Psykiske lidelser hos personer med moderat til dyp utviklingshemning – behandling

Fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR)/ revmatologi

Personer med utviklingshemning kan utvikle alle former for psykisk lidelse.
Nyere studier peker mot at mennesker med utviklingshemning har høyere risiko for å utvikle alle typer psykiske lidelser, sammenliknet med normalbefolkningen. Det er også hevdet at mennesker med både utviklingshemning og autisme har en enda større sårbarhet for å utvikle psykiske vansker.

Innledning

Mennesker med utviklingshemning ser ut til å ha høyere forekomst av psykisk lidelse enn i den generelle befolkningen. Mennesker med lett psykisk utviklingshemning har doblet risiko for psykisk lidelse, mens personer med mer alvorlig utviklingshemning har en risiko som er tre til fem ganger høyere enn vanlig. Dette understreker at det dreier seg om et betydelig problem blant mennesker med psykisk utviklingshemning.

Henvisning og vurdering

For å få behandling trenger du henvisning. Fastlegen kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten; enten habiliteringstjeneste eller psykisk helsevern. For de pasientene som har spesielt store og vanskelige tilstander, kan disse spesialisthelsetjenestene søke om utredning og behandling til spesialiserte psykiatritjenester for mennesker med utviklingshemning. Slike tjenester finnes ved disse helseforetakene: Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Nordlandssykehuset HF.

Med utgangspunkt i henvisningen vil spesialisthelsetjenesten gjøre en vurdering av om utredning og behandling skal igangsettes.

1. Før

Diagnostisering av psykisk lidelse hos personer med utviklingshemning er komplisert og krever samarbeid mellom familie, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er særlig viktig å se på utviklingsforløpet for å finne ut når sykdomsforløpet startet. Hvor langvarig problemene har vært kan gi en pekepinn på hvordan behandlingen skal legges opp. Personer som har hatt uoppdaget psykisk lidelse i flere år, kan komme til å trenge langvarig behandling.

En særlig utfordring ved diagnostisering er det at kjennetegn (symptomer) på forskjellige psykiske lidelser overlapper, det vil si at samme symptom kan være en indikasjon på flere tilstander, for eksempel energitap sees ved både depresjon og schizofren psykose. Det er også slik at på samme måte som i normalbefolkningen, har mennesker med utviklingshemning gjerne symptomer på flere psykiske lidelser samtidig. For eksempel: personer med psykotisk lidelse har som regel symptomer på angst, depresjon eller tvangslidelse i løpet av sykdomsforløpet.
Utredning av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning er vanskelig av flere grunner. Først og fremst grunnet begrensede verbale evner hos personen. Utredning av psykisk lidelse i normalbefolkningen baserer seg vanligvis på to kilder: der personen selv forteller om sine plager og symptomer, og observasjon av endret atferd. Når den ene hovedkilden til informasjon om tilstanden er begrenset, vil utredning og diagnostisering måtte basere seg på observasjon av atferd i tillegg til informasjon fra nærpersoner som kjenner personen godt over tid.

Det at personen selv ikke kan fortelle om kjernesymptomer, for eksempel opplevelse av angst eller sansebedrag (hallusinasjoner), gjør at diagnostiseringsprosessen kan ta lang tid, og diagnoser som stilles hos personer med mer alvorlig grad av utviklingshemning, vil alltid medføre usikkerhet.

Videre er det at tilleggsvansker knyttes til utviklingshemning eller autisme (kalles også diagnostisk overskygging) en kilde til feildiagnostisering. Hvis endret atferd ikke blir sett på som en tilleggsvanske, men som en del av funksjonshemningen, kan psykiske vansker blir oversett hos mennesker med utviklingshemning. Dette gjelder spesielt stress-symptomer som er vanlig hos mennesker med psykiske plager; det kan være søvnforstyrrelse, uro, irritabilitet og verbal eller fysisk aggresjon. Slike vansker øker med økende grad av utviklingshemning og også med autisme, og blir sett på som uønsket atferd.

2. Under

Det er en utfordring å legge opp til et systematisk tjenestetilbud all den tid kunnskapsgrunnlaget foreløpig er begrenset. Internasjonale erfaringer viser at personer med utviklingshemning i likhet med resten av befolkningen trenger differensierte psykiatriske tjenester. Det er grunn til å anta at brorparten av personer med utviklingshemning og psykisk lidelse vil kunne få adekvat hjelp ambulant eller poliklinisk. Personer med lett eller moderat utviklingshemning kan ha nytte av samtale- eller gruppebehandling. For personer med moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemning skal behandlingen skje i regi av et spesialisert tilbud for mennesker med utviklingshemning.

Internasjonale erfaringer viser at psykiatritjenester til mennesker med utviklingshemning bør gis av tverrfaglige team bestående av fagpersoner med spesialisert kompetanse relatert til målgruppen. Personer med utviklingshemning og akutte psykiatriske tilstander som krever døgnbehandling, blir i de fleste tilfellene innlagt i allmennpsykiatriske akuttavdelinger. Erfaringene med allmennpsykiatriske avdelinger er varierende, mens erfaringer med psykiatriske spesialistdøgnavdelinger i det alt overveiende er gode.

Anbefalt behandling ved psykose eller alvorlig stemningslidelse (bipolar lidelse, depresjon eller mani) er en kombinasjon av medikamenter og miljøbehandling, samt oppfølging av fagpersoner med kunnskap og erfaring om tilstanden og pasientgruppen.  I motsetning til behandling av psykose og stemningslidelse hvor medikamenter er sentralt, er det ved angst- og belastningslidelser de psykologiske og ikke-medikamentelle behandlingsformene som har dokumentert best effekt. Slike behandlingsformer er krevende for pasienten og de aller fleste med utviklingshemning vil være helt avhengig av en profesjonell omsorgsgiver gjennom hele behandlingsforløpet.

Familien bør være en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning.  Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

3. Etter

Spesialisthelsetjenesten veileder kommunale omsorgsytere med tanke på direkte og indirekte tilak for å sikre videre bedring og å forebygge tilbakefall. Kommunen får mulighet til å bygge spesifikk kompetanse rundt personen de har ansvar for gjennom denne prosessen.

Plan for oppfølging av helse, innbefattet kriseplan, lages der dette ansees hensiktsmessig.


 

Vær oppmerksom

Kontakt

Sørlandet sykehus Kristiansand

Besøksadresse
Egsveien 100(Google maps)
Egsveien 100, 4615 Kristiansand
Telefon
03738

Pasientreiser

​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.