Lungekreft, Flekkefjord

Behandlingsprogram, Medisinsk poliklinikk

 

Det finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Kreftcellenes utseende og hvor i lungen de oppstår, bestemmer type lungekreft. De to typene behandles ulikt.

Les mer om Lungekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Lungekreft

Det skilles hovedsakelig mellom to typer lungekreft, småcellet og ikke-småcellet. Ikke- småcellet har i tillegg flere undergrupper.

Symptomer på lungekreft

Symptomene på lungekreft varierer fra person til person og er avhengig av svulstens beliggenhet og størrelse.

De mest vanlige symptomene er:

  • ​hoste
  • kortpustethet
  • blod i spyttet
  • gjentagende luftveisinfeksjoner
  • smerter i brystet
  • smerter mellom skulderblader

Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste og for denne gruppen skal man være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Man skal også merke seg nyoppstått hoste som vedvarer over 2-3 uker og som ikke relateres til forkjølelse.

Kortpustethet er et vanlig symptom ved lungekreft. Opptil 60 prosent av pasientene har pustevansker samtidig med hoste og pipelyder ved pusting.

Blod i spyttet kan man få dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til dette.

Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.

Smerter i brystet på grunn av at lungevevet er tomt for luft og har falt sammen kan også være et tidlig symptom. Dette kan i tillegg føre til infeksjoner og kan gi smerter.

Smerter mellom skulderbladene er rapportert hos flere pasienter. Smertene er relatert til muskelsmerter og noen pasienter oppsøker fysioterapeut for plagene sine. Den fysikalske behandlingen gir imidlertid ikke ønsket resultat.

Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.

Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man tar røntgenbilde av lungene, i forbindelse med en antatt lungebetennelse.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

Les mer om Lungekreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

 

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

 

I tillegg bør henvisningen inneholde:

  • Tydelig henvisningsgrunn som mistanke om eller nyoppdaget lungekreft
  • Kort om tidligere sykdommer, yrkesanamnese, røykeanamnese
  • Symptomstart og når pasienten oppsøkte fastlege første gang grunnet det aktuelle
  • Aktuelle funn
  • Aktuelle røntgenundersøkelser, evt. tidligere røntgenundersøkelser, opplysninger om røntgenundersøkelser som er tatt andre steder er overført til sykehuset pasienten henvises til
  • Oppdatert medikamentliste med indikasjon for medikamenter som øker blødningsrisikoen.
  • Informasjon om pasienten er blitt anbefalt å seponere medikamenter i forbindelse med utredning. Medikament- og røntgenkontrastallergi
  • Høyde og vekt. Evt. vektutvikling
  • Hva er pasienten informert om
  • Evt. aktuelle og tidligere lungefunksjonsundersøkelser
  • Andre opplysninger av betydning, som viktig info om sosiomedisinske forhold
  • Pasientens telefonnumre

    Diagnoseveileder lungekreft

    Henvisningen sendes elektronisk til fastleger:
    Sørlandet sykehus HF, Indremedisin Arendal
    Sørlandet sykehus HF, Indremedisin Flekkefjord
    Sørlandet sykehus HF, Indremedisin Kristiansand

    Internt Sørlandet sykehus
    Avhengig av pasientens bosted, pasientens ønske og hva som er hensiktsmessig grunnet pasientens tilstand.

    Postboks Med. avd. SSA
    Postboks Med. avd. SSF
    Postboks Med. avd. SSK

    Ved brevpost sendes henvisningen til:

    Sørlandet sykehus HF
    Lungeseksjonen
    Sykehusveien 1
    4838 Arendal

    Sørlandet sykehus HF
    Med. avd.
    Engvald Hansensvei 6
    4400 Flekkefjord

    Sørlandet sykehus HF
    Lungeseksjonen
    Postboks 416
    4604 Kristiansand

Henvisende lege kan gjerne ringe utredende enhet for å unngå unødvendig forsinkelse. Lungelege kan nås på:
SSA: 37 01 46 42
SSF: 38 32 72 45
SSK: 38 07 33 00


1. Utredning

 

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil det ofte bli gjort en undersøkelse ved hjelp av en bevegelig slange med kamera festet i tuppen som føres ned gjennom luftrøret, såkalt bronkoskopi. Da tar vi også celleprøver for å stille diagnosen. Det kan også være aktuelt med andre undersøkelser.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet

Velg lungekreft i oversikten.

Les mer om Røntgen lunger (thorax)
Les mer om CT
Les mer om Bronkoskopi
Les mer om Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS), Kristiansand

Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS), Kristiansand

EBUS er en bronkoskopisk ultralydundersøkelse hvor det kan tas celleprøve fra lymfeknuter utenfor luftveiene.

Ved EBUS-undersøkelse ser man ned i luftrøret med et instrument som heter skop. Ved hjelp av et ultralydhode kan vi se gjennom veggen på luftrøret og identifisere forstørrede lymfeknuter. Slik kan vi se inn på lymfeknuten og ta prøver av den gjennom veggen på luftrøret.

  1. Før

    Hvis du bruker blodfortynnende legemidler må du opplyse sykehuset om dette. Du vil da få informasjon om hva du skal gjøre i forkant av undersøkelsen. Slike legemidler skal du vanligvis la være å ta i noen dager før undersøkelsen, for å unngå blødning. Husk å ta med deg oppdatert medisinliste til sykehuset. 

    Du skal også ta en blodprøve før undersøkelsen. 

    Det er viktig at du ikke spiser, drikker, røyker eller snuser fra midnatt dagen før undersøkelsen. Hvis du tar medisiner fast utenom blodfortynnende legemidler kan du ta disse med litt vann når du står opp om morgenen. 

    Før selve undersøkelsen starter får du beroligende medikamenter som gjør deg litt søvnig og som demper hosterefleksen.

  2. Under

    Når du kommer til avdelingen vil du bli tatt imot av en pleier og få en samtale med lege. Du blir fulgt til undersøkelsesrommet, og en nål (kanyle) vil bli satt i en blodåre i armen for å kunne gi deg væske eller medisiner.


    De som skal utføre undersøkelsen vil gjøre videre forberedelser med deg. Selve undersøkelsen varer omtrent en time og foregår ved at du ligger på en benk.

  3. Etter

    Etter ultralydundersøkelsen skal du faste i to timer. Du vil kunne bli utskrevet samme dag. 

    Prøvesvaret får du over telefon, i et brev, via fastlegen din, eller på sykehuset.

Vær oppmerksom

Du vil kunne hoste opp litt blod etter undersøkelsen, men dette vil avta. Du kan også oppleve å få feber. Hvis feberen vedvarer må du ta kontakt med lege. 

Du må vente åtte timer før du kjører bil.

Gå til Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS), Kristiansand

Hensikten med en utredning er, i tillegg til å bekrefte eller avkrefte om du har lungekreft:

  • å lokalisere svulsten
  • anslå svulstens størrelse
  • hvilken type svulst
  • om svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen og om svulsten kan fjernes ved operasjon.


Det blir også vurdert om du er i form til å gjennomgå planlagt behandling.

Aktivitet etter undersøkelse

Etter første undersøkelse skal du innta normal aktivitet, og du kan være i arbeid.

Sykemelding

Det er vanligvis ikke behov for sykmelding i etterkant av undersøkelse av lungene.

Resultat av utredning og videre plan

Noen dager etter undersøkelse av lungene vil du få en ny time ved lungeavdelingen for informasjon om diagnose og behandling. Du vil bli oppfordret til å ta med deg pårørende til dette møtet. I mellomtiden har legene  hatt en tverrfaglig vurdering av tilstanden din og kommet fram til en behandlingsanbefaling.

 



Ved behov for PET-CT blir du undersøkt ved Oslo universitetssykehus.

2. Behandling

 

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Lungekreft behandles med operasjon, strålebehandling eller cellegift, enten alene eller i ulike kombinasjoner.

Det er tre hovedtyper behandling mot lungekreft. Operasjon, cellegiftbehandling og strålebehandling. Du vil få utfyllende informasjon om behandlingen som du skal igjennom, hvilke forberedelser som kreves og tiden etterpå.

Du har anledning til å ta med deg pårørende når du får informasjonen.

Les mer om Cellegiftbehandling, Kristiansand

Cellegiftbehandling, Kristiansand

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

    Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


    Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
    Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling, Kristiansand

Les mer om Strålebehandling, Kristiansand

Strålebehandling, Kristiansand

Strålebehandling kan brukes både ved lindrende og helbredende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling vil bli gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

    Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din og ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

    Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  2. Under

    Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, og du får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Gå til Strålebehandling, Kristiansand

 

Immunterapi

Immunterapi er behandling der kroppens eget immunforsvar stimuleres til å drepe kreftcellene. Dette er en ny behandling som fortsatt er i utvikling og som i det siste har vist seg egnet til pasienter med lungekreft hvor svulsten inneholder en spesifikk markør (PDL1). Behandlingen er aktuell å gi til pasienter med avansert lungekreft hvor det er spredning av sykdommen til andre organer. Behandlingen blir gitt til pasienter som tidligere har vært behandlet med cellegift, og hvor det er påvist ny vekst av svulsten. Hos en undergruppe av pasientene, de som har ekstra mye PDL1 (>50% av kreftcellene uttrykker markøren), kan immunterapi være aktuelt å gi selv før de har prøvd cellegift.

Tilleggsbehandlinger

Noen pasienter vil ha behov for tilleggsbehandling. Dette gis i form av cellegift og/eller strålebehandling. Dette avklares etter at vevsprøven er analysert. Det tar vanligvis 4 uker.

 

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.


Hvor foregår behandlingen?

Cellegiftbehandling og annen tumorrettet behandling gis ved både Arendal, Flekkefjord og Kristiansand.
Nesten all strålebehandling forgår på Senter for kreftbehandling (SFK) i Kristiansand.
All kirurgisk behandling foregår på Oslo universitetssykehus. Etter operasjon blir man overført til Kristiansand eller Arendal før hjemreise.
Operasjon og kirurgisk behandling er anbefalt startet innen 14 dager. Medikamentell behandling som cellegift, anbefales startet innen sju dager etter at det er tatt en avgjørelse om hvilken behandling som bør gis.

3. Oppfølging

Kommunene har kreftkoordinatorer. Kreftkoordinator skal bedre tilbudet i kommunen til deg og din familie. De er behjelpelige med å koordinere og tilrettelegge hverdagen og ved behov samordne tilbud og tjenester. Kreftkoordinator er lett tilgjengelige for deg og dine pårørende og skal bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorgen i kommunene. 

For informasjon vedrørende kreftkoordinator i din kommune gå inn på: 
www.kreftforeningen.no/kreftkoordinatorer

Etter operasjon

Om du har blitt operert for lungekreft vil du bli innkalt til kontroll 4 - 6 uker etter operasjonen. Du vil få brev om time etter at du er utskrevet. På denne tiden vil det også være klart om du trenger tilleggsbehandling med cellegift eller bestråling. Ved kontrollene blir du undersøkt av lege, og det tas røntgenbilder av lungene. Enkelte ganger gjøres det også CT-undersøkelse på forhånd.

Etter strålebehandling

Du settes opp til ukentlige kontroller hos lege eller sykepleier gjennom strålebehandlingsperioden for å fange opp eventuelle bivirkninger av behandlingen. Toleransen for strålebehandling varierer veldig fra person til person, og det er viktig at du tar kontakt med avdelingen dersom du opplever ubehag under eller etter behandlingen. Eventuelle bivirkninger kan oppstå eller forverres de første ukene etter at behandlingen er avsluttet.

Etter cellegiftbehandling

2 - 4 uker etter siste cellegiftkur blir det utført en røntgenundersøkelse (CT) for å vurdere behandlingseffekten din. Du blir innkalt til legetime en uke senere.

Sykemeldingstiden er avhengig av tilstanden din før behandlingen, hvor omfattende den har vært og av hvilket arbeid du har. Du kan vanligvis gå tilbake til ditt ordinære arbeid. Dersom du skal ha tilleggsbehandling av noe slag, vil dette kunne forlenge sykemeldingsperioden.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 

  

Etter at behandlingen er fullført følges du opp etter nasjonale retningslinjer.

Pasientorganisasjoner og tilbud

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Medisinsk poliklinikk, Flekkefjord
Telefon
03738
E-post
Postadresse
Engvald Hansens vei 6, 4400 Flekkefjord
Sørlandet sykehus Flekkefjord
Besøksadresse
Engvald Hansens vei 6(Google maps)
Engvald Hansens vei 6, 4400 Flekkefjord
Telefon
03738
E-post
Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.