Oppdager barn som før gikk under radaren

Bekymringsmeldinger til barnevernet fra helsepersonell i SSHF er åttedoblet. Den store økningen skyldes at Barn under radaren-prosjektet har innført ei sjekkliste ansatte kan bruke for å avdekke mulig omsorgssvikt og barnemishandling. - En liten jobb for oss kan bety mye for utsatte barn, sier sykepleier Marthe Gautland i akuttmottaket i Arendal.

Marthe Gautland

Barnevernet skal gi tilbakemelding til den som melder om saken skal undersøkes og om dette har ført til tiltak i familien. – Jeg har vært borti saker hvor barnevernet ikke kjente til barnet fra før. Da føles det ekstra viktig å ha meldt fra, sier Gautland.

- Sjekklista «Bekymring for barn» har gitt oss større trygghet når vi skal vurdere om vi skal sende bekymringsmelding til Barneverntjenesten. Mange kolleger er ikke borti problemstillingen med barn som pårørende så ofte, og har blitt glad i verktøyet som støtte i beslutningene, sier Gautland.

Tenker på barna

Hun er én av to ressurspersoner som har hatt særlig ansvar for at kolleger tar i bruk sjekklista i akuttmottaket. Når det kommer pasienter der det er mistanke om vold i nære relasjoner, alvorlig psykisk sykdom, rusavhengighet eller selvmordsforsøk, kartlegges det om pasienten har ansvar for barn under 18 år. Om de har, åpnes sjekklista med om lag 20 spørsmål i det elektroniske pasientjournalsystemet.

Etter innføring av verktøyet, har akuttmottaket nesten doblet antall meldinger.

- Det er godt å vite at flere meldinger kommer fra oss nå. Selv om jeg ikke ser barna her, så føler jeg ansvar for dem. Når vi har fylt ut lista, gir det ofte seg selv at det skal sendes bekymringsmelding til barnevernet, sier Gautland.

Åtte-dobling

Sjekklista er innført i ambulansetjenesten, akuttmottakene og ambulante akutt-team i Klinikk for psykisk helse. Ambulansetjenesten står for den desidert største økningen, og har sørget for nesten 1/3 av alle de nye meldingene.

- Økningen ved Sørlandet sykehus er helt i tråd med resultater i Nederland, som innførte lignende sjekkliste i spesialisthelsetjenesten tilbake i 2007. En undersøkelse vi har gjort blant over 300 helsepersonell ved SSHF viser at for de aller fleste har Barn under radaren-prosjektet ført til endring i hvordan de håndterer bekymring for pasientenes barn. I tillegg svarer de aller fleste at de nå er langt tryggere i valget om å melde, sier prosjektleder Unni Mette Stamnes Köpp.

Det bekrefter Kristian Jortveit Pedersen, ambulansearbeider ved stasjonen i Kristiansand:

- Man fjerner tvilen ved å krysse av på skjemaet. Hvis du ender opp med å ikke skulle varsle må du begrunne det i skjemaet, og det fører til at man går dypere i seg selv. Jeg sender bekymringsmelding oftere nå, sier Pedersen.

Kristian Jortveit Pedersen

Foreløpig er sjekklista i papirform for ambulansepersonell, blant annet i påvente av innføring av elektronisk pasientjournal i hele ambulansetjenesten. Kristian Jortveit Pedersen ser fram til at sjekklista kan åpnes elektronisk.

Pasientene takker

Som ambulansearbeider ser han barn i hjemmene der han henter pasienter med ruslidelser eller av annen årsak. Da lyser varsellampene, forteller han:

- Tidligere kunne jeg vegre meg for å fortelle pasienter at jeg ville sende bekymringsmelding. Men jeg har erfart at mange tar det med forståelse. Noen blir nesten litt lettet, og noen takker. Vår tilnærming er at barnevernet kan være en hjelp, og gjøre livet greiere for dem og barna deres, sier Pedersen.

Se NRKs sak om Barn under radaren


Ønsker nasjonal innføring

Prosjektet Barn under radaren har så langt blitt finansiert med innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst (1,4 mill kr) og Stiftelsen Dam (1,0 mill kr). Nå er prosjektperioden snart over, men arbeidet har så vidt begynt, mener Köpp:

Erfaringene vi har gjort her på Sørlandet er for gode til å la det være med dette.

Unni Mette Stamnes Köpp

- Vi bør lage en modell for implementering i alle landets helseforetak, og sørge for forskning på arbeidet. Vi ønsker også å ta i bruk en sjekkliste for barn og unge som kommer til sykehuset med visse tilstander, for å avdekke mer av mulig mishandling og omsorgssvikt, sier hun.

Prosjektmedarbeider Vibecke Ulvær Vallesverd viser til regjeringens pårørendestrategi, som nylig ble lansert:

- Her heter det at Helse- og omsorgsdepartementet skal vurdere anbefalingene fra Barn under radaren-prosjektet. Vårt håp er at den gode innsatsen helsepersonell ved Sørlandet sykehus har gjort, overbeviser beslutningstakere om at sjekkliste-verktøyet nytter, sier hun.  

Unni Mette Stamnes Köpp og Vibecke Ulvær Vallesverd

Unni Mette Stamnes Köpp (t.h.) arbeider ved Barne- og ungdomsavdelingen i Kristiansand og har årelang erfaring med arbeid for utsatte barn. Sammen med fagrådgiver Vibecke Ulvær Vallesverd i det nasjonale kompetansenettverket BarnsBeste, håper hun at systematisk bruk av sjekklister kommer barn over hele landet til gode.