Hvordan ha samtaler med barn og foreldre?

Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og familier i vanskelige livssituasjoner. Han er også mye brukt som foredragholder i temaet barn som pårørende. I tillegg har han vært med å utvikle og implementere familiesamtaler med barneperspektivet ved Sørlandet sykehus HF.
Her forteller han om samtalen som verktøy i arbeidet med barn som pårørende.                                      

Før du går i gang med samtaler

Det er ikke uvanlig å grue seg til de første samtalene man skal ha med pasienter om barn og med barn og foreldre sammen. Men, du skal vite at barn sjelden tar skade av samtaler. Derimot kan taushet være veldig vanskelig for barn. Barn bruker mye krefter på å skjønne hva som foregår og hvordan de skal forholde seg.

Derfor er samtaler om livet i familien og barnets hverdag så viktig. Her er muligheten for å få satt ord på vanskelige følelser, snakke om hverdagens utfordringer, få forklaringer på det som kan være vanskelig å forstå og ikke minst hvordan familiens eget nettverk kan være behjelpelig i en vanskelig situasjon. Samtalen gir også en mulighet for å få øye det man tross alt mestrer i en ellers vanskelig situasjon.

Alle barn og foreldre er forskjellige og takler utfordringer og vanskelige situasjoner ulikt. Mange familier sørger selv for å snakke med barna om det som skjer. Men også slike familier har bruk for både bekreftelse på at de gjør er riktig og mulighet for å drøfte eventuelle bekymringer.

Andre familier er kanskje ikke så vant til å takle vanskelige situasjoner med åpenhet og samtale. Ofte er det her vi vil møte utfordringene i forhold til å få skapt et klima som gjør samtaler mulig. Vi fagfolk har lett for å si at mange av disse foreldrene viser motstand mot hjelp og samtaler. Kanskje er vegringen mer et utrykk for redsel, engstelse og usikkerhet for hva som kan skje hvis de prater om det som er vanskelig. Noen har kanskje dårlige erfaringer fra lignende tilbud tidligere. Når vi møter disse utfordringene er det bedre å forstå motstanden, heller enn å overtale dem til å takke ja til tilbudet.

Og så er det selvfølgelig viktig å se familier hvor omsorgen ikke er god nok. Her kreves både mot og kunnskap til å handle så barn ikke lider unødig.
Vi hjelper barna best igjennom deres egne foreldre. Å få til dialog og samarbeid med foreldrene er det første og viktigste premisset for et godt resultat. Når våre samtaler er preget av omsorg for alle familiens medlemmer så er mulighetene for dette større.

Det er sårbart for de fleste å skulle snakke om sin egen situasjon og om hvordan barna påvirkes. Å bruke en samtaleform som både rommer plass til den enkelte og samtidig normaliserer den situasjonen pasienten befinner seg i, kan være hjelpsomt og gjøre det lettere for alle parter. En slik samtale minner mye om ”den gode samtalen”. Slike samtaler vi alle har opplevd, hvor vi føler oss lyttet til, forstått og verdsatt. I samtaleeksemplene under skal vi vise til hvordan dette kan gjøres i praksis.

 

Samtalen med foreldre om barn

Samtaler med foreldre om barna deres er gode tiltak på flere plan. Vi blir kjent med barna, familien og hvordan pasientene er som foreldre. Vi får også et innblikk i hvordan barna har det med mammas eller pappas situasjon. Og ikke minst er egne samtaler en god måte for å få pasienter til å fokusere på sine oppgaver som foreldre.

Vi skal gå gjennom samtalen ved å dele den inn i tre deler; Starten på samtalen, snakke om viktige temaer og hvordan avslutte samtalen på en god måte.

Starten på samtalen

Start med en presentasjon av hverandre og hvorfor dere gjennomfører slike samtaler. Legg gjerne vekt på at dette er noe dere gjør med alle pasienter som har barn. Bruk litt tid på å snakke om hvordan pasienten har det, hvor mye hun/han orker og hvordan du best kan ta hensyn til dette i samtalen. Du kan gjerne legge vekt på en personlig og ærlig tone i samtalen. Hvis du eksempelvis er en fersk barneansvarlig, kan dette være en fin åpningsreplikk:

- Jeg er ny som barneansvarlig og det er første gang jeg skal gjennomføre en samtale som dette. Jeg har både gledet og gruet meg litt og er spent på hvordan det kommer til å gå.” Kanskje jeg kan spørre om hvordan du syntes det var når vi er ferdig?

Viktige temaer i samtalen

Når du kjenner at du har fått ”satt” samtalen, at kontakten er der og du har skapt en forståelse for det som skal skje, er det viktig at du går videre med å fortelle hvilke temaer du ønsker å snakke om. Jeg vil foreslå at du konsentrerer deg om tre temaer:

  • foreldrerollen
  • barnas situasjon
  • informasjon og oppfølging av barna

Her kommer et forslag til hvordan du kan introdusere temaene i samtalen:

- Det er særlig tre temaer jeg tenker det er viktig å få snakket om i dag. Det ene handler om hvordan du har det som mamma, det andre er hva du tenker ditt barn har forstått av situasjonen og hvordan du ser barnet ditt har det. Til slutt ønsker jeg at vi skal snakke om hva vi kan fortelle til barnet og på hvilken måte vi skal gjøre det. Før vi går i gang er det også viktig for meg å vite om det er noe du er spesielt opptatt av og som du ønsker vi skal snakke om.

1. Hvordan pasienten påvirkes som forelder

Etter at du har skapt en forutsigbarhet i samtalen ved å introdusere temaene, begynner du med å spørre om hvordan egen situasjon påvirker foreldrerollen. Bruk gjerne en innledning som normaliserer situasjonen og som bringer inn flere perspektiver:

- Jeg har møtt flere foreldre i samme situasjon som deg. Noen forteller at de er bekymret for hvordan barnet påvirkes av situasjonen hjemme og at de ser at dette går utover barna. Andre sier at de tror barna takler dette helt bra og at de ikke kan se at det er spesielt vanskelig. Andre igjen sier at de synes det er tungt å tenke på dette, men at det nok kan være noe som er vanskelig, men at de ikke helt vet hva det kan være.

- Fikk du noen tanker mens jeg snakket? - Om deg som far/mor? - Om dine barn?”

Mange foreldre vil selv både fortelle og snakke om hvordan deres egen fungering påvirker hverdagen hjemme. Andre trenger hjelp til å se hvordan barna har det. Gode spørsmål kan være:

- Er det forskjell på hvordan barna oppfører seg når du er bra og når du er dårlig?
- Du har selv sagt noe om opp- og nedturer. Hva tror du barna dine legger merke til når du er nede og hva tror du de legger merke til når du er oppe.

2. Om barnas situasjon

Å bringe inn andre temaer kommer ofte av seg selv gjennom de vendingene samtalen tar. Utfordringen ligger som regel i å holde fast i hvert tema inntil forståelsen er god nok. De siste spørsmålene under tema 1. er også en god overgang til tema 2. - om hva barna har sett og hvordan de har taklet situasjonen. Her er det viktig at du spør så direkte som mulig:

- Hva tror du barnet ditt tenker om dette? - Hva ser du at barnet ditt gjør i de vanskelige situasjonene? - Hvor mye har dere fortalt om situasjonen hjemme? - Hvilke forklaringer har dere brukt? - Har barnet sagt noe? - Reagert på en spesiell måte?

Et godt råd er å la foreldrene fortelle om barna sine. Både om det de ser kan være vanskelig men også om hva de ser barna takler bra. Spør også om barnets liv utenfor familien. Gjerne gjennom at du legger til en begrunnelse:

- Noe som hjelper barn å klare utfordrende situasjonen bra er at de har aktive liv og gjør ting de mestrer, gjerne utenfor familien hvis de er gamle nok. Hvordan har ditt barn det på skolen, med venner og på fritida?

3. Informasjon og oppfølging av barna

De to første temaene er viktige, ikke bare for å bli kjent med barn og familier, men også for å skape en begrunnelse for hvorfor barn har egne behov når foreldre strever. Når dere har snakket om pasienten som forelder og barnas situasjon, er det derfor tid for å snakke om hvordan barna skal ivaretas. Vi skal hjelpe foreldre til å ta vare på barna sine. En fin måte å gjøre det på er å spørre hvordan vi kan hjelpe med å informere og ivareta barna:

- Hvordan skal vi få formidlet til barna dine hva du strever med? Hva vil du si selv om dette? - Er det noe du ønsker vi skal si? - Er det noen temaer du tenker det er spesielt viktig å snakke om? - Er det noe du ikke ønsker å snakke om? - Hvordan skal vi forholde oss til dette hvis barna tar det opp? - Er det noen viktige personer i barnas liv som du tenker burde være tilstede når vi skal snakke sammen? - Vil det være greit å snakke med barna her eller har du noen andre ønsker?

Avslutning av samtalen

Etter at dere har snakket om hvordan barn skal få informasjon og oppfølging, er det naturlig å starte oppsummeringen og avslutningen av samtalen. Dette er det viktig at du som samtaleleder tar ansvar for. Si gjerne noe om hva dere har snakket om og hva som har berørt deg. Da viser du både hva du har forstått og hva du har opplevd som viktig:

- Det var fint å være sammen med deg. Jeg vet at det kan være tøft og sårbart å snakke om barna sine når en er syk og orker kanskje lite. Du rørte meg med din måte å fortelle om dem på. Jeg hører at du er veldig glad i ungene dine og vil dem det absolutt beste. Jeg gleder meg til å møte dem. De høres ut til å være noen flotte unger som har takla mye bra oppi alt det vanskelige.”

Glem ikke helt til slutt å spørre til hvordan det har vært å være her i dag:

Snakket vi om det du syntes var viktig? Opplevde du å bli hørt og at du fikk mulighet til å si det? Var det tøft? Føler du deg klar til å møte barna dine?”

Før dere går fra hverandre er det viktig at pasienten/foreldrene vet hvordan barna skal ivaretas videre. Gjør derfor konkrete avtaler slik at foreldrene har noe konkret å forholde seg til. Forutsigbarhet er viktig når hverdagen er vanskelig.

 

Samtalen med barn og foreldre sammen

Den beste måten å gi barn informasjon på er gjennom egne samtaler, aller helst sammen med foreldrene. Det er samtalen med barn og foreldre sammen jeg skal ta opp her. Informasjon til barn må være konkret og ta utgangspunkt i det barna selv har opplevd; det de har sett og det der har hørt. Jo mindre barna er, jo viktigere er dette. Bruk også et hverdagslig språk, et språk som de forstår. Et godt tips i samtaler med barn, er å høre med barna om hva de har fått med seg fra samtalen. Ofte er det nemlig slik at barn ikke har forstått det vi tror de har forstått.

Vi går også gjennom denne samtalen ved å dele den inn i tre deler; Starten på samtalen, snakke om viktige temaer og hvordan avslutte samtalen på en god måte.

Starten på samtalen

Inkluder barnet i samtalen allerede fra første øyeblikk for eksempel på følgende måte:

 
- Hei, jeg heter Gunnar. Jeg har snakket med mammaen din om sykdommen hennes og hvordan dere har det hjemme. Vi ble enige om at du skulle komme hit i dag og få vite noe om det vi har snakket om. Kanskje mamma har fortalt noe hjemme om hvorfor du skulle være med her i dag?”

Introduser også en viktig ”spilleregel” som kan gjøre det lettere for barna å være med på noen slike samtaler:

- Noen barn har mange spørsmål, noen vil helst bare høre på. Noen har noe de gjerne vil fortelle. Du bestemmer selv om du vil si noe eller bare høre på oss. Kanskje du bare vil høre litt først og så kan vi jo se om det er noe du vil spørre om eller fortelle etter hvert?

Viktige temaer i samtalen

Når barna virker trygge i situasjonen og viser en forståelse for hvorfor dere snakker sammen, er det på tide å gå videre i samtalen. De viktige temaene i samtaler med barn, er de som er laget med foreldrene på forhånd. Små barn er ikke så avhengige av å forholde seg til temaer, men jo eldre barn er, jo viktigere er det å bringe inn temaene tidlig i samtalen. Det skaper trygghet og forutsigbarhet. Her er noen eksempler på hvordan du kan introdusere og snakke om viktige temaer for barn. Legg merke til at flere av eksemplene inkluderer forelderen og inviterer henne til å delta:

- Jeg ble enige med mamma om at det var spesielt tre ting som var viktige å snakke om i dag. Det ene er at du, mamma vil prøve å forklare hvorfor du svinger så mye i humøret. Du fortalte meg jo at gutten din har spurt deg om det. Huske dere det?

- Det andre er at du, mamma fortalte at du ikke orker så mye som før. Du sa du gjerne ville forklare hvorfor det er sånn. Du lurte jo også på hvordan dette er for gutten din når du ikke alltid orker at han har med venner hjem.

- Og så har mamma fortalt at du er ordentlig flink til å hjelpe hjemme. Det er hun veldig glad for, men lurer på om det noen ganger blir for mye for deg så du ikke får tid nok til venner, lek og håndballtreningen?

- Kanskje fikk du noen tanker mens jeg snakka om dette? Eller noe du vil spørre om?”

- Mamma, du snakket om at du gjerne ville fortelle om humøret ditt? Vil du forteller nå?

Det er viktig at både det forelderen eller du vil si ikke blir lange enetaler, men at barnet inkluderes i dialogen hele tiden. Følgende spørsmål kan være hjelpsomme:

- Skjønte du det mamma sa? - Har du sett noe av det? - Har du lagt merke til noe annet?
- Forstod du dette med at en godt kan ha det vondt inni seg, men prøve å skjule det for andre?

Prøv om du kan finne spørsmål som er knyttet til situasjonen og som skal sikre at barnet forstår det som blir sagt og at det blir gitt plass til barnets tanker og spørsmål underveis. Hvis du opplever at et barn er stille eller taus, så kan du tenke høyt for barnet:

- Kanskje gutten din har bruk for tid for å kunne svare på alt det du og jeg lurer på? Det er jo ganske vanskelige ting vi snakker om. Kanskje han vil si mer om dette når dere er alene en annen gang, eller når du er kommer hjem igjen?

Mot slutten av samtalen er det viktig å snakke om hva som skal skje i fortsettelsen. Det er viktig å finne ut om barnet har bruk for støtte og hjelp for å takle hverdagen bedre. Er dette noe barnet og familien ordner selv eller ønsker de hjelp av andre:

- Det har vært flott å høre på dere snakke sammen og det høres ut til at dere støtter hverandre på en fin måte. Jeg ble litt opptatt av noe du sa, Per, om at du hadde mange tanker og lurte på om mamma ville bli helt frisk igjen. Jeg vet om andre barn som lurer på akkurat det samme. Det finnes til og med en egen gruppe hvor flere av de barna er med. De støtter hverandre og har det gøy sammen. Tror du det kunne være noe for deg eller er det kanskje andre du kan gå til når du bekymrer deg for mamma?

Avslutning av samtalen

Også i samtaler med barn er det din oppgave å oppsummere og avslutte samtalen.  Det er viktig at du sjekker hva barna har fått med seg. Hva de synes er viktig og hva de har forstått. Som jeg sa tidligere er det ikke alltid at barn synes de samme tingene som oss. Det er lett å falle for fristelsen til å korrigere det barna legger vekt på. Prøv heller å gi ros når barn forteller om sine opplevelser og behov.

Barn trenger å tro på fremtiden. At mamma kan bli frisk igjen eller at familien kan ha det bra selv om mamma eller pappa er syk. Noen barn trenger også å vite at livet kan leves selv om mamma eller pappa ikke er der lenger.