Testikkelkreft, Arendal

Behandlingsprogram, kirurgisk

Testikkelkreft er en av de hyppigste kreftformene hos unge menn i dag. Sykdommen opptrer oftest i 20-40 års alder og har en meget god prognose med moderne behandling.

Les mer om Testikkelkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Testikkelkreft

Kreft i testikkelen deles inn i to hovedtyper: seminom og non-seminom. Seminom oppstår oftest på et senere tidspunkt i livet enn non-seminom.

Symptomer på testikkelkreft

Testikkelkreft har ofte få symptomer. De mest vanlige er

  • lettere smerter, som ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen
  • en følbar kul i testikkelen
  • testikkelen øker eller avtar i størrelse
  • konsistensendring i testikkelen
  • forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten)
  • nyoppståtte ryggsmerter
  • hoste uten forkjølelse, og som vedvarer
  • hevelse eller blodpropp i ben

Tyngdefornemmelse og endring i størrelsen på testiklene kan være eneste symptom.  Det er naturlig at testiklene ikke er helt like i størrelse, men endring bør man reagere på.

Kjenn jevnlig på testiklene. Da kan du raskt oppdage forandringer, smerte eller ømhet. En slik jevnlig kontroll vil også avdekke konsistensendring eller kul i testikkelen, det vil si at den syke testikkelen blir hardere eller mykere enn den friske testikkelen.

Forstørrelse av brystkjertlene kan oppstå på grunn av produksjon av østrogenproduserende elementer i svulsten.

Nyoppståtte ryggsmerter kan skyldes økende hevelse av lymfeknutene (retroperitoneal glandelsvulst).

Hoste kan være forårsaket av spredning til lungene eller brystbenet.

Hevelse eller blodpropp i beinet kan oppstå fordi en blodåre er i klem eller tilstoppet.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Testikkelkreft (helsenorge.no)

Innledning

Det finnes to hovedtyper testikkelkreft, seminom og non-seminom. Testikkelkreft rammer vanligvis unge menn, men kan forkomme hos alle menn etter puberteten. Gjennomsnittsalderen ved seminom er 35 år, mens den ved non-seminom er 28 år.

Henvisning og vurdering

Du blir henvist til urologisk avdeling ved Kirurgisk klinikk etter primærutredning hos fastlegen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Mistanke om testikkelkreft oppstår ved følgende symptomer:

  • Tumor i testikkel eller forstørret testikkel uten infeksjonstegn
  • Mistenkt epididymitt/orkitt og fortsatt symptomer ved kontroll etter 3 uker

Filterfunksjon

Klinisk undersøkelse av skrotum, glandelstasjoner. Blodprøver inkludert hCG og AFP dersom det ikke er åpenbart at pasienten skal henvises umiddelbart. Forhøyet hCG eller AFP kontrolleres og utredes videre ved urologisk avdeling. Negativ hCG eller AFP utelukker ikke testikkelkreft, og henvising er derfor uavhengig av svar på blodprøver.   

Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om testikkelkreft oppstår ved:   

  • Diffus forstørret testikkel uten infeksjonsmistanke eller andre forklaringer
  • Tumor i testikkelen
  • Nylig oppstått gynekomasti hos yngre menn (hCG-produserende tumor)
    Forhøyet AFP i blodet som ikke kan forklares av leversykdom

Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for testikkelkreft. Det skal tydelig fremgå i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.   

Kommunikasjon

Ved mistanke om kreft drøfter legen henvisning til urologisk avdeling med pasienten og eventuelt pårørende. Pasienten skal ved henvisning til pakkeforløp informeres om:   

  • Den begrunnede mistanken om testikkelkreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Insidens og prevalens

  • Det diagnostiseres årlig rundt 325 nye tilfeller av kreft i testikkel
  • Prevalens: 12/100.000
  • I 2012 var det 6637 personer i live med testikkelkreft

Risikogrupper

  • Kontralateral testikkelkreft
  • Manglende descens/kryptorkisme, der testiklene ikke ligger i pungen. Menn født med kryptorkisme har fire til fem ganger økt risiko for kreft i testikkelen. Risikoen er ytterligere økt ved bilateral kryptorkisme
  • Kreft i testikkelen hos førstegradsslektninger, spesielt hos bror
  • Dårlig sædkvalitet


 

Diagnoseveileder – Testikkelkreft  

Pakkeforløp for testikkelkreft  

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft.

1. Utredning

Legen vil undersøke testiklene ved å kjenne på dem for å finne ut om begge er harde eller forstørret.

Lymfekjertler på halsen og i lysken undersøkes. Legen kjenner også på brystene for å kjenne om brystkjertlene er forstørret. Deretter gjøres flere undersøkelser for å kunne stille en presis diagnose.

Les mer om  Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

Medisinsk serviceklinikk, som tar blodprøvene, har åpent fra klokken 07.45-15.00.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Besøksadresse
Sørlandet sykehus Arendal
Sørlandet sykehus Flekkefjord
Sørlandet sykehus Kristiansand
Medisinsk serviceklinikk
Telefon
03738
mandag - fredag 07.45-15.00
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand
Blodprøve



 

Les mer om  CT-undersøkelse
Les mer om  Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  

1. Før

Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

  • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

  • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

  • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen. 

2. Under

Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.

Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke  litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, vil vi be deg vente på avdelinga en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

 

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner. 

Besøksadresse
Sørlandet sykehus Arendal
Sørlandet sykehus Flekkefjord
Sørlandet sykehus Kristiansand
Medisinsk serviceklinikk
Telefon
03738
mandag - fredag 07.45-15.00
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand


 

 

CT blir kun tatt om det faktisk er påvist kreft.

Det skal tas vevsprøve av den friske testikkelen dersom det er testikkelkreft av typen germinalcelle i familien, ved sterilitet (infertilitet) eller dersom testikkelen har skrumpet. Vevsprøve av begge testikler ved germinalcellesvulst utenfor testikkelen.

Det tas også prøve av spermiene med tanke på å fryse ned sæd før behandling. 

2. Behandling

Behandling av testikkelkreft avhenger av hvilken type kreft det er, hvilket stadium og hvor utbredt sykdommen er.

Pasienter uten tegn til spredning (stadium 1)

Når det gjelder den videre behandling av sykdommen din (etter fjerning av testikkelen), finnes det 2 alternativer:

 

 

Pasienter med spredning av testikkelkreft, og pasienter i stadium 1 som får tilbakefall av sykdommen

Les mer om  Cellegiftbehandling, Kristiansand

Cellegiftbehandling, Kristiansand

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

1. Før

Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

2. Under

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

3. Etter

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

  • Kast bind og bleier i en egen plastpose

  • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

  • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

Ernæring under cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Bivirkninger og komplikasjoner

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

Økt risiko for infeksjoner

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Kvalme og brekninger

Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

Slapphet

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Håravfall

Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

Smerter

Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

Feber

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

Skade på slimhinner

Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å behandle testikkelkreften med stråling.

Andre behandlingsmetoder

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

3. Oppfølging

Etter gjennomført behandling følges du tett med legeundersøkelser, MR/røntgen og blodprøver. Kontrollene følger internasjonale retningslinjer og vil gjennomføres i fem til ti år etter endt behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Sørlandet sykehus Arendal
Besøksadresse
Sykehusveien 1(Google maps)
Sykehusveien 1, 4838 Arendal
Telefon
03738
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​I sykehusapoteket i Arendal kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer.
Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like innenfor inngangen.
Åpent alle hverdager fra klokken 08.30-16.00.

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Besøkstider

​Besøkstidene varierer ved de ulike avdelingene. Sjekk avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon.

Bibliotek

​Pasientbiblioteket i Arendal ligger i hovedbyggets underetasje. Det er selvbetjent og åpent hele døgnet. Her kan du låne bøker og lese aviser og blader.

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Brukerkontor

Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sin kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte. Kontoret er bemannet av likemenn, som er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt.

Brukerkontoret har god oversikt over ulike organisasjoner, og kan hjelpe deg å komme i kontakt med den organisasjonen eller foreningen som er aktuell for deg. Brukerkontoret holder til ved hovedekspedisjonen i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand.

Endring/avbestille time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen på nett. Gå til MinJournal.

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det.Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Kapell/stillerom

​Av og til trenger vi et rom for ettertanke, hvile og meditasjon. Vi har tre slike rom tilgjengelig for deg og dine pårørende. Rommene er åpne for alle uansett livssyn og tro.

I Arendal finner du sykehusets stillerom/kapell i kjelleretasjen i hovedbygget. I Kristiansand ligger det døgnåpne rommet i første etasje i hovedbygget, inngang nord. I Flekkefjord ligger kapellet ved parkeringsplassen til venstre for hovedinngangen.

Det er også mulighet for å holde minnestund i kapellet ved dødsfall. Dette ordnes ved at du tar kontakt med sykehusprestene.

Eg kirke i Kristiansand står åpen alle hverdager mellom klokken 08-18, for de som ønsker et rom for stillhet og refleksjon. Åpent fra 10-18 i helgen.

Kiosk

Kiosk
Kiosken finner du i vestibylen i 1.etasje. Her selges kioskvarer som aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, kort, blomster, enkelte toalettartikler og diverse gaveartikler. I tillegg får du kjøpt rundstykker, salater og pølser og hamburgere.

Åpningstid: Mandag-fredag: 07.30-21.00.
Lørdag: 09.00-20.00.
Søndag: 10.00-20.00.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må løse ut billett ved ankomst. Følg skilting og les anvisning på betalingsautomatene.

Ved lange sykehusopphold kan du kjøpe et 14-dagers parkeringskort i betalingsautomaten. Kontakt servicetorget for nærmere informasjon.

Er du blodgiver har du rett til å parkere gratis på alle avgiftsbelagte parkeringsplasser på sykehusets område. Parkeringslappen tas med til blodbanken for registrering. Parkeringslappen er gyldig 30 minutter etter registrering.

Røykfritt sykehus

Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

Servicetorget

​Servicetorget i Arendal ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-21.00.
Lørdager, søndager og helligdager: 09.00-21.00.

Sykehusprestene

​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning. Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 03738

Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.

Tolk

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?

Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.