Habilitering ved kommunikasjons- og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse, Arendal

Habu

Når et barn med funksjonsnedsettelse ikke utvikler språk og kommunikasjon slik det er forventet og det vekker bekymring hos foresatte, fastlegen eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer.
    Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og tlf.nr.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og tlf.nr. til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven Kap. 9 (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
    Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for løpende kontakt med habiliteringstjenesten).

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder


1. Før

Før du kommer til avtale om utredning i HABU bør du tenke gjennom, og gjerne notere, det du synes er aktuelt om barnets eller ungdommens utvikling og funksjon når det gjelder:

  • språk og uttrykksformer, slik som mimikk og gester
  • lek og samhandling med andre barn og voksne
  • bevegelse/motorikk og dagliglivets aktiviteter – som for eksempel spising
  • tidligere sykdommer

Barnets eller ungdommens hørsel bør være undersøkt av spesialist før utredning i HABU.

Det er ønskelig at to voksne følger til avtalen. Dersom det er andre enn foresatte som følger barnet eller ungdommen, må dette være personer som kjenner ham eller henne godt.

Dersom barnet eller ungdommen har hjelpemidler i jevnlig bruk så ta dem med til avtalen i HABU. Dette kan være hjelpemidler for forflytning, kommunikasjon eller annet.

2. Under

Når dere kommer til HABU, vil dere bli tatt imot og gitt informasjon om hva som skal skje og hvem dere vil møte. Som regel vil dere møte fagpersoner med ulik bakgrunn, for eksempel lege, psykolog, ergoterapeut, vernepleier og sosionom.

Utredningen kan være satt sammen av samtaler, tester, observasjoner og undersøkelser av barnet eller ungdommen.

I løpet av utredningen kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkelser ved andre avdelinger i sykehuset. HABU vil da sørge for en videre henvisning.

Les mer om Kommunikasjonstiltak, barn - alternative og supplerende, Arendal

Kommunikasjonstiltak, barn - alternative og supplerende, Arendal

En ASK utredning må være basert på en grunnutredning og vil forutsette videre oppfølging. ASK utredningen består av tre trinn:

  1. En grunnutredning som omfatter utredning av somatiske forhold, motorikk, kognisjon og miljøfaktorer.
  2. Basert på det som fremkommer etter grunnutredningen vil det bli undersøkt hvilke alternative kommunikasjonsformer som egner seg for barnet (manuelle tegn, grafiske symboler og / eller materielle tegn). Ved bruk av grafisk kommunikasjon utredes hvilke betjeningsmuligheter, oppsett og kompleksitet, og symbolsystem som egner seg for barnet. Det gis også råd om bruk og implementering i barnets hverdag.
  3. Barn språk og kommunikasjon er i kontinuerlig utvikling. Det vil derfor være behov for justeringer og videreutvikling av ASK‐ tiltakene, noe som forutsetter nye utredninger med jevne mellomrom.
 
  1. Før

    Det vil være viktig å ha tenkt gjennom barnets utvikling og milepæler i språk og taleutvikling før møtet med behandlingsteamet. Til undersøkelsen må barnets kommunikasjonshjelpemidler medbringes, sammen med kopi av fagrapporter fra tidligere undersøkelser. Barn som er avhengige av individuelt tilpasset arbeidsstol bør medbringe denne, om mulig.

    Dersom det er mottatt et kartleggingsskjema må dette returneres i god til før oppholdet.

  2. Under

    Barnet og foreldrene, eventuelt assistent/pedagog fra barnets barnehage/skole vil samarbeide med fagpersoner fra teamet. Barnet undersøkes tverrfaglig, gjennom samtaler med foresatte og fagpersoner som kjenner barnet, strukturerte observasjoner og testing. Det vil bli tatt hensyn til barnets døgnrytme, dagsform og allmenntilstand.

    ASK‐utredninger innebærer ikke smertefulle prosedyrer. Undersøkelsene vil ofte være barnevennlige i form av lek eller oppgaver som ligner på skoleaktiviteter.

    Undersøkelsene skjer både ved polikliniske konsultasjoner og innleggelser, eller opphold som dagpasient dersom man bor i nærhet til sykehuset. Varighet vil være en til to uker avhengig av problemstilling for utredningen.

    Kan bruk av ASK‐hjelpemidler bremse eller stoppe barnets utvikling av talespråk?

    Nei, tvert imot vet vi at erfaring med å kommunisere ved hjelp av ASK‐hjelpemidler fremmer såvel barnets språkforstålse som evne til å kommunisere generelt. Barn som har motoriske og nevrologiske forutsetninger for å utvikle tale, vil kunne komme raskere i gang med dette nå utviklingen stimuleres ved hjelp av ASK‐tiltak.


  3. Etter

    Det gis en tilbakemelding straks utredningen er gjennomført. Deretter utarbeides det skriftlige rapporter som sendes til hjemmet, henvisende instans og andre instanser som har behov for disse, i samråd og etter samtykke fra barnets foresatte/foreldre.

Gå til Kommunikasjonstiltak, barn - alternative og supplerende, Arendal


3. Etter

Foresatte vil få informasjon om resultatene fra utredningen. Barn og unge har også rett til tilpasset informasjon om egen helsetilstand.

Det er kommunen/bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det være behov for oppfølging fra HABU i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging vil bli vurdert i samråd med foresatte og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.

Det blir utarbeidet en rapport som oppsummerer utredningen. Dersom det er aktuelt med videre oppfølging i HABU, vil dette komme fram i rapporten. Rapporten blir sendt til dere som foresatte og til den som har henvist.

Kontakt

Habilitering for barn og unge (HABU), Arendal
Telefon
37075750
mandag - fredag 08.00-15.00
E-post
Postadresse
Postboks 783 Stoa, 4809 Arendal
Sørlandet sykehus Arendal
Besøksadresse
Sykehusveien 1(Google maps)
Sykehusveien 1, 4838 Arendal
Telefon
03738
E-post

Praktisk informasjon

Servicetorget

​Servicetorget i Arendal ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-21.00.
Lørdager, søndager og helligdager: 09.00-21.00.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.