Hvordan bruke tolk?

Når det er behov for tolk til samtaler med barn og foreldre, er det viktig å planlegge godt og være bevisst på fallgruvene. Denne teksten gir deg informasjon og gode råd.                                      

av Signegun Romedal, fagrådgiver BarnsBeste
 

Ikke bruk barn som tolk
Helsedirektoratet er tydelig på at barn og ungdom ikke skal brukes som tolk. Andre familiemedlemmer bør heller ikke brukes som tolk. Å tolke er et stort ansvar som krever modenhet og kunnskap. Å tolke for foreldre eller søsken kan bli en belastning, og barn kan få en uheldig dobbeltrolle. Det er ditt ansvar som helsepersonell å sørge for at barn ikke brukes som tolk, også i de tilfellene som foreldre ønsker det.

Hva er tolkens oppgave?
Tolken skal opptre profesjonelt og kun gjengi det som blir sagt i samtalen. Alt skal oversettes slik at meningen kommer fram. Tolken skal ikke delta med egne innspill, og opptre upartisk. UDI har egne retningslinjer for god tolkeskikk.

Planlegging av samtalen

  • Fortell foreldrene om tolkens rolle og oppgaver Sørg for at foreldrene vet hva tolkens rolle er, og hva tolkebruk innebærer. Fortell foreldrene at det er viktig at de gir barna tillatelse til å snakke fritt med dere som er tilstede.
  • Fortell barna om tolken på forhånd
    Foreldrene, eller du som helsepersonell, bør informere barna i forkant av samtalen om at det vil være tolk tilstede. Informer hvordan tolken jobber, og hvilke plikter og ansvar tolken har. Barn må kunne stole på at tolken videreformidler beskjeder riktig, og at tolken ikke forteller videre til andre hva som blir sagt.
  • Bestill riktig tolk
    Etterspør hva som er riktig språk og dialekt, og bestill samme tolk hver gang. Undersøk om det er viktig at tolken har samme etniske/og religiøse bakgrunn som foreldrene, og om tolkens kjønn er av betydning.
    Nasjonalt tolkeregister er en nyttig ressurs for å skaffe gode kvalifiserte tolker. Det er et offentlig innsynsregister som gir oversikt over hver enkelt tolks formelle kompetanse, men uten å kunne garantere for kvaliteten. Det er i dag ingen offentlig kontroll med tolketjenester eller tolkebyråer. Alle tolker som er registrert her er imidlertid forpliktet til å utføre vervet i samsvar med retningslinjer for god tolkeskikk, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
    Helseforetak og kommuner skal dekke utgiftene i forbindelse med tolkebruk. Undersøk i egen organisasjon hvilke avtaler og rutiner som gjelder for bestilling og betaling av tolk.
  • Sørg for god informasjon til tolken
    Sett av 15 minutter til en forsamtale med tolken. Gi informasjon om innholdet i oppdraget innhold, slik at hun kan forberede seg og tilpasse språket til barnas alder. Informer tolken hvem og hvor mange som skal delta i samtalen og hvilke roller disse personene skal ha. I samtalen er det viktig at tolken er åpen og ser betydningen av å etablere tillitt. Det er en fordel om tolken er fleksibel, f.eks. kan sitte på gulvet. Det er viktig å formidle at barn forstår mye og trenger å vite om foreldrenes situasjon. Tolkens syn på sykdom kan ha stor innvirkning på tolkningen, og et avvikende syn på sykdom kan formidles (psykisk sykdom = gal, kreft = død osv).
  • Avklar roller og sett av god tid
    Avklar rollefordelingen dersom dere er flere ansatte tilstede. Sett av god tid til samtalen, og avklar tolkens behov for pauser.

Gjennomføring av samtalen

  • Velg et godt sted å være
    Sørg for trygge omgivelser for samtalen. Samtalen kan gjerne foregå rundt en aktivitet som tegning eller gå på tur. Tenk igjennom hvilken tid på dagen som barnet er mest opplagt.
  • Strukturer samtalen
    Start samtalen med å informere barn og/eller foreldre om hvordan tolkingen vil foregå, tolkens taushetsplikt, og behovet for å slippe tolken til. Understrek hensikten med samtalen, innhold, varighet og rollefordeling. Avklar også at barnet snakker på vegne av seg selv, at foreldrene ikke svarer for barnet.
  • Vær tydelig i kommunikasjonen
    Snakk tydelig og bruk et enkelt språk. Henvend deg til den du snakker til, ikke tolken. Ta ett spørsmål om gangen. Vær oppmerksom på tolkens behov for å få ordet. Still kontrollspørsmål til barnet og foreldrene underveis for å høre hva de har forstått.
  • Fjerntolking
    Ved skjermtolking kan partene se og høre hverandre via videokonferanseutstyr eller bildetelefon. Ved telefontolking har samtalepartnerne kontakt via høyttaler. Fjerntolkning gir barn og foreldre større grad av anonymitet, og det kan være av betydning spesielt på mindre steder der tolken også kan være f.eks morsmålslærer, eller være en del av det sosiale miljøet. Fjerntolking kan gi lettere og raskere tilgang på kvalifisert tolk.

Avslutning av samtalen

  • Dokumenter bruk av tolk
    Dokumenter tolkebruk i journal. Notater fra samtalen makuleres.
  • Oppfølging av tolken
    Ivareta tolken i etterkant av samtalen – er det noe som har berørt tolken spesielt? Det er en fordel om tolken og foreldre/barn forlater samtalen hver for seg av hensyn til alle parter.

Kilder
Barneombudets ekspertgruppe
Akershus universitetssykehus’ film om tolk
Helsedirektoratet – Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene
NAKMI – Nasjonal kompetanseenhet for migrasjonshelse

Fant du det du lette etter?

Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.