Bli en bedre helsepedagog

Helsepedagogikk i våre foretakk

 

 

Helsepedagogikk kan forstås som alt som angår læring, utvikling, veiledning og undervisning i en helsesammenheng, i et samarbeid mellom pasient, pårørende og fagperson. I helsepedagogikk legger vi til rette for læringsprosesser som fremmer pasienters og pårørendes helse, mestring og livskvalitetHva er helsepedagogikk, og hvordan foregår kompetanseutvikling i helsepedagogikk?         

Anbefalinger

På bakgrunn av vurderingene i rapporten Helsepedagogikk i våre foretak, har Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring utarbeidet anbefalinger til helseforetakene i arbeidet med kompetanseutvikling.

 

Målgrupper

 

  1. Fagpersoner og erfarne brukere som har en særskilt rolle og et ansvar i arbeidet med pasient- og pårørendeopplæring. .
  2. Alle ansatte med pasientkontakt.

Mål og læringsutbytte 

Vi anbefaler at målformuleringer knyttes til helseforetakets overordnede mål med kompetanseutviklingen og til læringsutbyttet til den enkelte fagperson og bruker.

Overordnede mål

Pasienter og pårørende 

  • Informasjonen til pasienter og pårørende har god kvalitet
  • Pasientene erfarer respekt, faglig dyktighet, god dialog, mestringsstøtte 

Fagperson og bruker 

  • Arbeidet har en helsefremmende tilnærming og forståelse
  • Fagperson og erfarne brukere har helsepedagogisk kompetanse

Vi anbefaler at det skilles mellom læringsutbytte til fagpersoner og erfarne brukere fordi de har ulike roller og ansvar i arbeidet. Læringsutbyttet kan med fordel konkretiseres på områdene kunnskaper, ferdigheter, holdninger og personlige egenskaper.

Læringsutbytte erfarne brukere

Kunnskaper

  • om pasient- og pårørendeopplæring

  • om ulike roller til brukermedvirkere

  • om mestring

  • om helsefremmende tenkning og arbeid

Ferdigheter

  • Er trygg i rollen som brukermedvirker

  • Kan formidle egne erfaringer på pedagogisk gode måter

  • Kan uttrykke egne behov for oppfølging i rollen som erfaringsformidler

  • Kan fremme synspunkter og meninger i samarbeidsprosesser

Holdninger

  • Respektfull

  • Empatisk

  • Anerkjennende

Personlige egenskaper

  • Evne å være personlig, men ikke privat

  • Evne til nærvær og åpenhet

  • Være autentisk i møte med andre

Læringsutbytte fagpersoner

Kunnskaper

  • om pasient- og pårørendeopplæring
  • helsefremmende tenkning og arbeid
  • begrepene helse og sykdom
  • læring, mestring, endring og stress
  • pedagogikk og didaktikk

Ferdigheter

  • Fremme og støtte lærings- og mestringsprosesser
  • Legge til rette for god brukermedvirkning
  • Anvende grunnleggende kommunikasjonsferdigheter og prinsipper for veiledning
  • Planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring
  • Bruke pedagogiske metoder og verktøy
  • Kan bruke narrativer i en pedagogisk kontekst
  • Kan strukturere og lede gruppeprosesser

Holdninger

  • Respektfull
  • Empatisk
  • Anerkjennende

Personlige egenskaper

  • Evne til nærvær og åpenhet
  • Være autentisk i møte med andre
  • Kunne håndtere egne følelser
  • Kunne håndtere det uforutsigbare

Rapporten inneholder kartlegging av kompetanseutviklingen i Helse SørØst
Rapport

Helsepedagogikk i våre foretak 

Rapporten retter seg mot tre hovedgrupper:

  1. Helsepedagogiske ressursmiljø i helseforetakene
  2. Ledere i klinikker/avdelinger
  3. Strategisk ledelse i helseforetakene

Alle disse deler på ansvaret for pasient- og pårørendeopplæringen og implementeringen av denne i organisasjonen.

Hva er helsepedagogikk?

Helsepedagogikk kan forstås som alt som angår læring, utvikling, veiledning og undervisning i en helsesammenheng, i et samarbeid mellom pasient, pårørende og fagperson (Strategi for pasient- og pårørendeopplæring, PPO, HSØ 2013). I helsepedagogikk legger vi til rette for læringsprosesser som fremmer pasienters og pårørendes helse, mestring og livskvalitet.

Mål med pasientopplæringen

Pasient- og pårørendeopplæringen er integrert i behandlingen, med hovedmål om å styrke helse og livskvalitet, gi støtte til mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse og bidra til at pasienten kan ta informerte valg sammen med sin behandler (strategi PPO HSØ 2013). Opplæringen skal bidra til kvalitet og pasientsikkerhet i den totale behandlingen (Helse Sør-Øst 2013).

Strategien for PPO (2013) peker på et viktig behov: Å videreutvikle fagpersoners kompetanse i helsepedagogikk

God kommunikasjon

Tillit mellom helsepersonell og pasienter er nødvendig for å oppnå god kommunikasjon. Tillit kan vi oppnå ved hjelp av dialog. Dialogen lar oss utrykke tanker og følelser, og hjelper oss å lytte til hverandres erfaringer og kunnskap. Viktig informasjon blir formidlet og den enkelte blir involvert i sin egen behandling. En tillitsfull relasjon mellom pasient og helsepersonell er nødvendig for at effekten av behandlingen skal bli best mulig.

Nye roller

Den aktive pasientrollen stiller nye forventninger til både pasienter og helsepersonell. For fagpersoner handler dette om endring fra å være en faglig autoritet til å være en likestilt partner med pasienten. Å involvere pasienten i beslutningsprosesser vil innebære å flytte makt fra helsepersonell til pasient, og å gjøre valg om behandlingen i et samarbeid med pasienten. Å involvere pasientene i beslutninger krever motivasjon hos fagpersoner, kompetanse og verktøy.

Helseforetakene må sikre at fagpersoner har gode ferdigheter i kommunikasjon og god pedagogisk kompetanse. Det er særlig fagpersoners pedagogiske rolle som utfordres og bør videreutvikles, fordi arbeid med brukermedvirkning, informasjon, opplæring og veiledning blir en stadig større del av helsetjenesten.

Holdninger

Helsepedagogikk skal hjelpe helsepersonell å bli bevisst egne holdninger, og til å øve på sentrale holdninger som respekt, empati og anerkjennelse av pasientens tanker og følelser. Anbefalingene i rapporten holder frem at helsearbeidere må utvikle evnen til nærvær og åpenhet, og evnen til å håndtere både egne følelser og uforutsigbare situasjoner.


Helsepedagogisk kompetanse skal bidra til at fagpersoner møter pasientene med respekt og empati, faglig dyktighet, god dialog og mestringsstøtte.

Kunnskap

I helsepedagogikk får fagpersoner grunnleggende innføring i følgende tema:

 

  • Pedagogiske metoder og ferdigheter
  • Brukermedvirkning
  • Kommunikasjon
  • Læring, mestring, endring, stress
  • Personlige egenskaper

 

e-Helse

For å møte de mange innsikts- og kunnskapsmål som fremkommer i rapporten, anbefaler vi å bruke mulighetene innen IKT.  E-læring gir muligheter til å nå et stort antall deltakere med ny kompetanse. Det skal utvikles e-læring på relevante helsepedagogiske tema som pedagogikk, kommunikasjon, veiledning, brukermedvirkning og helsefremmende perspektiv. Innen e-helse utvikles det også hjelpemidler og verktøy for beslutningsstøtte.

Rammefaktorer

Det er ulike rammevilkår i helseforetakene når det gjelder bruk av menneskelige og økonomiske ressurser på helsepedagogisk kompetanseutvikling. Målet må være at alle helseforetak prioriterer og legger til rette for kompetanseutvikling i kommunikasjon og pedagogikk. Dette vil være en styrke for fagmiljøene og for ledelsen i helseforetakene, og det vil bidra til at fagpersoners behandling og opplæring av pasienter og pårørende har god kvalitet. 


Helsefremming

 

Helsefremmende er å legge til rette for at pasienten kan få økt kontroll over egen helse og forbedre den. Det handler om mer enn sykdom, det handler om å ha fokus på trivsel, velvære og livskvalitet.

se også utvidet artikkel om "Helsefremmende tilnærming"

 

Dialog og samarbeid er sentralt i helsefremming

God dialog og medvirkning blir grunnleggende viktig. Let etter muligheter, vær lyttende og støttende. Still spørsmål som gjør at pasienten selv blir aktiv og kan reflektere. I helsefremming er pasienten hovedaktør.

Med en helsefremmende tilnærming legger du til rette for samarbeid om pasientens helse. Det handler om å styrke pasientens kunnskaper og ferdigheter slik at hans handlingskompetanse blir større. I arbeidet involverer du pasienten selv, men også familie, nettverk og andre sosiale forhold som er viktig for helseutviklingen. 

Gi slipp på ekspertrollen

Som fagperson utfordres du til å tone ned rollen som ekspert, den som vet best og gir gode råd. Innta en veiledende rolle og legg til rette for gode mestringsprosesser. Dette får du til når pasienten involveres og får være med på å ta beslutninger om egen helse.
I helsefremmende arbeid vil ditt samarbeid med pasienten preges av likeverdighet, der din fagkunnskap og pasientens personlige kunnskap blir viktige ressurser for å nå målene. Når pasienten opplever at han blir anerkjent som ekspert på eget liv, og dere sammen bruker denne kunnskapen aktivt, vil helse fremmes. Vi snakker ikke om å gi slipp på faglighet, men der faglig skjønn og kompetanse anvendes i takt med pasientens kompetanseutvikling. I tillegg til din helsefaglige kunnskap har du særlig behov for kompetanse i brukermedvirkning, veiledning og pedagogiske ferdigheter når du arbeider for å fremme helse.

Fra informasjon til empowerment

Når du jobber med opplæring av pasienter og pårørende, jobber du parallelt med både behandling, forebygging og helsefremming. Behandling har som mål å fjerne sykdom. Forebygging har som mål å unngå sykdom, mens helsefremming søker å utvikle handlingskompetanse. Selve idégrunnlaget i det helsefremmende arbeidet har beveget seg fra vektlegging av opplysningsarbeid til fokus på empowermentprosesser.

 Helsefremming i praksis bygger på fagartikkelen om helsefremming.

 

Finansiering av pasientopplæring

 

Innsatsstyrt finansiering (ISF) for pasientopplæring og tiltak i gruppe.

Les mer om hvem som omfattes av ISF og hvordan det registres i DIPSs ...

Flere Lærings- og mestringssentre (LMS) har utarbeidet informasjon om særkoden A0099 (gruppebaserte opplæringsprogrammer for pasienter og pårørende), registreringen i Pasient Administrativt System (PAS) og opplysninger om kostnader knyttet til diett, reise og sykmelding. Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring (RK-PPO) har også hatt en oversikt på sin nettside om ISF og rettigheter når det gjelder diett, reise og overnatting.

Kun deler av pasientopplæringen utløser ISF, nemlig gruppebasert opplæring innen somatisk helse. Hvilke regler som gjelder for refusjon, registrering i pasientadministrative system, diett og reiseutgifter, er beskrevet i ulike dokumenter. Vi har samlet sentral informasjon, noe som kan gjøre ditt praktiske arbeid enklere.   

www.helsedirektoratet.no

SF 2014. Regelverk IS-2162

www.lovdata.no

www.pasientreiser.no

www.nav.no

Innsatsstyrt finansiering (ISF)  for pasientopplæring og tiltak i gruppe.

Hva gjelder om særkoden A0099, registrering i PAS, kostnader i forbindelse med diett og reise og regler knyttet til det å få fri fra arbeid for å delta i opplæringen?

Flere Lærings- og mestringssentre (LMS) har utarbeidet informasjon om særkoden A0099 (gruppebaserte opplæringsprogrammer for pasienter og pårørende), registreringen i Pasient Administrativt System (PAS) og opplysninger om kostnader knyttet til diett, reise og sykmelding. Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring (RK-PPO) har også hatt en oversikt på sin nettside om ISF og rettigheter når det gjelder diett, reise og overnatting.


Ansvar/målgruppe

Klinikklederne har ansvaret for at aktuelle prosedyrer/informasjon gjøres kjent i klinikken, og at opplæringsaktivitet som er inkludert i ISF-ordningen blir registrert og dokumentert i PAS.
Kursholder plikter å gi fullstendig informasjon om kurset, deltakere og oppmøtedatoer til registreringsansvarlig i HF'et/kodeansvarlig fagenhet.

HF'ene har kodeveileder(e) som kan bistå med veiledning om riktig bruk av koding.

Hvem omfattes av ISF?

Pasientopplæringsprogrammer og andre tiltak i gruppe for pasienter og pårørende

kan inngå i beregningsgrunnlaget for ISF dersom følgende krav er oppfylt:

  • Deltakere til programmet skal være henvist fra lege.
  • Programmet inneholder informasjon om sykdommen, behandlingsformer, egenbehandling og mestring, rettigheter og videre oppfølging.
  • Der det er relevant for behandlingen kan et opplæringsprogram også inneholde kostholdsveiledning, røykavvenning og aktivitetstiltak.
  • Et rent røykesluttkurs representerer imidlertid ikke et slikt program.
  • Programmet strekker seg over minimum 7 undervisningstimer.
  • Deltakerne må delta på minimum 80 % av programmet.
  • Programmet er tverrfaglig, inkluderer brukerkompetanse og er i stor grad basert på gjennomføring i små grupper.
  • Det foreligger en konkret plan for hvordan primærhelsetjenesten/primærleger trekkes inn i gjennomføringen av programmene og den videre oppfølging av deltakere.
  • Opplæringsprogrammet gjennomføres i regi av et helseforetak og med en lege som er ansvarlig for medisinskfaglig innhold og opplegg for gjennomføring.
  • Selve gjennomføringen av opplæringen kan utføres av annet kvalifisert helsepersonell.

Pasient- og pårørendeopplæring i sykehuset som ikke tilfredsstiller overnevnte krav, må finansieres gjennom basis rammebevilling. Dette kan for eksempel være "lavterskel-tilbud" der det ikke kreves henvisning. Her kan det ikke tas annen betaling enn at det dekker eventuell servering.

For opplæring/kurs av inneliggende pasienter/pårørende, kan det ikke benyttes ISF. 

Pasientopplæring innen psykisk helse og rus omfattes ikke av ISF- ordningen.

Registrering i PAS, (i DIPS)

Det er pasienten som skal registreres.

Ved poliklinisk gruppebasert opplæring av pasienter eller pårørende er det alltid pasienten som opplæringstiltaket utføres til fordel for, som skal rapporteres gjennom NPR- meldingselementet "Pasient". Dette gjelder uavhengig av om det er pasienten selv, pasientens pårørende, eller både pasienten og pasientens pårørende som mottar selve opplæringen.

Hvert oppmøte skal registreres, i tillegg gjelder følgende regler:

"Kontakttype" i NPR-meldingselementet "Kontakt" skal angis med kodeverdi 13 "opplæring".

Registrer henvisning med kontakttype opplæring. Når dette er korrekt registrert blir automatisk feltet Konsultasjonstype i poliklinikk oppgjørsbildet satt til Opplæring.

Ved bruk av funksjonen gruppebehandling vil de nyopprettede kontaktene registreres med kontakttype behandling uavhengig av hva man registrerer som kontakttype i henvisningen. Ved registrering av oppmøte må da kontakttypen endres manuelt til opplæring.

Hovedtilstand angis i alle tilfeller der opplæringen gjelder sykdom som pasienten har. ICD10 kode(r) som angis skal reflektere denne eller disse sykdommene.
Det er ikke obligatorisk å gi hovedtilstand for kontakter som gjelder gruppebasert opplæring.

Aktuelle prosedyrekoder fra NCMP angis som følger:

  • WPCK00 Lærings- og mestringsaktivitet vedrørende aktuell tilstand,
    sammen med
  • ZWWA30 Prosedyre rettet mot en gruppe pasienter.
    Denne koden skal benyttes uavhengig av om det er pasienten selv eller pårørende som møter på vegne av pasienten.

Ved aktivitet rettet mot familien, pårørende og pasientens øvrige sosiale nettverk angis tilleggskoder:

  • ZWWA10 Prosedyre rettet mot par (ektefelle, samboer, partner).
  • ZWWA20 Prosedyre rettet mot pårørende til foreldre.
  • ZWWA40 Prosedyre rettet mot foreldre/pårørende av barn.

Følgende registreres kun en gang per program per pasient: 

  • A0099 (særkode) Grupperettet pasientopplæring.
  • Takst 201b, egenandeler (etter retningslinjen i "Poliklinikkforskriften")
    Egenandel kreves selv om pasienten ikke fyller oppmøtekravet på 80 %.   

Påfølgende dager under samme program registreres altså med samme ICD-10-kode og prosedyrekode som dag 1, med unntak av særkoden A0099 som bare skal registreres en gang i løpet av hele programmet.

ZWWA- koder gir ikke i seg selv "utbetalinger" for aktivitet. De har verdi, men ikke alene. Disse kodene fungerer som "nøkler i systemet" for å låse opp en DRG.
Grupperettet pasientopplæring i ISF grupperes til DRG 9980.

Særkoden A0099 registreres i DIPS/ skjermbildet medisinsk registrering/ Ctrl + M.
Velg først den aktuelle kontakten øverst i skjermen. Registrer koden nederst på skjermen ved å klikke ny prosedyre, og så nasjonal særkode, fyll så inn A0099.
 
Egenandelstakst 201b. Opplæringsprogrammet er definert som en helsehjelpsepisode og det kan kun kreves en egenandel, selv om programmet går over flere dager.

Egenandelstakst skal registreres en gang per program per pasient, og gjøres på programmets første dag. Dersom pasienten har frikort registreres takst 201b og "Frikort" i frikodefeltet. Er pasienten under 16 år registreres takst 201b og "Barn under 16 år" i frikodefeltet.

På påfølgende dager skal det ikke kreves egenandel verken av pasient eller Helfo. Fritak for egenandel registreres ulikt fra sted til sted, og det enkelte HF må derfor følge sine lokale prosedyrer. Eksempelvis ved Sørlandet sykehus, brukes taksten U201b fra dag to og utover. Det er da ikke nødvendig å registrere noen frikode (men det gjør heller ikke noe om det står en frikode i kombinasjon med U201B).

Kost- og reisegodtgjørelse 

Kostgodtgjørelser: Pasient må selv dekke utgifter til måltider.
Dersom fraværstiden fra hjemmet overstiger 12 timer har pasienten krav på kostgodtgjørelse iht. gjeldene satser (pasientreiser.no).

Reiseutgifter: Reiser pasienten til eller fra offentlig godkjent behandling, har han rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Egenandeler inngår i frikortordningen.

Hovedregelen er at billigste reisemåte med rutegående transport dekkes til og fra nærmeste behandlingssted. Avstanden til behandlingsstedet må være minst 3 kilometer, og reisen må koste mer enn lokal minstetakst med rutegående transport.
Pasienten legger ut for reisen og søker om refusjon av sine utgifter i etterkant ved å sende inn reiseregningsskjema og nødvendig dokumentasjon.

Beløp som er mindre enn kr 100,- blir i utgangspunktet ikke refundert. Dersom pasienten innen 6 måneder gjennomfører flere pasientreiser og summen av disse utgjør minst kr 100,-, kan han likevel ha rett på å få utbetalt disse beløpene under ett.

Hvis pasienten av helsemessige årsaker ikke kan benytte seg av rutegående transport, kan han ha rett til å få dekket dyrere transportmiddel. Dette må være dokumentert av behandler. Mangler det rutegående transporttilbud på den aktuelle strekningen, kan pasienten ha rett på rekvisisjon fra ditt lokale pasientreisekontor.

Pårørende til en pasient som ikke er ledsager har som hovedregel ikke rett til dekning av reiseutgifter etter syketransportforskriften. Unntak etter § 11 gjøres likevel ved flere tilfeller, deriblant Ved reise til kurs eller opplæring i regi av helseinstitusjon. For at pårørende skal få dekket reise til kurs eller opplæring i regi av helseinstitusjon, må kurset eller opplæringen:

    • Ha et medisinsk eller behandlingsmessig innhold
    • Kursdeltakelsen må være nødvendig for fremtidig oppfølging av pasienten

Om å ta fri fra arbeid for å delta i opplæringen 

Når pasienten deltar:
Ved pasientopplæring i sykehus kan det gis sykmelding for å delta på opplæringen. Legen attesterer på at det er nødvendig at pasienten ikke arbeider på grunn av pasientopplæringen. Sykmelding for enkeltstående kursdager blir bare godkjent for hele dager, det vi si 100 prosent sykmelding på kursdagen. Bestemmelsen gjelder ved maksimum én kursdag i uken. Dersom det er et kurs med flere kursdager per uke, skal legen bruke gradert sykmelding.

Når pårørende deltar:
Pårørende kan søke sin arbeidsgiver om velferdspermisjon for å delta på kurs og opplæring som gjelder rettet mot dens nærstående voksne.
 
Når foreldre deltar:
For yrkesaktive foreldre som deltar på kurs kan de søke om opplæringspenger.
Opplæringspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som har omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn. Opplæringspenger kan foreldre få når de må delta på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet.

Spørsmål og svar

Tilbakemeldinger og spørsmål kan rettes til Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring             
rk.ppo@sshf.no

1. Henvisninger + utredning

Når pasienter er henvist til spesialisthelsetjenesten fra fastlege, og spesialisthelsetjenesten i tillegg til utredning/behandling har kurstilbud. Kan den første henvisningen også gjelde for kurs/opplæringstilbud?

Svar: Fastleges henvisning kan benyttes der det er henvist direkte til opplæringen Der dette ikke er tilfellet forutsettes det at behandlende lege i spesialisthelsetjenesten sender en ny henvisning, som f.eks. en henvisning i DIPS.

Kilde: Helsedir. avd. finansiering og DRG.

Forklaring: Poenget er at det skal foreligge gode medisinske opplysninger og vurderinger. Derfor vil f.eks. ikke en primærhenvisning fra en fastlege som angikk en annen problemstilling gi slik god informasjon til det personellet som skal utføre opplæringen. Derimot vil en direkte henvisning fra fastlegen til opplæringen gi slike gode opplysninger da det har vært hensikten med henvisningen.

2. Hvordan håndteres interne henvisninger?

For pasienter som går til behandling, oppfølging og kontroll ved avd./poliklinikk, er det OK at det lages en intern henvisning for aktuelt kurs, fra aktuell avdeling?

Svar: Fremkommer av svaret i spørsmål 1; fra behandlende lege i spesialisthelsetjenesten og via DIPS.

3. Skal det gjøres registreringer i DIPS for hver kursdag?

Svar: JA, det skal gjøres registreringer i DIPS ved hvert oppmøte.

4. Opplæringstakst

Har det tidligere stått noen steder at opplæringstaksten bare kan tas x 1 pr. halvår pr. pasient? Kan en opplæring på 3 timer x 4 temadager fordelt på et kalenderår registreres som ett opplæringstilbud?

Svar: Ja, slik stod det tidligere. Opplæringen kan fordeles på 12 mnd. og uavhengig av kalenderåret.

5. Hvordan registrere når begge foreldre deltar

Dersom to foreldre deltar på kurs som pårørende for barnet sitt, registrerer man da ZWWA40 to ganger per oppmøte?

Svar: Registrer en gang.

6. A0099 - forklaring

A0099 skal registreres kun en gang samtidig som det er krav til 80 % fremmøte. Når skal særkoden registreres?

Svar: A0099 må registreres først når 80 % en er innfridd, men alle oppmøtene registreres (se informasjonen).



 

Metoder og muligheter i pasientopplæringen - ta i bruk nå!

Fagrelaterte artikler

  • Nyhetsbrev

  • Forfatter av egen livsfortelling

    Bruk av fortellinger eller narrativer i pasient- og pårørendeopplæringen kan gi bedre helse.

  • Fortellinger i pasientopplæringen

    Når mennesker får fortelle om sine drømmer og hvor de ønsker seg, er dette første skritt på veien til bedre helse.

  • Helsefremmende tilnærming

    Hva betyr en helsefremmende forståelse og tilnærming er viktig innenfor pasient- og pårørendeopplæringen.

  • Skrive og publisere

    En viktig del av et forskningsprosjekt er å skrive og publisere funnene. Her har vi samlet informasjon om søk, sitering, referering, publisering og evaluering.

  • Planlegge

    Før du skal starte et forskningsprosjekt er det mye du må kjenne til og ta stilling til. Her har vi samlet administrative rutiner og veiledninger som sikrer at forskning ved Sørlandet sykehus gjennomføres forsvarlig og i tråd med lovgivningen.

  • Kristiansand

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Praktisk informasjon

    Her finner du praktisk informasjon om besøkstider, parkering og servicetilbud:

  • Vedtak i saken om Akuttfunksjoner i Flekkefjord.

    Styret i Sørlandet sykehus gjorde i dag et vedtak i saken om "Akuttfunksjoner i Flekkefjord". Vedtaket er langt på vei i tråd med adm.dir sin innstilling

  • Aktuelle nettsider

  • Kjeksøvelsen

    Hvordan kan en bevisstgjøring om bruk av energi hjelpe i planleggingen av ukens gjøremål?

  • Om nettstedet

    Alle helseforetak på tvers av landets fire helseregioner har nå en felles publiseringsløsning for sine nettsider.

  • Arendal

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Audnedal

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Birkenes

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Bygland

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Bykle

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Evje og Hornnes

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Farsund

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Flekkefjord

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Froland

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Gjerstad

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Grimstad

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Hægebostad

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Iveland

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Kvinesdal

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Lillesand

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Lindesnes

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Lyngdal

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Mandal

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Marnardal

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Risør

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Sirdal

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Songdalen

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Søgne

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Tvedestrand

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Valle

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Vegårshei

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Vennesla

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Åmli

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Åseral

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • test artikkel

  • Nissedal

    Her finner du våre samarbeidsavtaler mellom Sørlandet sykehus og kommunen. Alle avtalene er godkjent av styret ved Sørlandet sykehus og kommunestyrene for kommunen i Agder.

  • Sexologisk rådgivning

    Seksualitet er en viktig del av det å være menneske. I alle faser av livet, uansett alder og kjønn, om du har partner eller ikke, er det vanlig å bekymre seg over hvordan sykdom, behandling, medikamenter, diagnoser, ulike smertetilstander,...

  • Starte et forskningsprosjekt

  • Studenter i praksis

    Sørlandet sykehus tar årlig i mot 650 studenter i praksis. Disse studentene tar bachelor, etterutdanning og videreutdanning eller mastergrad. Elever fra videregående skole trinn 3 og lærlinger får også praksis ved Sørlandet sykehus.

  • Kompetanseheving

    Opplæring og kompetanseheving er viktig i en organisasjon som Sørlandet sykehus. Læringsportalen inneholder både e-læringskurs og klasseromskurs, og er tilgjengelig for alle ansatte både på jobb og hjemmefra.

  • Bøker og tidsskrifter

    Medisinsk bibliotek tilbyr elektroniske tidsskrifter, og administrerer  trykte tidsskrifter for bibliotekets samling i Arendal og Kristiansand. Lenker til våre og Helsebibliotekets e-tidsskrifter vises i databasene som er tilgjengelige på v...

  • Databaser

    Når du leter etter svar på kliniske spørsmål er det lurt å starte med oppsummert kunnskap. Våre databaser er listet ut slik at oppsummert kunnskap kommer først. 

  • Overordnet strategisk samarbeidsutvalg

    Visjonen til overordnet strategisk samarbeidsutvalg er bedre helse gjennom samhandling.

Litteratur

Her er det samlet litt forskjellig av bøker og annet

Anbefalt litteratur

Lytt, legerolle og kommunikasjon
Edvin Schei, Fagbokforlaget 2015. 

Skreddersydde samtaler,
- en veileder i medisinsk kommunikasjon
Pål Gulbrandsen og Arnstein Finset, Gyldendal 2014.

Klinisk kommunikasjon i praksis,
Johnsen og Engvold (red), Universitetsforlaget 2013.

Veiledning, - mer enn ord...
Sissel Tveiten, Fagbokforlaget 2013.

Helseveiledning,
Bjørg Christiansen (red), Gyldendal 2013.

Læring og mestring,
-et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning.
Anners Lerdal og May Solveig Fargermoen (red). Gyldendal 2011.

MOT
Psykologi i hverdagen
Lisbeth F. Brudal, Fagbokforlaget 2010.

Positiv psykologi
Empati, flyt, kvinne og mann, humor
Lisbeth F. Brudal, Fagbokforlaget 2006.

Det skapende mellomrommet - i møtet mellom pasient og lege
Eli Berg, Gyldendal akademiske 2005.

Fant du det du lette etter?