Helsenorge
Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen Kristiansand

Direktøren svarer

- Vi kan ikke vente til byggetrinn to med å forbedre forholdene til Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen. Vi jobber derfor på flere «flanker». Det sier administrerende direktør Nina Mevold, som her svarer opp flere spørsmål rundt Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen i Kristiansand.

Administrerende direktør ved Sørlandet sykehus, Nina Mevold.

​Det har vært et stort engasjement i Fædrelandsvennen den siste tiden om Kvinneklinikken og oppstart av bygg for akutt- og intensiv. Ansatte, politikere og innbyggere i Kristiansand har gitt uttrykk for skuffelse over at Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen ikke er inkludert i første byggetrinn.

Torsdag 10. juni svarte administrerende direktør leserne i et nettmøte på fvn.no​

Her svarer Nina Mevold opp ytterligere fem spørsmål knyttet til Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen.

Hva er den bygningsmessige situasjonen på sykehuset og på føden?

Tilstanden på foretakets bygg er vurdert sist i 2020. I vurderingen er byggene kategorisert i kategoriene 0, meget god til kategori 3, dårlig/meget dårlig. 56 % av sykehusets arealer er i kategori 2, som innebærer et visst omfang av feil og mangler og/eller avvik fra lover og forskrifter som krever teknisk utbedring. Både hovedbygget i Kristiansand, og bygget til Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen er i kategori 2. I Kristiansand er 62 % av byggene i kategori 2, og Kristiansand er den lokalisasjonen i sykehuset med størst andel arealer i denne kategorien.

Det har vært mye oppmerksomhet på byggets tilstand på fødeavdelingen, men bildet som er skapt er unyansert. Det største problemet er trange arealforhold, noe som gjør det vanskelig å leve opp til fødeveilederen, en veileder som stiller krav til blant annet familietilbudet til alle innlagte. Det kan vi ikke tilfredsstille ved dagens bygg.
Det har tidligere vært store problemer med lekkasje på taket, det er løst ved at taket ble skiftet i 2018. Det har likevel vært et tilbakevendende problem med lekkasje over ett kontor, som forhåpentligvis nå er tett. Det har vært, og er et utbedringsbehov i sanitærsystemet. Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen har deltatt i en grundig kartlegging av utbedringsbehov. Disse vurderes og prioriteres sammen med øvrige vedlikeholdsbehov.

Det er gjort flere løft allerede. De senere årene er det skiftet tak over fødeavdelingen, mange vinduer er byttet, ventilasjonsanlegget er oppgradert og fungerer bra de fleste steder i bygget. Det er etablert en liten familiefløy, observasjonspost på barsel er ombygget, noen bad er oppgradert og det er gjort oppussing av overflater. Kloakkanlegget i bakken på Eg utbedres som ledd i rutinemessig vedlikehold. Det er likevel riktig at det fremdeles er et betydelig behov for videre utbedring. Det største problemet er uhensiktsmessige arealer; for få, for små og uhensiktsmessige rom. Det er også disse forholdene avdelingssjefene har påpekt både i mediene og internt. Dette er forhold som det er vanskelig og svært kostbart å skulle forbedre i eksisterende bygg.

Det vedlikeholdsmessige etterslepet på hele sykehuset er stort og estimeres til 3,3 milliarder kroner de neste 10 årene. Dette har bygget seg opp over flere tiår, der en ikke har klart å finne dekning for nødvendige vedlikeholdsutgifter i driften. Sykehusene i Arendal og Flekkefjord har også betydelig vedlikeholdsbehov, som også skal ivaretas. Andre klinikker har også utbedringsbehov, men Klinikk for psykisk helse flytter inn i et nytt og flott bygg i 2023. 

Hva er prioriteringsgrunnlaget, og har dette vært en lukket prosess?

I 2016 ble den forrige tilstandsvurderingen av sykehusets bygg gjennomført. Da styret i SSHF vedtok sykehusets utviklingsplan i 2018 (Utviklingsplan 2035), uttrykte styret sin bekymring for intensiv- og intermediærkapasitet ved SSK. Det er også omtalt mulighet for et utvidet akuttbygg i utviklingsplanen, som kunne inneholde Kvinneklinikk og Barne- og ungdomsavdeling. Men det understrekes at: «Den største utfordringen på kort sikt er underkapasitet og uhensiktsmessige lokaler for somatiske akutt- og intensivfunksjoner i Kristiansand.»

Disse beslutningene har fulgt vanlige, åpne retningslinjer. Både utviklingsplan i 2018 og saken om prosjektinnramming i 2020 er offentlige saker som er tilgjengelige på styrets internettsider. Saken er behandlet i styremøter både ved Sørlandet sykehus HF og i Helse Sør-Øst RHF. Styremøtene er åpne. Tillitsvalgte har hatt sakene til drøfting før styremøter, og er representert i styret. Vi har også involvert kommunene gjennom Helsefellesskapet. Vi svarer alltid ja til å delta på politiske møter lokalt og nasjonalt. Formannskapet i Kristiansand ble informert i et møte 9. februar og Agderbenken (stortingspolitikerne fra Agder) fikk informasjon de etterspurte i et møte 2. juni. Vi utgir fyldige «Årlige meldinger». Helseforetak er underlagt Offentlighetsloven. Det betyr at vi må svare ut krav om innsyn i de aller fleste saker. Ikke bare ønsker vi å være åpne, vi er også bundet av lover om åpenhet. Når vi nå starter en revidering av Utviklingsplanen frem mot 2035, vil alle som har en «aksje» i foretaket bli informert og involvert.

Hvorfor blir det ikke byggeprosess sammen med Kristiansand kommune?

På et tidspunkt ble det diskutert om det var mulig å inngå i en kommunal byggeprosess. Problemet er at store sykehusbygg er komplekse og dyre bygg. Det vil koste tilnærmet det samme uansett hvem som bygger dem. Og om det skulle la seg gjøre å bygge noe billigere på den måten, ville foretaket vært forpliktet til en langsiktig husleie. Slike avtaler innebærer samme vurdering av økonomisk bærekraft som et eget bygg. Et offentlig-offentlig-samarbeid endrer ikke dette. Det er kun en alternativ finansieringsform. Når foretaket bygger i regi av Sykehusbygg vil bygget nedbetales etter en periode. Ved leiekontrakter vil det typisk ligge til grunn en langsiktig leiekontrakt med rett til å overta bygget til en viss sum etter 30-40 år. Leieperioden og kostnaden vil ofte høyere enn om vi bygger selv. Det vil også tilkomme utstyrsutgifter i bygget, som anslagsvis vil utgjøre 200 millioner kroner, som sykehuset ville måtte håndtere selv. Ved begge finansieringsformer vil ambisjonene for samhandling være høye. Foretaket gjennomførte en prosess for å identifisere innovative samhandlingsområder sammen med Kristiansand kommune i 2020. Uansett vil Kristiansand kommune kunne bygge sitt bygg på Eg, og de områdene som er identifisert skal videreutvikles med spennende samhandlingsmuligheter. Slik vi også gjør med tilsvarende kommunale byggeprosesser både i Arendal og i Flekkefjord.

Kan de andre sykehusene bidra til løsninger?

Sørlandet sykehus følger nasjonal fødeveileder med tanke på fødested. Fødekvinner i Agder som kan føde på fødeavdeling eller fødestue kan velge fritt blant sykehusets avdelinger i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand. Dette mottar alle gravide informasjon om. Noen fødende har risikofaktorer grunnet sykdom hos mor eller foster som gjør at de må føde i Kristiansand eller ved Oslo universitetssykehus. Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen fremhever at kompetansen ligger hos de ansatte, og ikke i veggene. Fødetilbudet i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord er godt og trygt.

Hva gjør vi nå?

I en kronikk (Fvn 3. juni) spør stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H) om politikerne på Sørlandet har sovet i timen. Det spørsmålet kan ikke jeg svare på. For sykehusets del har vi planlagt og gjennomført tiltak lenge. Vi jobbet opprinnelig for økonomisk bærekraft for å inkludere Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen med akutt- og intensivbygget. Når vi nå skal planlegge dette i to faser, vil de to avdelingene måtte være i det gamle bygget noen år lenger. Det gjør at vi tenker nytt rundt vedlikeholdsplanene. Det pågående vedlikeholdsarbeidet for større prosjekter ved sykehuset er nå på like under 130 millioner kroner.

Kort tid etter at jeg var på plass som administrerende direktør i 2018, startet ledelsen og styret en snuoperasjon av en økonomi som over de siste ti årene bare har blitt dårligere. Vi gjennomførte en omfattende analyse av driftsøkonomien i 2019, som viste at sykehuset burde kunne sette av 100 millioner mer til investeringer hvert år, for at vår økonomi skal være like god som snittet av foretakene i Helse Sør-Øst. Dersom denne omstillingen hadde vært gjennomført årlig hvert år siden 2011, hadde sykehuset kunnet investert i 1 milliard fram til i dag. Jeg har etablert et virksomhetsprogram og en omstillingsprosess som selv i pandemiåret 2020, gevinstrealiserte for 100 millioner i driften av sykehuset. I 2021 gjennomfører vi tiltak som vil gi helårseffekt for ytterliggere 130 millioner. En sunn og bærekraftig økonomi er nødvendig for å opprettholde og vedlikeholde kvalitet og pasientsikkerhet. Det er tøffe prosesser som klinikkene nå jobber med, men de er nødvendige. Det er ingen grunn til at Sørlandet sykehus skal fortsette å ligge på bunn i Helse-Sør øst når det gjelder det som kalles produktivitet, eller det å få mest mulig helsetjenester for pengene som er til rådighet.

Vi kan ikke vente til byggetrinn to med å forbedre forholdene til Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen. Vi jobber derfor på flere «flanker». For det første fortsetter vi nødvendig vedlikeholdsarbeid i bygget. Begge avdelinger er involvert i planene og prioriteringene. Planene legges inn i en prioriteringsliste sammen med andre vedlikeholdsbehov i foretaket. For det andre vurderer vi om arealene der akutt- og intensivfunksjonene flytter ut fra kan løse noen av arealbehovene. For det tredje planlegges akutt- og intensivbygget helhetlig, slik at gode løsninger for Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen sikres. Og sist men ikke minst, vi jobber videre med å skape rom for investeringer i bygget. Bare gjennom det økonomiske omstillingsarbeidet kan sykehuset få det økonomiske grunnlaget vi trenger for bygningsmessig vedlikehold og for å søke om midler til andre byggetrinn. Den langsiktige løsningen for Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen er et nytt bygg som kan tilfredsstille dagens krav og forventinger.