Trengs det barneansvarlige på barneposten?

Spørsmål:

§ 3-7a i spesialisthelsetjenesteloven pålegger helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, å ha barneansvarlig personell i nødvendig utstrekning. Fra noen helseforetak kommer da spørsmålet om det er fornuftig ressursbruk å ha barneansvarlige på barne- og ungdomsavdelinger. Et argument mot er blant annet at det allerede er innarbeidet et barnefokus ved disse avdelingene.

 
 
Svar:

Lovteksten sier at institusjonene skal ha barneansvarlige i nødvendig utstrekning. Det blir ikke definert antall fra lovens side. Barneansvarlige skal ha ansvar for å fremme og koordinere oppfølgingen av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde personer. En ren barneavdeling har sjelden pasienter som er i denne målgruppen.

BarnsBeste kjenner til at dette er en aktuell problemstilling i de ulike helseforetakene. Ivaretakelsen av søsken er et argument for å ha barneansvarlige på barneposter. Men verken helsepersonelloven eller spesialisthelsetjenesteloven sier noe om søsken i barn som pårørende-paragrafene. Vi har valgt å utfordre landets største helseforetak – Oslo universitetssykehus HF – på hvordan de håndterer denne porblemstillingen. Her er hva leder av Rådet for barn som pårørende ved OUS, Trude Aamotsmo, mener om dette:

 
 
Ved OUS er det nedfelt at hensikten med den overordnede retningslinjen er å sikre at Oslo universitetssykehus HF oppfyller kravene i helsepersonelloven § 10a i forhold til barn som pårørende;
Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behov for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av forelderens tilstand. Plikten omfatter barn under 18 år av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatiske sykdom eller skade. Loven omtaler ikke søsken som pårørende, men ved OUS er det bestemt at disse skal ivaretas på lik linje med barn av voksne pasienter
Ved Oslo universitetssykehus var det til å begynne med stor skepsis til å ha barneansvarlige på barnepostene. Argumentet var at alt personalet på postene var vant til å snakke med barn og også til å ivareta søsken. Erfaringsmessig har det variert veldig hvor godt søsken blir ivaretatt. En ringerunde viste at barnepostene hadde manglende eller ingen rutine på dette, verken på å veilede foreldre eller på å kartlegge om noen informerte og fulgte opp søsken til alvorlig syke barn. Det var heller ikke rutine på å ivareta søsken som kom på besøk.

I forhold til barn med kreft har det vært sterkt fokus på dette og vi ønsket å bygge på det arbeidet og de erfaringer som er gjort der. Etter å ha fått søskenansvarlige på alle barnepostene, møtt dem i veiledningsgrupper og arrangert fagdager, har Ragnhild Hals som er søskenkoordinator i Råd for barn som pårørende fått tilbakemeldinger på at behovet for en slik faggruppe er stort. De søskenansvarlige har hatt mange interessante problemstillinger som har vært drøftet på veiledningsmøtene og det er fortsatt et stort behov for mer veiledning. Min erfaring er at det er mye uvitenhet om søskens reaksjoner og at mange er usikker på hvem de skal henvise søsken videre til og hvordan de skal gjøre dette. Samtidig vil det være tillitsvekkende å møte de samme rutinene over hele sykehuset.

Her er noen flere erfaringer:

Barneavdelingene ved OUS har positive erfaringer med å ha barneansvarlige, og opplever at det har stor verdi at "noen ser "søsken.

På den andre siden opplever noen at lovverket i praksis kun er rettet mot mindreårige barn til voksne pasienter. Søsken har ingen rettigheter og får, blant annet, ikke dekket reiser av Pasientreiser. Her argumenteres det for viktigheten av barneansvarlig i barneklinikker da de kan være pådrivere for at søsken trenger å inkluderes i dette arbeidet.

Erfaring viser at barneansvarlige i barneavdelinger fører til et mer bevisst fokus på pårørendeperspektivet, barna og familien, og uttrykker:

"Jeg har blitt enda mer inspirert til å gå til avdelingen min og jobbe videre som barneansvarlig. Jeg blir mer bevisst barnas / søskens behov når jeg er barneansvarlig".

Barneansvarlig til rådet på fagdag 11.juni 2014

 

Også andre avdelinger melder om gode erfaringer. Søskenproblematikk er naturlig å ta opp i samtale med foreldrene. Det kan være konkrete spørsmål som:

- Hvordan håndterer søsken å ha en bror eller søster som er syk?

- Hvordan forholder foreldrene seg til barnets søsken, hvordan er forholdet mellom søsken?

Enkelte poster har også en "søskenbok" (barnebok) til de med søsken. Noen ganger kommer det ønsker fra foreldrene at personalet snakker med søsken. Den generelle erfaringen er at de fleste foreldrene synes det er greit å bli spurt om dette. Noen har behov for å snakke mye, andre lite eller ingenting.