REDEFINISJON
Tidligere har «I»-kategorien hatt ulike betydninger som til tider har skapt forvirring:
- Følsom ved økt dosering/oppkonsentrering på infeksjonsstedet.
- Usikkerhet om middelet har klinisk effekt.
- Buffersone for å ta høyde for usikkerhet i selve resistensbestemmelsen ved enkelte kombinasjoner av mikrobe og antibiotika.
Etter den nye definisjonen er kun i) tilbake. Tvetydigheten rundt «I» -kategorien er da borte. Den gamle kategorien «Intermediær» forsvinner, men benevnelsen «I» blir beholdt av praktiske årsaker. «I» skal heretter ha en entydig klinisk betydning; nemlig Susceptible, Increased exposure. På norsk: Følsom, ved økt eksponering.
Den norske definisjonen av «I»-kategorien fra Arbeidsgruppen for antibiotika-spørsmål, AFA, er: «En mikroorganisme er kategorisert som Følsom, økt eksponering når det er høy sannsynlighet for terapeutisk suksess fordi eksponering av det antimikrobielle middelet er økt ved å tilpasse dosering eller ved oppkonsentrering på infeksjonsstedet».
EKSPOSISJONSBEGREPET
Når en mikrobe kategoriseres som I for et antimikrobielt middel, kreves som oftest at eksponering økes ved å benytte (i) høyere dose, (ii) kortere doseringsintervall eller (iii) endret administrasjonsform, for eksempel endring fra peroral til intravenøs administrering eller ved å forlenge infusjonstiden. Et viktig unntak er urinveisinfeksjoner, der de aktuelle antimikrobielle midlene som oftest (iv) oppkonsentreres i urin.
DOSERINGSTABELL
Antibiotika-dosene som ligger til grunn for klinisk kategorisering finnes på hjemmesidene til NordicAST; http://www.nordicast.org/brytpunktstabeller , se doseringsskjemaet i den norske excel- eller pdf-filen. Vi håper på en enklere tilgang til informasjonen i doseringstabellen seinere via Laboratoriehåndboka ell.
KONSEKVENSER FOR SVARRAPPORTERINGEN
En del bakterier endrer kategorisering; for eksempel vil Pseudomonas aeruginosa som ikke har ervervet resistens endre kategorisering fra S til I for «alle tradisjonelt Pseudomonas-aktive midler», unntatt meropenem (som er S). Det reflekterer at disse midler må doseres «høyt» når de brukes i behandling av infeksjoner der man ikke har spesiell konsentrering av antibiotikumet.
I en periode vil vi minne om endringen via en fritekst på resistenssvarene våre der vi også henviser til doseringstabellen som ligger til grunn for den kliniske kategoriseringen.
For spørsmål, ta kontakt med avdelingen.
Overlege Ståle Tofteland
Avd. for medisinsk mikrobiologi SSK