Symptomfloka

Når vi blir klar over symptomer og hvordan de kan påvirke hverandre, er det lettere å dempe dem.

​Dette kan du oppnå:

Pasienten håndterer hverdagen bedre med mindre symptomer og plager.

Egner seg for gruppe og individuelle samtaler

Skriv ut:
symptomfloka-for-pasient
symptomfloka-for-tilrettelegger

Slik kan du gjøre det, 7 trinn

1.      vis symptomfloka med flere problemer

2.      spør om pasienten kjenner seg igjen i noen av disse utfordringene

floka-med-forslag-123
 

3. Gi pasienten arket med symptomfloka og be han fylle inn symptomer han opplever i sin hverdag.

4. Be pasienten lete etter sammenhenger mellom symptomene.

5. Be pasienten fortelle hva som plager pasienten mest.

Samarbeid videre om det symptomet som plager pasienten mest. Her kan handlingsplan være en metode. Den kan brukes i konkret endrings- og målarbeid for å få orden på symptomfloka.

For at pasienten skal oppleve mestring er det smart med mindre og tilpassede oppgaver.

6. Spør hvordan pasienten kan tenke seg å løse opp i symptomfloka.

7. La pasienten foreslå mulige tiltak før du kommer med forslag.

Tiltak kan være:
•samarbeid med fagpersoner
•sjekke riktig bruk av medisiner
•gode opplevelser
•rutiner i hverdagen
•hobby
•fysisk aktivitet
•oppmerksomhetsøvelser
•fantasireiser

Pasienten kan fylle ut skjema med disse inndelingene:
•Plagsomt symptom
•Hva skal jeg gjøre?
•Hvordan skal jeg gjøre det
•Kortsiktig mål
•Langsiktig mål
•Støttespiller

Dette trenger du

Ark med symptomfloka og skjema som pasient kan fylle ut
Ark med symptomfloka og utfylt eksempel for deg som tilrettelegger.

Les mer: Når symptomer floker seg

Hvordan kan du samarbeide med pasienten slik at han kan oppnå reduserte plager og økt egenmestring?

Når du samarbeider med personer med langvarig og kronisk sykdom, er det viktig å være kjent med at pasienter kan oppleve at helsetilstanden stadig forverres og plagsomme symptomer øker.  Plagsomme symptomer er ikke nødvendigvis en følge av selve diagnosen. Men det å oppdage dette, krever bevisstgjøring som kan skje i dialog med deg.

Symptomfloka blir til av ubehageligheter som dukker opp i pasientens hverdag. Symptomer reduserer livskvalitet og kontroll og kan hindre opplevelse av mestring. Symptomene som pasienten opplever, relateres ofte til diagnosen og forklares ofte med den.


.…etter at jeg fikk stomi, sover jeg så dårlig om natta.

 …diabetesen hindrer meg i å være sosial og å gjøre det jeg likte å gjøre tidligere.

Symptomene er ofte følgeplager der det ene symptomet er med å forsterke det andre. Det er naturlig at pasienten tenker at symptomene kommer av selve diagnosen. Når sykdommen tar mye av hverdagen, mister mange kontroll og opplever at de får dårligere livskvalitet. For at pasienten skal oppnå kontroll i livet sitt, må han endre noen mønstre.  Når pasienten forstår at det er bare han selv som kan utføre tiltakene som bryter et uhensiktsmessig mønster, kan det motivere til handling

Symptomfloka er en metode som kan brukes individuelt eller i grupper. Du gjennomgår den og viser vanlige symptomer. Deretter forteller pasienten om sine symptomer. Sammen kan dere se på symptomene for å finne ut om dette er plager som forsterker hverandre og om de kan reduseres ved hjelp av aktiviteter.

Målet med tiltakene er å redusere symptomene og få bedre kontroll over sin hverdag. Individuelt eller i gruppen ser dere sammen på hva pasienten kan gjøre. Det er viktig å følge opp, slik at pasienten opplever støtte i sitt endringsarbeid. I grupper anbefales det å ta fram disse aktivitetene hver kursdag.

Begrepene bearbeid, sorgarbeid, samarbeid tydeliggjør at dette er krevende arbeid som er avhengig av innsats fra pasienten selv. Fagpersonen er støttespiller og veileder, mens det er pasienten selv som må gjøre arbeidet.

Motivasjon og mestring hører sammen

Det er viktig at pasienten selv skriver ned symptomene.

I skjemaet Symptomfloka-for-pasient skriver pasienten hva han skal gjøre og hvordan. På denne måten får pasienten et eierforhold til endringsarbeidet. Start med litt om gangen. Da er det større sjanse for at  pasienten erfarer mestring. På den måten styrkes forventning om videre mestring. Pasienten blir optimistisk og kan etter hvert klare å utføre flere aktiviteter.


Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.