Hvordan dokumentere arbeidet med barn som pårørende?

Hvem skal dokumentere?

Arbeidet med å ivareta barn som pårørende skal dokumenteres slik at det kommer klart frem om de er godt nok ivaretatt eller ikke. Det er i følge lovbestemmelsene helsepersonell med ansvar for pasientens behandling som skal dokumentere arbeidet.

Underveis i kontakten med pasienten har helsepersonell en selvstendig plikt til å vurdere om pasientens barn er godt nok ivaretatt. Det er viktig at man ikke blir stående alene om å gjøre denne vurderingen. Barnas situasjon bør være et eget tema på behandlingsmøter eller andre egnede fora. Det bør også fremgå av egne prosedyrer hvem som har ansvaret for at vurderingen gjøres.

Hvor skal arbeidet dokumenteres?

Arbeidet med barn som pårørende skal dokumenteres i pasientens journal. Hvordan arbeidet dokumenteres varierer rundt om i Norge. Hver enkelt bør derfor gjøre seg kjent med hvilke rutiner som gjelder på sin arbeidsplass. I påvente av nasjonale føringer for dokumentasjon og rapportering kan det være utfordringer knyttet til å lage gode rutiner i eksisterende journalsystemer. Journalsystemene har i varierende grad muligheter for hensiktsmessig og helhetlig dokumentasjon av barn som pårørende. Det er viktig i størst mulig grad å legge tilrette for god informasjonsflyt i enhetene, og mellom ulike enheter ved overflytting og ved utskrivelse. Hvilken informasjon og oppfølging som er planlagt og gjennomført bør være lett tilgjengelig i pasientens journal.

Hva skal dokumenteres?

Helsepersonelloven gir helsepersonell i oppgave å avklare om pasienten har barn, samt og bidra til at barn får informasjon og nødvendig oppfølging. Hovedoppgavene kan deles inn i akutt kartlegging, kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging, og informasjon og oppfølging knyttet til tiltak. Dokumentasjon av arbeidet skjer fortløpende i behandlingsforløpet til pasienten. Det må hele tiden tas hensyn til barnets konfidensialitet i forholdt til hvilke opplysninger som nedtegnes.

Her følger en oversikt over opplysninger som er aktuelle å dokumentere i pasientens journal:

Akutt kartlegging

  • Om pasienten har barn eller omsorg for barn.
  • Barnas navn, kjønn, alder og bosted
  • Den andre foresattes navn, kontaktinformasjon og foreldreansvar
  • Eventuelle andre nære omsorgspersoner
  • Barnas aktuelle omsorgssituasjon når pasienten er innlagt/til behandling
  • Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og oppfølging
  • Eventuelt samtykke
  • Eventuelle akutte tiltak
  • Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov

Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging

  • Om kartleggingssamtale er gjennomført
  • Spesielle opplevelser og hendelser i forbindelse med sykdom, skade eller rusbruk hos foreldre
  • Aktuell familiesituasjon
  • Nettverk og viktige ressurspersoner
  • Planlagte tiltak
  • Kontakt med eksterne aktører/instanser
  • Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og oppfølging
  • Eventuelt samtykke
  • Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov

Tiltak – informasjon og oppfølging

  • Hvilke tiltak som er gjennomført 
  • Eventuelle hjelpebehov etter behandling
  • Kontakt med eksterne aktører/instanser
  • Eventuell henvisning
  • Eventuelt samtykke
  • Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og oppfølging
  • Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov

Hva kan dokumenteres i barnets journal?

Hvis barnet mottar helsehjelp kan helsepersonell nedtegne opplysninger om foreldrenes helsetilstand i barnets journal når opplysningene er relevante og nødvendige for barnets behandling. I denne sammenheng er det viktig at helsepersonell foretar en vurdering av hvilke opplysninger som er relevante og nødvendige også ut fra hensynet til at barnets foreldre, etter begjæring, har innsynsrett i barnets journal.