Spesialisert rehabilitering

Rehabilitering - Førerkortvurdering etter ervervet hjerneskade

 

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Hjerneskade hos voksne

Hjerneskade hos voksne

Ervervet hjerneskade hos voksne er en skade som oppstår i en normalt utviklet hjerne i voksen alder. Det er stor variasjon i følgene av en slik skade, alt etter skadens årsak, omfang og hvilke deler av hjernen som rammes.

​Vi deler inn i to hovedtyper ervervede hjerneskader:

  • Traumatiske skader, som følge av trafikkskade, fallskade, vold med mer.
  • Ikke-traumatiske skader, som følge av hjerneslag, hjernesvulst, betennelse i hjerne/hjernehinner, nedsatt sirkulasjon ved for eksempel hjertestans og surstoffmangel ved drukningsulykker, kvelning med mer.

Symptomer på hjerneskade hos voksne

​Ervervet hjerneskade kan være lett, moderat eller alvorlig. Følgene av skaden for deg som rammes er avhengig av årsaken til skaden, omfanget av den og i hvilken del av hjernen skaden oppstår. Hjerneskaden kan påvirke både fysisk, kognitiv, psykisk og adferdsmessig funksjon. Kognitiv funksjon betyr evnen til å oppfatte, tenke, forstå, huske, løse problemer, ta avgjørelser og kommunisere.

Symptomer på ervervet hjerneskade kan komme raskt, men kan også komme som senvirkninger av skade og/eller behandling. Symptomene kan være varige, men kan også bli helt eller delvis bedre spontant over tid eller gjennom trening og behandling.

Bevegelsesvansker

De mest synlige utfallene av en ervervet hjerneskade kan være

  • lammelser
  • stram og stiv muskulatur (spastisitet)
  • vansker med balanse og koordinasjon

Kognitive vansker

Kognitive vansker kan være en usynlig funksjonsnedsettelse etter ervervet hjerneskade. Du kan se ut som før, og kan kanskje også føre samtaler uten at man merker at noe har endret seg. Kognitiv svikt kan være vanskelig å diagnostisere, og kan gi store problemer for den det gjelder.

Eksempler på kognitive vansker er

  • redusert mental kapasitet og trettbarhet
  • hukommelsesvansker
  • konsentrasjonsvansker
  • vansker med å fortolke sanseinntrykk
  • oppmerksomhetsvansker
  • vansker med regulering av atferd og følelser
  • redusert tempo
  • redusert evne til problemløsning og logisk tenkning
  • rom/retningsvansker
  • vansker med å komme i gang med aktiviteter eller oppgaver
  • vansker med språk og tale
  • vansker med innsikt i sin skade

Synsvansker

Vanlige synsvansker er synsfeltutfall, som for eksempel redusert sidesyn til ene siden, dobbeltsyn og overfølsomhet for lys. Fullstendig eller delvis tap av syn kan også forekomme.

Hørselsvansker

En hjerneskade kan føre til forvrengning av lyd, øresus (tinnitus) eller overfølsomhet for lyd. Du kan også oppleve fullstendig eller delvis tap av hørsel.

Smerter

Du kan få smerter som følge av ervervet hjerneskade, som oftest i form av hodepine, nerve- eller muskelsmerter. Svimmelhet og kvalme kan også forekomme.

Andre symptomer ved ervervet hjerneskade

  • økt trettbarhet
  • nedsatt utholdenhet
  • søvnvansker
  • krampeanfall (epilepsi)
  • psykiske plager (depresjon)
  • endret seksualfunksjon
  • nedsatt funksjon av blære og tarm
  • nedsatt svelgfunksjon

Les mer om Hjerneskade hos voksne (helsenorge.no)

Innledning

De fleste som har fått en hjerneskade som følge av ulykke, hjerneslag eller lignende, vil oppleve nedsatt funksjon. Hvilke områder som er rammet og hvor stor skaden er, avgjør når det er aktuelt å vurdere om du oppfyller helsekravene for å ha førerkort.

Medisinske forhold

Medisinske forhold som har betydning er: synsvansker, epilepsi, ulike medisiner eller motoriske vansker.
Kognitive vansker kan også påvirke evnen til å kjøre bil, for eksempel: redusert oppmerksomhet, vansker med å gjøre flere ting samtidig eller nedsatt reaksjonsevne. Noen kan også ha endret personlighet etter hjerneskaden; blitt mer impulsiv eller har redusert innsikt i egen funksjon. I disse tilfellene vil en førerkortvurdering være aktuelt, enten du har midlertidig kjøreforbud eller har fått inndratt førerkort. 

Personer med ervervet hjerneskade skal sikres en faglig vurdering i forhold til helsekrav for førerkort.

Helsekrav for førerkort er hjemlet i lov, "Førerkortforskriften", og beskrevet ytterligere i Helsedirektoratets veileder for førerkortsaker.

Henvisning og vurdering

 

Tidspunkt for førerkortvurdering avtales etter endt primærrehabilitering, eller etter søknad fra fastlege. Før det foretas en vurdering må medisinske forhold vedrørende syn og epilepsi være avklart.

Før

 

Det er ingen spesielle forberedelser i forbindelse med førerkortvurdering.

Under

 

De fleste førerkortvurderinger gjennomføres som dagbehandling eller poliklinisk konsultasjon.
Hensikten med førerkortvurdering er å undersøke prosesser i hjernen som kan være påvirket av skade/sykdom og som kan påvirke din evne til å kjøre bil.
Eksempel på slike funksjoner er oppmerksomhet, reaksjonsevne, beslutningsevne, rom- og retningssans, impulsivitet og motorikk (nedsatt kraft  og bevegelse i arm eller bein).

Etter


Hvis vurderingen konkluderes med at du fyller helsekravene for førerkort, vil du kunne få bistand og veiledning i hvordan du går fram for å sende søknad til Fylkeslegen ved Fylkesmannen for å få tilbake ditt førerkort, eller å få starte oppkjøring om du ikke har førerkort fra før.
Hvis vurderingen konkluderes med at du ikke fyller helsekravene for førerkort, vil melding om dette gå til Fylkeslegen ved Fylkesmannen. Denne avgjørelsen kan pasienten påklage ved å sende klagen til Fylkeslegen.

Ved behov for praktisk kjøreprøve, går saken til Fylkesmannen ved Fylkeslegen. Praktisk kjøreprøve er en tilleggsundersøkelse som utføres på vegvesenets trafikkstasjon.

Kontaktinformasjon

Pasientreiser

​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Nettjenesten MinJournal er midlertidig ute av drift. Du kan endre/avbestille timen ved å kontakte avdelingen hvor du har fått timeavtale.

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Blomster og parfyme

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.

Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?