Brukerstyrt prosjekt skal skape pasientens helsetjeneste

- Pasienten vet best, sier denne gjengen, som planlegger hvordan frivillige og personer med erfaringskompetanse kan bidra mer inn i pasientarbeidet. En bank av likepersoner og brukermedvirkere er blant ideene som sykehusets avdelinger kan dra nytte av om en stund.

- Pasienten vet best, sier Marianne Borg-Stoveland (t.v.), Martin Rafoss, Elin Lien og Kim Fangen.

- Vår ambisjon er at likepersoner og bruk av erfaringskompetanse skal bli en naturlig del av behandlingstilbudet. Kan erfaringsarbeidere avlaste helsepersonell, eller utføre deler av arbeidet i poliklinikker? Sørlandet sykehus bør verdsette erfaringskompetanse og integrere personer med dette i teamet av fagfolk, sier Elin Lien.

Sammen med Kim Fangen leder hun nå planleggingen av hvordan KOM-prosjektet «Samordning frivillighet og brukermedvirkning» kan implementeres i SSHF.

- Vi opplever at vi har fått carte blanche til å påvirke på tjenestenivå. Målet må være å likestille erfaringskompetanse og fagkompetanse, og at brukerkompetanse nyttiggjøres flere steder enn på systemnivå, sier Kim Fangen.

- Mange gevinster

I dag er det stor variasjon i hvordan brukerråd, likepersoner og frivilliges kompetanse og ressurser brukes. Det fins noen få erfaringskonsulenter i enkelte avdelinger. Noen poliklinikker har brukerråd og er brukerstyrt, mens én klinikk har brukerråd som rådgivende organ på systemnivå.

- Dette er ikke godt nok. Vi har vurdert hva som bør satses på framover for å gi flere gevinster. Tiltakene vi har foreslått mener vi blant annet kan øke pasienttilfredsheten, redusere behovet for innleggelser, styrke samhandlingen i pasientforløp, bedre behandlingsresultatene og utnytte ressurser mer effektivt, sier Lien.

Skreddersyr du det pasientene ønsker og trenger, er det ressursbesparende

Elin Lien

- Man kan heller ikke se bort fra den helsemessige effekten pasienter får av ansvar og tillit. Det gir en motivasjon og styrke at man blir ansett som del av et team, selv om man lever med kronisk sykdom, sier Fangen.

- Vår erfaring fra den brukerstyrte ME-poliklinikken viser blant annet at pasientenes medvirkning gir mestring for dem som bidrar, og virker effektiviserende fordi pasientene vet best hvordan et helhetlig tilbud bør utformes, sier Marianne Borg-Stoveland.

Prosjektgruppa

Deler av prosjektgruppa: Marianne Borg-Stoveland (t.v.), Martin Rafoss (på skjerm), Elin Lien og Kim Fangen.

 

Tredelt arbeid

Prosjektgruppa planlegger nå flere tiltak:

1. Etablere erfaringskompetansebank, og få ansatt flere erfaringskonsulenter.
I banken skal avdelinger kunne finne likepersoner, brukermedvirkere, frivillige og andre aktuelle personer som kan håndplukkes til for eksempel behandlingsteam. Hver avdeling vil kunne ha sin «filial» med personer. Det skal også planlegges for hvordan erfaringskonsulenter kan ansettes i flere enheter.

2. Etablere brukerråd ved flere poliklinikker slik at disse kan påvirke og utforme tjenesten ved poliklinikken. Likepersoner og brukermedvirkere hentes i kompetansebanken.

3. Legge til rette for et digitalt system hvor pasienter kan følge og styre sitt eget behandlingsforløp. Verktøyet er basert på det britiske "Patients know best". Hensikten er å forenkle og bedre kommunikasjonen mellom pasient og sykehuset, slik at pasienten får bedre oversikt og lettere kan ta del i egen helse. Det er ønskelig å gjennomføre pilot på medisinsk poliklinikk i Kristiansand.

Nybrottsarbeid

Tre ulike arbeidsgrupper skal jobbe det neste året med planlegging og utprøving. Her deltar også representanter for kommuner og interesseorganisasjoner. Det skal for eksempel utarbeides retningslinjer og mandat for hvem som kan rekrutteres til en erfaringskompetansebank.

- En suksessfaktor er at helsearbeidere kjenner likepersonene og at det driftes fra avdelingen eller klinikken. Sykehuset skal kunne tilby samtaler med likepersoner som integrert del av et pasientforløp. Brukere, som er eksperter på sin diagnose og sykdom, skal være med og planlegge drift. For å kunne ansette flere erfaringskonsulenter, må lønnsmidler omdisponeres, sier Martin Rafoss.

Universitetet i Agder starter nå et etter- og videreutdanningskurs i likepersonsarbeid, og prosjektgruppa ser for seg at dette kan være et sted å rekruttere erfaringsarbeidere til sykehuset.

- Vi mangler nasjonale strukturer og et system for erfaringsarbeidere. Det mangler også et utdannelsessystem for likepersoner og erfaringsarbeidere. Nå går vi opp løypa her på Sørlandet, for dette er nybrottsarbeid, sier han.