Rehabilitering - Kontrollopphold etter rehabilitering ved ervervet hjerneskade, Kristiansand

Spesialisert rehabilitering

Dette er et tilbud til personer som tidligere har vært innlagt til rehabilitering etter en ervervet hjerneskade, hovedsakelig hjerneslag eller traumatisk skade.


Les mer om Hjerneskade hos voksne
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerneskade hos voksne

Ervervet hjerneskade hos voksne er en skade som oppstår i en normalt utviklet hjerne i voksen alder. Det er stor variasjon i følgene av en slik skade, alt etter skadens årsak, omfang og hvilke deler av hjernen som rammes.

​Vi deler inn i to hovedtyper ervervede hjerneskader:

  • Traumatiske skader, som følge av trafikkskade, fallskade, vold med mer.
  • Ikke-traumatiske skader, som følge av hjerneslag, hjernesvulst, betennelse i hjerne/hjernehinner, nedsatt sirkulasjon ved for eksempel hjertestans og surstoffmangel ved drukningsulykker, kvelning med mer.

Symptomer på hjerneskade hos voksne

​Ervervet hjerneskade kan være lett, moderat eller alvorlig. Følgene av skaden for deg som rammes er avhengig av årsaken til skaden, omfanget av den og i hvilken del av hjernen skaden oppstår. Hjerneskaden kan påvirke både fysisk, kognitiv, psykisk og adferdsmessig funksjon. Kognitiv funksjon betyr evnen til å oppfatte, tenke, forstå, huske, løse problemer, ta avgjørelser og kommunisere.

Symptomer på ervervet hjerneskade kan komme raskt, men kan også komme som senvirkninger av skade og/eller behandling. Symptomene kan være varige, men kan også bli helt eller delvis bedre spontant over tid eller gjennom trening og behandling.

Bevegelsesvansker

De mest synlige utfallene av en ervervet hjerneskade kan være

  • lammelser
  • stram og stiv muskulatur (spastisitet)
  • vansker med balanse og koordinasjon

Kognitive vansker

Kognitive vansker kan være en usynlig funksjonsnedsettelse etter ervervet hjerneskade. Du kan se ut som før, og kan kanskje også føre samtaler uten at man merker at noe har endret seg. Kognitiv svikt kan være vanskelig å diagnostisere, og kan gi store problemer for den det gjelder.

Eksempler på kognitive vansker er

  • redusert mental kapasitet og trettbarhet
  • hukommelsesvansker
  • konsentrasjonsvansker
  • vansker med å fortolke sanseinntrykk
  • oppmerksomhetsvansker
  • vansker med regulering av atferd og følelser
  • redusert tempo
  • redusert evne til problemløsning og logisk tenkning
  • rom/retningsvansker
  • vansker med å komme i gang med aktiviteter eller oppgaver
  • vansker med språk og tale
  • vansker med innsikt i sin skade

Synsvansker

Vanlige synsvansker er synsfeltutfall, som for eksempel redusert sidesyn til ene siden, dobbeltsyn og overfølsomhet for lys. Fullstendig eller delvis tap av syn kan også forekomme.

Hørselsvansker

En hjerneskade kan føre til forvrengning av lyd, øresus (tinnitus) eller overfølsomhet for lyd. Du kan også oppleve fullstendig eller delvis tap av hørsel.

Smerter

Du kan få smerter som følge av ervervet hjerneskade, som oftest i form av hodepine, nerve- eller muskelsmerter. Svimmelhet og kvalme kan også forekomme.

Andre symptomer ved ervervet hjerneskade

  • økt trettbarhet
  • nedsatt utholdenhet
  • søvnvansker
  • krampeanfall (epilepsi)
  • psykiske plager (depresjon)
  • endret seksualfunksjon
  • nedsatt funksjon av blære og tarm
  • nedsatt svelgfunksjon
Les mer om Hjerneskade hos voksne (helsenorge.no)

Innledning

Målet med oppholdet er å komme med anbefalinger om ulike rehabiliteringstiltak. I samråd med deg, eventuelt pårørende og kommune/bydel vurderer vi om tilretteleggingen rundt deg er tilfredsstillende.

Henvisning og vurdering

Din fastlege eller en spesialist kan henvise. Henvisningen skal inneholde informasjon om problemstillinger, sykehistorie, yrkes- og trygdestatus, kliniske funn, behov for hjelp i daglige aktiviteter og informasjon om medikamenter.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.

  2. Legens navn, adresse og telefonnummer
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid. (Fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  5. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  6. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  7. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).

  8. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
    Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  9. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    Hvilken effekt hadde tiltakene?
    Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  10. Har pasienten en individuell plan?
  11. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  12. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose?
    Dersom ja:
  • Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?

  • Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Epikrise fra siste opphold vedlegges

Før

Ta med ved innleggelse:

  • Dokumentasjon fra tidligere utredning eller vurderinger
  • Individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette.
  • Nødvendig medisinsk utstyr (f.eks. kateter, stomiutstyr)
  • Trenings- og evt. badetøy (hvis sykehuset har basseng)
  • Nødvendige hjelpemidler

Medisiner

Oppdatert medisinliste skal medbringes ved innleggelse. Kontakt fastlegen din i forkant av oppholdet slik at han/hun sender deg din medisinliste.

Ta også med de medisinene du bruker i dag slik at vi får en oversikt over din nåværende behandling og sikrer kontinuitet. Medisinene leveres sykepleier ved innleggelse.

Ved kortere innleggelse kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egne medisiner. Medisiner i gruppene A og B vil likevel alltid måtte leveres sykepleier og bruken kontrolleres.

Vi trenger informasjon om 

  • Du har behov for spesialkost eller tolk. Da må du si ifra om dette i god tid og senest en uke før innleggelse.
  • Du har behov for spesialutstyr som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol.

Under

Kartlegging

Det tverrfaglige teamet kan bestå av sykepleier, lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, psykolog og pedagog / spesialpedagog. Ved behov er også andre faggrupper med på vurderingen.

Sammen med deg vil vi finne ut hvordan det står til med deg, sammenlignet med det forrige oppholdet.

 

Det tverrfaglige teamet kan komme med forslag til endringer og vurdere om det er behov for et nytt opphold på sykehuset. Vi kan foreslå ulike behandlingstiltak som du kan ha nytte av hjemme for å bedre funksjonsevne, aktivitetsnivå og deltakelse i samfunnet. Dette blir gjort i samarbeid med deg, eventuelt dine pårørende og din hjemkommune.

Vi oppfordrer deg til å benytte muligheten til egentrening, og at du deltar i gruppeaktiviteter.

Etter

Etter utskrivning får du og din fastlege/henvisende instans tilsendt epikrise. I tillegg får du en tverrfaglig rapport der din situasjon inkludert tiltak og mål beskrives.

Etter avtale med deg tar vi også kontakt med aktuelle samarbeidspartnere når det er behov for oppfølging.

Kontaktinformasjon

Spesialisert rehabilitering
Telefon
38 14 93 00
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand
Bispegra 40
Besøksadresse
Bispegra 40(Kart)
Bispegra 40, 4632 Kristiansand
Telefon
38 14 93 00
E-post

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen på nett. Gå til MinJournal. Du vil deretter motta et nytt innkallingsbrev i posten.

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Blomster og parfyme

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hva bør jeg ta med meg til sykehuset?

Vi anbefaler våre pasienter om å la verdisaker være igjen hjemme.

  • Ta med den faste medisinen. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Ta med medisinliste/oversikt over faste medisiner
  • Gode innesko. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Tøyskift og toalettsaker
  • Hjelpemidler du er avhengig av

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Tolk

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?