For tidlig fødte barn (prematur), Kristiansand

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomsavdelingen (BUA)

I Norge fødes ca. 5% av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig en gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.

Les mer om For tidlig fødsel
Informasjon fra helsenorge.no

For tidlig fødsel

Det er vanskelig for leger å forutse hvem som vil føde for tidlig. Ved for tidlig fødsel er det mye som kan gjøres for å hjelpe barnet.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig dvs. prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.​

Symptomer ved prematur fødsel

​Ved blødning fra skjeden, rier, nytilkomne smerter i ryggen eller dersom vannet går, tyder det på at fødselen er i gang. Hvis fødselen starter tidlig, trenger både mor og barn behandling på sykehus. Det er viktig å tilkalle hjelp med en gang.

Les mer om For tidlig fødsel (helsenorge.no)

Innledning

Barn som fødes for tidlig er ikke fullt utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp den første tiden. Graden av umodenhet, eller hvor mye for tidlig barnet er født, er svært avgjørende for det medisinske forløpet. De aller mest umodne barna kan trenge intensiv hjelp med livsviktige funksjoner (for eksempel pustemaskin og næring direkte i blodet) i lang tid etter fødsel, mens barn som fødes bare noen få uker før tiden kan trenge hjelp til å holde seg varme og ta til seg næring. For tidlig fødte barn må oftere få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn født til termin.

Henvisning og vurdering

1. Utredning

Komplikasjoner som skyldes for tidlig fødsel er hyppigst hos de mest umodne barna.  Nyfødtintensivavdelingen har rutiner for hvor hyppig ulike undersøkelser skal gjøres for å oppdage slike komplikasjoner. 

Alle barn født før uke 32 skal undersøkes av øyelege med tanke på en netthinnesykdom som kan ramme premature («retinopathy of prematurity»/ROP). Når ROP oppdages tidlig, kan den behandles slik at barnet får et normalt eller tilnærmet normalt syn.

Retinopati hos premature - ROP (Retinopathy of prematurity), Flekkefjord

Retinopati hos premature - ROP (Retinopathy of prematurity), Flekkefjord

Retina, eller netthinnen, er den lysfølsomme membranen som dekker innsiden av øyet vårt. Her ligger stavene og tappene som mottar bildet vi ser,  som igjen sender signalene via synsnervene til hjernen.

Blodårene i netthinnen begynner å vokse i 15. svangerskapsuke. Veksten i blodårene går parallelt med utviklingen av netthinnen og er ikke ferdig før ved termin. Det vil si at jo tidligere barnet er født, jo lenger vei har blodårene igjen å vokse. Hos premature barn kan veksten av karene først stoppe opp, for så å vokse for fort. Dette kan føre til blødninger og utvikling av arrvev som kan skade netthinnen og synet til barnet.

For å oppdage og behandle sykdommen, følger vi utviklingen av netthinnen hos barn født i 31. svangerskapsuke eller tidligere.

 

 

 


 

Les mer om for tidlig fødsel - se informasjon fra Helsenorge.no

 

1. Før

Øynene dryppes med dråper 1 time før undersøkelsen. Dråpene utvider pupillene slik at øyelegen kan se hele netthinnen.

2. Under

For å få sett hele netthinnen må man ofte "dytte" øyet litt. Barnet får bedøvende øyedråper på forhånd. Vi kan også ta et bilde med netthinnekamera.

Første øyeundersøkelse gjøres når barnet er noen uker gammelt. Videre undersøker vi øynene jevnlig frem til termin, eller lenger om det tar tid før blodårene er ferdig utviklet.

I de fleste tilfeller går sykdommen tilbake av seg selv, blodårene retter seg opp og strekker seg videre fremover i netthinnen.

Om blodårene vokser unormalt kan vi laserbehandle netthinnen for å dempe veksten av karene. Noen barn kan også ha nytte av veksthemmende medisin som sprøytes inn i øyet.

Selv med behandling vil sykdommen dessvere føre til blindhet hos noen av barna.

3. Etter

Resultatet av undersøkelsen noteres alltid i barnets journal, slik at pårørende kan få beskjed selv om de ikke er til stede.

Vi undersøker barn ved nyfødtavdelingen hver uke og svarer gjerne på spørsmål.

Vær oppmerksom

Det er de yngste og sykeste barna som har størst risiko for å utvikle alvorlig retinopati. Risikoen øker jo tidligere barnet er født.

Ca. 5% av barna som undersøkes trenger behandling. 1-2 barn blir blinde i Norge hvert år, selv om de får  behandling.

Sørlandet sykehus Flekkefjord

Besøksadresse
Engvald Hansens vei 6 (Google maps)
Engvald Hansens vei 6, 4400 Flekkefjord
Telefon
03738

 

Alle barn født før uke 32 blir undersøkt med ultralyd av hjernen. Dette er for å oppdage blødninger eller andre tegn til skader i hjernen. Vanligvis er dette skader vi ikke kan gjøre så mye med etter at de er oppstått, men det er viktig å vite om for at foreldre og helsepersonell skal kunne lage en god plan for videre oppfølging.

Ultralyd av hjernen hor for tidlig fødte barn


 

Ekkokardiografi, eller ultralyd av hjertet, gjøres hvis legen hører en bilyd ved lytting på hjertet, eller barnet har andre symptomer på at noe er galt med hjertet. Noen svært for tidlig fødte barn har det vi kaller en åpenstående ductus arteriosus, som må behandles med medisin eller, i sjeldne tilfeller, med operasjon.

Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom


 

Informasjon om åpenstående ductus
 

 

Tverrfaglig samarbeid mens barnet er innlagt

Nyfødtavdelingen samarbeider med mange faggrupper internt i sykehuset og med det kommunale hjelpeapparatet, som for eksempel fastlege og helsesøster.

Avdelingen har personale som er utdannet som ammeveiledere.

Veiledning og støtte

Foreldre/foresatte kan få tilbud om samtale med psykolog/ psykiater og sosionom.

Psykologen/psykiater gir for eksempel veiledning og støtte omkring mestring av situasjonen når man har fått et alvorlig sykt barn og om samspill med barnet.

Sosionomen kan gi råd og veiledning om rettigheter både for foreldrene og barnet. Som eksempel kan nevnes rettigheter omkring pleiepenger. Alle foreldre som får et for tidlig født barn som innlegges i nyfødtavdeling kan søke om pleiepenger i en avklaringsperiode på inntil 7 dager, eller så lenge barnet har en livstruende eller svært alvorlig sykdom.  Både mor og far kan ha rett til pleiepenger i denne perioden. Dette vedvarer så lenge barnet mottar livsviktig behandling i form av pustestøtte. Når barnet greier seg uten pustestøtte og er innlagt for å lære å spise selv, er det vanligvis bare barnets mor som har rett til pleiepenger.

Helsesøster og fastlege

Før utreise vil det bli opprettet kontakt med helsesøster. Helsesøster og fastlege mottar skriftlig informasjon om barnet. For barn som har behov for flere tjenester i kommunen kan det være aktuelt å innkalle til samarbeidsmøte med flere faggrupper fra kommunen, for eksempel fysioterapeut og fastlege.  Foreldre/foresatte må gi samtykke til slik kontakt.

2. Behandling

Familie-sentrert behandling

Når et nyfødt barn innlegges i nyfødtintensivavdeling, er det en hel familie som påvirkes. Nybakte foreldre kan bli kastet ut i en helt ukjent tilværelse som de ikke har fått tid til å forberede seg på. Noen foreldre har fått barn som er svært syke og kanskje har livstruende tilstander over lang tid. Vi som jobber på en slik avdeling ønsker at hele familien skal føle seg velkommen hos oss. Vi vet at alle nyfødte barn trenger å ha foreldrene sine hos seg, samme hvor små og syke de er. Det er gjennom samvær mellom foreldre og barn at grunnlaget for et godt liv skapes.
Det å bli kjent med et svært for tidlig født barn som er koblet til overvåkningsutstyr og forskjellig type utstyr kan være svært utfordrende, og foreldre trenger tid og støtte for å venne seg til en slik situasjon. Foreldre er velkomne på avdelingen hele døgnet, og vi ønsker at de er til stede og gradvis overtar en større del av omsorg og stell for barnet sitt. Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet. Foreldre skal ta del i alle viktige beslutninger som gjelder deres barn.

Barn som fødes før uke 35 

Barn som fødes før uke 35 innlegges vanligvis i nyfødtintensivavdeling isteden for å ligge på en vanlig barselavdeling. De må ha hyppige måltider (noen ganger via en sonde fra nesen/munnen ned i magesekken) og noen trenger hjelp av en varmemadrass til å holde seg varm.

Barn født i uke 32-34

Barn født i uke 32-34 kan vanligvis legges på mors bryst rett etter fødselen med noe ekstra overvåkning. Disse barna greier ikke å spise all maten selv, og må få morsmelk gjennom en sonde ned i magesekken. De trenger vanligvis en periode med medisin for å forebygge pustestopp. Noen trenger også pustestøtte med pustemaskin eller ekstra oksygen via et nesekateter.

Barn født i uke 28-31

Barn født i uke 28-31 vil ofte trenge pustestøtte, og alle trenger sonde for å få morsmelk. Mange vil også trenge  næring via et tynt kateter i en blodåre/vene den første tiden.

Barn født før uke 28

Barn født før uke 28 kalles «ekstremt premature» og vil nesten alltid trenge pustestøtte i form av pustemaskin. De trenger også intravenøs ernæring som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene. De mest umodne barna kan ha en lang periode med intensivbehandling, og dette skal skje på en avdeling med spesialkompetanse på behandling av ekstremt premature. Så snart barnet er medisinsk stabil vil det flyttes tilbake til sin hjemmeavdeling/lokalsykehus.

Lysbehandling av gulsott hos nyfødte, Flekkefjord

Lysbehandling av gulsott hos nyfødte, Flekkefjord

Mange nyfødte får gulsott. Hos de fleste forsvinner dette av seg selv i løpet av en til to uker.  Dersom det ikke går over, kan gulsott behandles enkelt og effektivt ved hjelp av lysbehandling.

Et nyfødt barn har mange røde blodceller (høy blodprosent) og når disse brytes ned dannes det bilirubin som et avfallsstoff. Samtidig er leveren til den nyfødte umoden og klarer ikke skille ut det ekstra bilirubinet kroppen produserer. Gulsott oppstår når det blir for mye bilirubin i barnets blod. Dette får huden, det hvite i øynene og innsiden av munnen til å se gule ut.

Gulsott opptrer vanligvis to til fire dager etter fødselen og forsvinner hos de fleste av seg selv i løpet av de neste to ukene. Unntaksvis kan konsentrasjonen av bilirubin i blodet bli så høy, at behandling er nødvendig.

Hvis gulsotten blir alvorlig, kan man merke at barnet blir slapt, søvnig, og kanskje ikke er så interessert i å spise. Hvis barnet er synlig gul i pannen, i det hvite på øynene og på hender blir det tatt en blodprøve for å finne ut om mengden bilirubin er så høy at den krever behandling.

Legeforeningen har laget en egen orientering til foreldre med barn som har fått gulsott. Den finner du her:

 

1. Før

På avdelingen blir det tatt blodprøve av den nyfødte som viser mengden bilirubin i barnets blod.

2. Under

Lysbehandling:

Barnet legges avkledd i sengen og får på myke briller for å beskytte øynene.
Et stativ med ledlyspanel som avgir blått lys plasseres ca. 20 centimeter over barnet. Lyset hjelper kroppen å bryte ned bilirubinet.
Vanligvis tar behandlingen 1-2 døgn. Der barnet ligger to –tre timer i lyset, så to-tre timers pause.

Fiberoptisk lysbehandling:

En annen form for lysbehandling kalles fiberoptisk lysbehandling.  Her blir barnet pakket inn i et teppe med fiberoptiske ledlys som påvirker bilirubinen i barnets blod på samme måte som ordinær lysbehandling.  Under fiberoptisk lysbehandling kan barnet få ligge på mor eller fars fang mens behandlingen pågår.

Utskiftingstransfusjon:

Dersom mengden bilirubin er svært høy og lysbehandling ikke senker nivået tilstrekkelig, kan utskiftning av barnets blod være nødvendig. Da bytter man ut noe av barnets blod med blod fra blodbanken. Hvis årsaken til gulsotten er at mor og barn har forskjellig blodgruppe, kan det også være nødvendig å gjøre en utskiftningstransfusjon, men slik behandling er i dag svært uvanlig

3. Etter

Dagen etter at lysbehandlingen er avsluttet, tas det ofte en kontroll av mengden bilirubin i barnets blod dagen etter at lysbehandlingen er avsluttet

Sørlandet sykehus Flekkefjord

Besøksadresse
Engvald Hansens vei 6 (Google maps)
Engvald Hansens vei 6, 4400 Flekkefjord
Telefon
03738


3. Oppfølging

Kontakt

Barne- og ungdomsavdelingen (BUA), Kristiansand

Telefon
03738
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand

Egsveien 100, bygg 5

Besøksadresse
Egsveien 100, bygg 5(Google maps)
Egsveien 100, 4615 Kristiansand

Praktisk informasjon

Apotek

​​I sykehusapoteket i Kristiansand kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer.

Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like ved inngangen.
Åpent alle hverdager fra klokken 09.00-16.00.

Besøkstider

​Besøkstidene varierer ved de ulike avdelingene. Sjekk stedet du har fått time for nærmere informasjon.

Endring/avbestille time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen på nett. Gå til MinJournal.

Frisør

Vår frisør holder til i tredje etasje i sykehusets hovedbygg og er åpen for alle. Ved behov kan frisøren komme til avdelingen. Frisøren tilpasser også parykker. Telefon: 38 07 13 50. Se www.ledigtime.no for bestilling av time.

Kapell/stillerom

​Av og til trenger vi et rom som er annerledes. Et pusterom for ettertanke, hvile og meditasjon.             

Sørlandet sykehus har tre slike rom tilgjengelig for deg og dine pårørende.

Rommene er åpne for alle uansett livssyn og tro.
I Arendal finner du sykehusets stillerom/kapell i kjelleretasjen i hovedbygget. I Kristiansand ligger det døgnåpne rommet i første etasje i hovedbygget, inngang nord. I Flekkefjord ligger kapellet ved parkeringsplassen til venstre for hovedinngangen.

Det er også mulighet for å holde minnestund i kapellet ved dødsfall. Dette ordnes ved at du tar kontakt med sykehusprestene.

Eg kirke i Kristiansand står åpen alle hverdager mellom klokken 08-18, for de som ønsker et rom for stillhet og refleksjon. Åpent fra 10-18 i helgen.

Kiosk og kafeteria

Kiosk
Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle.

Åpningstider:
Hverdager: 08.00-21.00
Lørdag: 09.30-20.00.
Søndag: 12.00-20.00.

I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.

Kafeteria
"Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.

Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må løse ut billett ved ankomst. Følg skilting og les anvisning på betalingsautomatene.

Røykfritt sykehus

Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

Servicetorget

​​Servicetorget i Kristiansand ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-21.00.
Lørdager, søndager og helligdager: 08.00-21.00.

Sykehusprestene

​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning.

Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 03738

Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.