter innhold fra felles. Legg inn tilsvarende tekst som under i Gjennomføring del 2, ikke velg sett inn fra felles nasjonal tekst.

 

Redusert kaloriinntak

Å redusere kaloriinntaket er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år). God og varig vektreduksjon kan oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag eller et totalinntak på 1200-1800 kalorier per dag.

Lavkaloridiett

Fysisk aktivitet

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det kan for eksempel være å gå en rask 30 minutters tur hver ukedag uavhengig av vær.

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

3. Etter

 

Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon.  Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.

Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.

Vær oppmerksom

 

Kontakt

Fysikalsk medisin og forebygging, Kristiansand

Telefon
03738
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand

Sørlandet sykehus Kristiansand

Besøksadresse
Egsveien 100(Google maps)
Egsveien 100, 4615 Kristiansand
Telefon
03738

Pasientreiser

​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

Praktisk informasjon

Apotek

​​I sykehusapoteket i Kristiansand kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer.

Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like ved inngangen.
Åpent alle hverdager fra klokken 09.00-16.00.

Besøkstider

​Besøkstidene varierer ved de ulike avdelingene. Sjekk stedet du har fått time for nærmere informasjon.

Bibliotek

​De fleste sengepostene i Kristiansand har en mindre samling med bøker som pasienter og pårørende kan låne. Ta kontakt med din avdeling for nærmere informasjon og hjelp.

Endring/avbestille time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen på nett. Gå til MinJournal.

Er du syk og har barn?

​Når et familiemedlem rammes av alvorlig sykdom innebærer det ofte store endringer i livssituasjonen for hele familien. Da kan det dukke opp mange spørsmål og behov for tilrettelegging for både barn og voksne.

Barn som pårørende

Frisør

Vår frisør holder til i tredje etasje i sykehusets hovedbygg og er åpen for alle. Ved behov kan frisøren komme til avdelingen. Frisøren tilpasser også parykker. Telefon: 38 07 13 50. Se www.ledigtime.no for bestilling av time.

Kapell/stillerom

​Av og til trenger vi et rom som er annerledes. Et pusterom for ettertanke, hvile og meditasjon.             

Sørlandet sykehus har tre slike rom tilgjengelig for deg og dine pårørende.

Rommene er åpne for alle uansett livssyn og tro.
I Arendal finner du sykehusets stillerom/kapell i kjelleretasjen i hovedbygget. I Kristiansand ligger det døgnåpne rommet i første etasje i hovedbygget, inngang nord. I Flekkefjord ligger kapellet ved parkeringsplassen til venstre for hovedinngangen.

Det er også mulighet for å holde minnestund i kapellet ved dødsfall. Dette ordnes ved at du tar kontakt med sykehusprestene.

Eg kirke i Kristiansand står åpen alle hverdager mellom klokken 08-18, for de som ønsker et rom for stillhet og refleksjon. Åpent fra 10-18 i helgen.

Kiosk og kafeteria

Kiosk
Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle.

Åpningstider:
Hverdager: 08.00-21.00
Lørdag: 09.30-20.00.
Søndag: 12.00-20.00.

I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.

Kafeteria
"Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.

Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må løse ut billett ved ankomst. Følg skilting og les anvisning på betalingsautomatene.

Ved lange sykehusopphold kan du kjøpe et 14-dagers parkeringskort i betalingsautomaten. Kontakt servicetorget for nærmere informasjon.

Er du blodgiver har du rett til å parkere gratis på alle avgiftsbelagte parkeringsplasser på sykehusets område. Parkeringslappen tas med til blodbanken for registrering. Parkeringslappen er gyldig 30 minutter etter registrering.

Røykfritt sykehus

Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

Servicetorget

​​Servicetorget i Kristiansand ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-21.00.
Lørdager, søndager og helligdager: 08.00-21.00.

Sykehusprestene

​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning.

Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 03738

Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.

Tolk

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten.

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.