Komiteens arbeidsområder er rettsvesen, kriminalomsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning, og alminnelig sivillovgivning. Men fredag, 22 april var det «Barn under radaren» som stod på agendaen.
«Barn under Radaren» er navnet på et tiltak for tidlig avdekking av omsorgssvikt og barnemishandling. Metoden har vært et pilotprosjekt på Sørlandet Sykehus siden august 2019 og ut 2020. En rapport om erfaringene prosjektet har gjort seg etter piloteringen, ferdigstilles i disse dager.
Barn under radaren er først og fremst en metode for helsepersonell i ambulansetjenesten, akuttmottak og de ambulante akutteamene. Metoden skal bidra til å hjelpe ansatte til å vurdere bekymring for utsatte barn. Pilotprosjektet har hatt fokus på å teste ut en såkalt «voksenmodul». Voksenmodulen gjør helsepersonell bevisst på utsatte barn i møte med voksne pasienter. Dette vil si at helsepersonell ikke nødvendigvis har sett barn(a), men vet, eller finner ut at pasienten har barn. Voksenmodulen blir tatt i bruk når foreldre får akutt behandling og hjelp på grunn av vold, alvorlig rus, alvorlig psykiatriske tilstander eller selvmordsforsøk.
Blir det nasjonal innføring?
Prosjektteamet har vært tydelig siden oppstarten på at målet med pilotprosjektet er nasjonal implementering. Ingvild Thorsvik Wetrhus (V), er svært interessert og aktiv under møtet og stilte blant annet oppfølgingsspørsmål med effekten av metoden, og når prosjektteamet eventuelt er i en posisjon til å konkludere. –Vi er ferdig konkludert, svarer Köpp.
Prosjektteamet gjennomførte i oktober 2020, en kvantitativ forskning med 379 respondenter. Funnene i spørreundersøkelsen støtter oppom målet om en nasjonal implementering av voksenmodulen. 72% responderte at Barn under radaren har ført til tydeligere rutiner for hvordan å håndtere bekymring for barn. 70% responderte at metoden har gjort dem mer sikker på når opplysningsplikten inntrer, og 72% responderte at metoden har økt deres kompetanse på hvordan å håndtere bekymring for barn. I tillegg til dette har prosjektet fått etterspørsel om metoden i andre etater og tjenester.
-Hvor mye ressurser behøver man for å implementer nasjonalt, spør Amundsen.
Siri Gjesdahl, leder av BarnsBeste svarer, -Det har blitt utviklet budsjett for nasjonal implementering, det vil det koste cirka 10 millioner. Men, presiserer hun, det er viktig å tilrettelegge for å kunne rulle ut til alle helseforetakene samtidig.
Amundsen er overbevist at de skal klare å følge opp prosjektet med midler, og er sikker på at en implementering nasjonalt vil få positive konsekvenser og ringvirkninger. Videre løfter Amundsen opp viktigheten av å få frem forskningsspørsmålene.
Utfordringer i jussen
Når vi prater om Barn under radaren så må vi innom jussen. Og når BarnsBeste og Köpp først har blitt forespurt om å møte med justiskomiteen var det på tide å ta opp helsepersonell-loven og de juridiske utfordringene.
Det er særlig to lovpålagte plikter man å forholde seg til med Barn under radaren:
§10a - Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende, og
§ 33 – Helsepersonells opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
Köpp forklarer at kanskje den største utfordringen med §10a er at helsepersonell ikke har lov til å foreta seg noe for å ivareta barn(a) uten foreldrenes samtykke. I praksis betyr dette at helsepersonellet har eksempelvis ikke lov til å informere verken skolen eller helsestasjonen om situasjonen til barnet slik at de kan ivareta barnet enda bedre i hverdagen.
Når det kommer til §33, så er det tydelig at den oppleves utfordrende å tolke. Dette sees blant annet i hvor ulikt den håndteres i praksis, hvor ulik rutinene er, og ikke minst hvor sjeldent den opprettholdes. Det observeres også at arbeidskultur spiller en stor rolle her.
Fikk formidlet budskapet og formålet
Både BarnsBeste og Köpp konkluderer med at de er fornøyd med hvordan besøket av justiskomiteen gikk. De opplevde at komiteen tok til seg budskapet og aksepterte den nasjonale retningen man ønsker for Barn under radaren. Det ble ikke sådd noen tvil om at her er det store mørketall, og det opplevdes at det var enighet rundt metoden som et viktig virkemiddel som kommer barn til gode, og som kan føre til en nasjonal standard.
Avslutningsvis ble det påpekt til komiteen at BarnsBeste ønsker et oppdrag om nasjonal implementering for Barn under radaren. Noen må holde i det og videreutvikle og justere metoden i forhold til ny kunnskap, opplæring og videre forskning.
Videre vil møtet følges opp ved å sende justiskomiteen estimerte budsjetter for nasjonal implementering og rapport for pilotprosjektet.