Spesialisert rehabilitering

Rehabilitering - Senfaserehabilitering i gruppe etter ervervet hjerneskade

Senfaserehabilitering er et gruppetilbud med fokus på mestring av endret livssituasjon. De fleste som har fått en hjerneskade etter en ulykke, hjerneslag eller lignende, vil oppleve nedsatt funksjon og endringer i hverdagen. Det å leve med en slik skade kan være utfordrende, også etter flere år.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Hjerneskade hos voksne

Hjerneskade hos voksne

Ervervet hjerneskade hos voksne er en skade som oppstår i en normalt utviklet hjerne i voksen alder. Det er stor variasjon i følgene av en slik skade, alt etter skadens årsak, omfang og hvilke deler av hjernen som rammes.

Vi deler inn i to hovedtyper ervervede hjerneskader:

Traumatiske skader, som følge av trafikkskade, fallskade, vold med mer.
Ikke-traumatiske skader, som følge av hjerneslag, hjernesvulst, betennelse i hjerne/hjernehinner, nedsatt sirkulasjon ved for eksempel hjertestans og surstoffmangel ved drukningsulykker, kvelning med mer.

Symptomer på hjerneskade hos voksne

Ervervet hjerneskade kan være lett, moderat eller alvorlig. Følgene av skaden for deg som rammes er avhengig av årsaken til skaden, omfanget av den og i hvilken del av hjernen skaden oppstår. Hjerneskaden kan påvirke både fysisk, kognitiv, psykisk og adferdsmessig funksjon. Kognitiv funksjon betyr evnen til å oppfatte, tenke, forstå, huske, løse problemer, ta avgjørelser og kommunisere.

Symptomer på ervervet hjerneskade kan komme raskt, men kan også komme som senvirkninger av skade og/eller behandling. Symptomene kan være varige, men kan også bli helt eller delvis bedre spontant over tid eller gjennom trening og behandling.

Bevegelsesvansker

De mest synlige utfallene av en ervervet hjerneskade kan være

lammelser
stram og stiv muskulatur (spastisitet)
vansker med balanse og koordinasjon

Kognitive vansker

Kognitive vansker kan være en usynlig funksjonsnedsettelse etter ervervet hjerneskade. Du kan se ut som før, og kan kanskje også føre samtaler uten at man merker at noe har endret seg. Kognitiv svikt kan være vanskelig å diagnostisere, og kan gi store problemer for den det gjelder.

Eksempler på kognitive vansker er

redusert mental kapasitet og trettbarhet
hukommelsesvansker
konsentrasjonsvansker
vansker med å fortolke sanseinntrykk
oppmerksomhetsvansker
vansker med regulering av atferd og følelser
redusert tempo
redusert evne til problemløsning og logisk tenkning
rom/retningsvansker
vansker med å komme i gang med aktiviteter eller oppgaver
vansker med språk og tale
vansker med innsikt i sin skade

Synsvansker

Vanlige synsvansker er synsfeltutfall, som for eksempel redusert sidesyn til ene siden, dobbeltsyn og overfølsomhet for lys. Fullstendig eller delvis tap av syn kan også forekomme.

Hørselsvansker

En hjerneskade kan føre til forvrengning av lyd, øresus (tinnitus) eller overfølsomhet for lyd. Du kan også oppleve fullstendig eller delvis tap av hørsel.

Smerter

Du kan få smerter som følge av ervervet hjerneskade, som oftest i form av hodepine, nerve- eller muskelsmerter. Svimmelhet og kvalme kan også forekomme.

Andre symptomer ved ervervet hjerneskade

økt trettbarhet
nedsatt utholdenhet
søvnvansker
krampeanfall (epilepsi)
psykiske plager (depresjon)
endret seksualfunksjon
nedsatt funksjon av blære og tarm
nedsatt svelgfunksjon

Les mer om Hjerneskade hos voksne (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Hvem kan ha nytte av tilbudet?
Personer med ervervet hjerneskade som ønsker:

kunnskap om hjerneskaden
ønsker å treffe andre i samme situasjon
ønsker å bedre sin hverdag

Det arrangeres gruppetilbud annet hvert år, eller ved behov. Tilbudet går over 3 – 5 separate uker i løpet av 6 – 8 mnd. Sammensetningen av gruppen er viktig slik at det kan ta tid før søknaden/ henvisningen er sendt, til evt. deltagere får tildelt plass på en gruppe.

Henvisning og vurdering

Søknad/ henvisning til deltagelse sendes av fastlege.

Aktuelle deltagere blir deretter innkalt til en poliklinisk samtale for å avklare behov og eventuell deltagelse.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sjekkliste for ønsket innhold i henvisning.

Konkret problemstilling og målsettingen for henvisningen

• Sykehistorie:
1.tidligere sykdommer
2.aktuell sykdom / skade

• Nåværende tilstand vedr:
1.språklig funksjon
2.fysisk funksjon
3.kognitiv funksjon
4.grad av selvstendighet
5.naturlige funksjoner

• Familie/sosialt:
1.familiære forhold:
2.bolig:
3.arbeid/ trygdeytelser

• Medikamenter

Før

Tilbudet utvikles og gjennomføres av et tverrfaglig team bestående av sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, miljøterapeuter, sosionom, psykolog og lege. Teamet legger vekt på å samle deltagere med lignende utfordringer og behov, og innholdet i tilbudet utvikles i samarbeid med deltagerne. Det er avgjørende for deltagelse at man kan nyttiggjøre seg det planlagte tilbudet. De som ikke er aktuelle for senfasegruppen, kan ved behov søkes inn til individuell oppfølging.

Under

En ervervet hjerneskade gir som regel varige funksjonsendringer. Skaden kan påvirke retur til arbeid, sosial deltagelse og mestring av hverdagsaktiviteter. Rehabiliteringstilbud i senforløpet er viktig fordi bedringsprosessen går over lang tid, mange ferdigheter skal trenes opp igjen, og nye utfordringer skal mestres.

Målet med gruppetilbudet er at deltakerne skal:

Se sine muligheter til å mestre endret livssituasjon.
Ta i bruk egne ressurser på beste måte
Møte og dele erfaringer med andre i lignende situasjon
Forstå skaden og hvilke konsekvenser den har for dagliglivet bedre.
Erfare muligheter til å mestre livet etter skaden gjennom undervisning, refleksjon og aktiviteter.

Metodisk tilnærming vil være erfaringsutveksling, refleksjon og praktisk utprøving av aktiviteter. Det legges vekt på aktiv brukermedvirkning og tverrfaglighet ved utforming av tilbudet. Deltagerne utarbeider individuelle målsettinger og det vil bli fokusert på den enkelte sine styrker. Individuelle samtaler og oppfølging tilbys etter behov. Pårørendedeltakelse er mulig på enkelte aktiviteter.

Etter

Det kan være aktuelt å samle gruppen poliklinisk for en sluttevaluering i form av fokusgruppeintervju innen 6 mnd etter avsluttet opphold.

Kontaktinformasjon

Pasientreiser

Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Nettjenesten MinJournal er midlertidig ute av drift. Du kan endre/avbestille timen ved å kontakte avdelingen hvor du har fått timeavtale.

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Blomster og parfyme

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.

Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Trådløst internett

Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.