Kols, Flekkefjord

Behandlingsprogram, Medisinsk

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.

Les mer om Kols
Informasjon fra helsenorge.no

Kols

Mellom 250 000 og 300 000 personer anslås å ha kols i Norge, men omkring halvparten er ikke klar over det selv.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​I løpet av det siste tiåret har kolssykdommen blitt kjent i allmennheten og fått et mye større fokus. Sykdommen kols har tre elementer:

  • Innsnevring av luftveiene​
  • Færre luftblærer (emfysem)
  • Økt mengde slim (bronkitt)

​Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.

Røyking er den vanligste årsaken til kols

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har seks ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt. Luftforurensing (eksponering for skadelige partikler/støv eller gasser) i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til kols. Sykdommen kan ikke kureres, men røykavvenning, trening og medikamentell behandling kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen.

Vi antar at kols vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Dette fordi de først begynte på røyke på 60-tallet og at man først nå ser konsekvensen i form av økende forekomst av kols og lungekreft.

Kols øker raskest i ver​​den

Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.​

Les mer om Kols (helsenorge.no)

Innledning

Behandlingsforløpet skal sikre god kvalitet og lik praksis på utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging hos deg med kols.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning. Henvisningen vurderes av overlege ved Lungemedisinsk avdeling. Når henvisningen er vurdert, får du innkalling til utredning.  Alvorlighetsgrad  av dine plager er avgjørende for når du får legetime.

1. Utredning

Diagnosen kols stilles ut i fra sykehistorie, symptomer og resultater av legeundersøkelser.

Diagnose kan bekreftes med følgende undersøkelser:

Spirometri


 

Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Blodprøve


 

EKG


 

Røntgen lunger (thorax)


 

Arteriell blodgass

Arteriell blodgass

Arteriell blodgass er en blodprøve som forteller mye om dine lungers funksjon og som viser balansen mellom oksygen og kulldioksyd i blodet ditt.

Vanligvis tas det blodprøver fra en vene, men denne blodprøven er litt spesiell i og med at vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest tar vi blodprøven fra pulsåren som ligger i håndleddet.

1. Før

Arteriell blodgass krever ingen forberedelser.

2. Under

For at legen skal treffe pulsåren din med nålen, kjenner han med to fingre på undersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene. Nålen stikkes inn i pulsåren og sprøyten fylles med blod.

Når ønsket mengde blod er fylt opp, fjernes nålen og du vil få en kompresjonstape på stikkstedet.

3. Etter

For å stoppe blødningen blir det satt på en kompresjonstape over stikkstedet etter behandlingen.

I enkelte tilfeller er det behov for at lege / sykepleier holder kompresjon over stikkstedet en stund hvis det ikke slutter å blø. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Vær oppmerksom

Det er sjelden risikoforhold og komplikasjoner ved denne undersøkelsen, men blødninger kan forekomme. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Arteriell blodgass


 

Gangtest


 

2. Behandling

Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer. 

Ved stabil kols følges du opp av fastlegen din 1 - 2 ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Du vil få medikamentell behandling bestående av luftveisutvidende- og betennelsesdempende medisiner.

Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). En forverring er en økning av tungpusthet, hoste og oppspytt, med eller uten farge, og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer. Behandling må da startes straks. De fleste pasienter kan få behandling under oppfølgelse av sin fastlege.  Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig.

  • Medikamentell behandling består som regel av medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon.
  • Surstoff/oksygen behandling og/eller pustestøtte kan gis ved tegn på lungesvikt.

3. Oppfølging

Pasienter som har vært innlagt på sykehuset på grunn av kolsforverring, bør få kontroll hos fastlege innen 2 - 4 uker etter utskrivelse. Ved stabil kols følges pasienten opp av sin fastlege en til to ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Noen av pasientene følges opp av lege ved poliklinikk eller privat spesialist.

Lungerehabilitering kan også være aktuellt for enkelte. Lungerehabilitering omfatter trening, opplæring til egenmestring av sykdom og rådgivning. Flere yrkesgrupper er involvert, som feks. lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut mm. Det blir laget et program tilpasset hver enkelt deltaker/pasient. Både fastlege og lungespesialist kan henvise til lungerehabilitering, forutsatt at pasienten er utredet og optimalt behandlet med medisiner.

Kontakt

Medisinsk avdeling, Flekkefjord

Telefon
03738
E-post
Postadresse
Engvald Hansens vei 6, 4400 Flekkefjord

Sørlandet sykehus Flekkefjord

Besøksadresse
Engvald Hansens vei 6(Google maps)
Engvald Hansens vei 6, 4400 Flekkefjord
Telefon
03738

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstidene varierer ved de ulike avdelingene. Sjekk stedet du har fått time for nærmere informasjon.

Endring/avbestille time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen på nett. Gå til MinJournal.

Er du syk og har barn?

​Når et familiemedlem rammes av alvorlig sykdom innebærer det ofte store endringer i livssituasjonen for hele familien. Da kan det dukke opp mange spørsmål og behov for tilrettelegging for både barn og voksne.

Barn som pårørende

Kapell/stillerom

​Av og til trenger vi et rom som er annerledes. Et pusterom for ettertanke, hvile og meditasjon.             

Sørlandet sykehus har tre slike rom tilgjengelig for deg og dine pårørende.

Rommene er åpne for alle uansett livssyn og tro.
I Arendal finner du sykehusets stillerom/kapell i kjelleretasjen i hovedbygget. I Kristiansand ligger det døgnåpne rommet i første etasje i hovedbygget, inngang nord. I Flekkefjord ligger kapellet ved parkeringsplassen til venstre for hovedinngangen.

Det er også mulighet for å holde minnestund i kapellet ved dødsfall. Dette ordnes ved at du tar kontakt med sykehusprestene.

Eg kirke i Kristiansand står åpen alle hverdager mellom klokken 08-18, for de som ønsker et rom for stillhet og refleksjon. Åpent fra 10-18 i helgen.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må løse ut billett ved ankomst. Følg skilting og les anvisning på betalingsautomatene.

Ved lange sykehusopphold kan du kjøpe et 14-dagers parkeringskort i betalingsautomaten. Kontakt servicetorget for nærmere informasjon.

Er du blodgiver har du rett til å parkere gratis på alle avgiftsbelagte parkeringsplasser på sykehusets område. Parkeringslappen tas med til blodbanken for registrering. Parkeringslappen er gyldig 30 minutter etter registrering.

Røykfritt sykehus

Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

Servicetorget

​​Servicetorget i Flekkefjord ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset. Servicetorget hjelper også besøkende til riktig avdeling.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-16.00.
Lørdager, søndager og helligdager: Henvend deg i avdelingen.

Sykehusprestene

​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning.

Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 03738

Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.

Tolk

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten.

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.