Rehabilitering - Guillain-Barré syndrom, Kristiansand

Behandlingsprogram, Spesialisert rehabilitering

Rehabiliteringsopphold for personer med alvorlig perifer nervesykdom: Guillain-Barré syndrom, akutte polynevropatier, polyradikulitt eller Critical Illness Disease.

Les mer om Guillain-Barrés syndrom
Informasjon fra helsenorge.no

Guillain-Barrés syndrom

Guillain-Barrés syndrom er en sjelden tilstand som kan gi nerveskade, muskelsvakhet og lammelser. De fleste blir imidlertid helt bra med behandling.

Hva er Guillain-Barrés syndrom?

​Guillain-Barrés syndrom ser ut til å være en autoimmun sykdom. Immunsystemet er kroppens forsvar mot infeksjon av bakterier og virus. Når du får en infeksjon, angriper antistoffer bakteriene og dreper dem. Ved Guillain-Barrés syndrom begynner dine egne antistoffer å angripe seg selv, nærmere bestemt nervesystemet. Det kan skje med personer i alle aldre, men det synes å være litt vanligere hos menn og gutter.

Hos mange opptrer Guillain-Barrés syndrom få uker etter en infeksjon, som for eksempel en lungebetennelse eller omgangssyke (gastroenteritt). Guillain-Barrés syndrom har også vært knyttet til Zika-viruset de siste årene.

Les mer om Guillain-Barrés syndrom (helsenorge.no)

Innledning

Oppholdets varighet tilpasses individuelt etter sykdommens omfang og følgevirkninger.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  2. Legens navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid. (Fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  5. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  6. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  7. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  8. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
    Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  9. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    Hvilken effekt hadde tiltakene?
    Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  10. Har pasienten en individuell plan?
  11. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  12. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose?
    Dersom ja:
  13. Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?

  • Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Epikrise fra siste opphold vedlegges

1. Utredning

Rehabilitering av pasienter med Guillain-Barré syndrom starter som oftest rett etter overføring fra akuttavdeling. Hvilken utredning vi gjør på rehabiliteringsavdelingen, avhenger av opplysninger som følger med fra akuttavdelingen. Følgende undersøkelser kan være aktuelle:

  • Medisinsk og nevrologisk undesøkelse.
  • Risikoscreeing (fall, trykksår, ernæring, smitte, alkoholbruk).
  • Kartlegging av muskelfunksjoner, aktiviteter i dagliglivet og behov for hjelpemidler.
  • Laboratorieprøver blod og urin

Gjennom rehabiliteringsoppholdet gjør vi tester og undersøkelser med jevne mellomrom for å følge utviklingen i rehabiliteringsprosessen.

2. Behandling

Et tverrfaglig team samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter/avtaler hver uke.

En teamkoordinator i samarbeid med lege koordinerer rehabiliteringen, og sikrer samhandling internt i sykehuset eller med eksterne samarbeidspartnere. Du og behandlingsteamet har målsettingsmøter for å sikre fremgang i prosessen. Sammen med deg definerer vi kortsiktige og langsiktige mål, og lager en målplan. Pårørende kan delta på møter dersom det er ditt ønske.

Sentrale mål for rehabiliteringen er at du

  • tilegner deg kunnskap om sykdommen og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
  • oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
  • ivaretar ernæringsbehov, huden, blære- og tarmfunksjon
  • mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
  • mestrer ny livssituasjon

Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Rehabilitering foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter som for eksempel personlig hygiene, måltider, påkledning og forflytning. Det kan være en utfordring å finne en balanse mellom aktivitet/trening og hvile. Teamet vil hjelpe og veilede deg om dette.

3. Oppfølging

Fastlegen eller pasientansvarlig lege under sykehusoppholdet kan henvise til videre oppfølging.

Det kan være aktuelt henvise til kontrollopphold eller et gruppeopphold.

Poliklinisk oppfølging kan også være aktuelt.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Spesialisert rehabilitering
Telefon
38 14 93 00
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand
Bispegra 40
Besøksadresse
Bispegra 40(Kart)
Bispegra 40, 4632 Kristiansand
Telefon
38 14 93 00
E-post

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen på nett. Gå til MinJournal. Du vil deretter motta et nytt innkallingsbrev i posten.

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Blomster og parfyme

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hva bør jeg ta med meg til sykehuset?

Vi anbefaler våre pasienter om å la verdisaker være igjen hjemme.

  • Ta med den faste medisinen. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Ta med medisinliste/oversikt over faste medisiner
  • Gode innesko. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Tøyskift og toalettsaker
  • Hjelpemidler du er avhengig av

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Tolk

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.