Det er konklusjonen i en studie som er publisert i Emergency Medicine Journal. Lars Jacobsen, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og luftambulanselege ved Sørlandet sykehus, har forsket på infarktambulansen, som har vært stasjonert i Kristiansand. Forskningsprosjektet er et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sørlandet sykehus.

Minuttene teller

Hvert år får 11 000 nordmenn hjerteinfarkt, ifølge Norsk hjerteinfarktregister. Når et infarkt rammer må de tette blodårene åpnes så raskt som mulig for å hindre varig skade på hjertet. De alvorligste tilfellene bør behandles innen 120 minutter.

- Om infarktet oppdages og behandles tidlig nok kan hjertet bli nesten like bra som før. Og motsatt; hvis pasienten kommer sent til behandling kan hjertet få uopprettelig skade, sier Jacobsen.

To typer infarkt

Hjerteinfarkt deles inn i to typer, avhengig av om de vises på hjerteprøven EKG. For å finne infarktene som ikke vises på EKG – på fagspråket kalt NSTEMI – er det nødvendig med ultralyd, blodprøver eller røntgen. Vanligvis har ambulanser kun med seg EKG.

Rundt 7 av 10 infarkt er NSTEMI. Og det er disse forskerne har hatt som mål å se om de kunne finne i infarktambulansen. ​

- Disse pasientene må få rask undersøkelse og behandling på et sykehus som har PCI-behandling, altså utblokking av tette blodårer i hjertet. Pasienter med brystsmerter som ikke slår ut på EKG blir ofte sendt til nærmeste sykehus. De risikerer å vente flere timer på å få infarktdiagnosen, før de blir sendt videre til et sykehus som har PCI-senter. Dermed går viktig tid tapt, sier Jacobsen.

PCI-utblokking utføres ved universitetssykehusene, Nordlandssykehuset og Sørlandet sykehus Arendal.

I infarktambulansestudien fant Lars Jacobsen og medforskerne at man kunne avdekke rundt åtti prosent av NSTEMI-infarktene uten å reise til sykehuset. Foto: Thomas T. Kleiven

Et lite protein

Seks ambulansearbeidere ble trent til prosjektet med infarktambulansen. De har tatt blodprøver for å måle nivået av proteinet troponin, som frigjøres fra skadet hjertemuskulatur og kan avdekke infarkt. De har også tatt ultralydbilder som umiddelbart var tilgjengelig for hjertelegene på sykehuset for tolkning.

Til sammen 253 pasienter ble inkludert i studien. De fikk akutthjelp av ambulanse på grunn av brystsmerter. Nå er resultatene klare:

- Hos de fleste pasientene med brystsmerter var det både mulig for ambulansepersonell å måle troponin og få tolkbare ultralydbilder av hjertet. Basert på disse undersøkelsene var det mulig å identifisere flertallet av pasientene med NSTEMI-infarkt i ambulansen, slik at de kunne legges inn direkte ved sykehuset i Arendal, som har PCI, for utredning og behandling, sier Jacobsen.

I studien fant Lars Jacobsen og medforskerne at man kunne avdekke rundt åtti prosent av NSTEMI-infarktene uten å reise til sykehuset.

- Vi mener studien støtter opp om at ambulansetjenesten i større grad bør tilby måling av troponin. Det er særlig nyttig hvis nærsykehuset ikke har PCI-senter.

Flytter diagnostikken ut til pasienten

For hjertelegene på sykehuset ga ultralydbildene fra ambulansearbeiderne verdifull informasjon.

- Her flyttet vi diagnostikken vi vanligvis gjør på sykehuset ut i ambulansen. For pasientene er det viktigste at vi klarte å stille diagnose mye tidligere, som gjorde at de fikk riktig behandling raskere. Det kan bidra til bedre prognose. Ved infarkt er minuttene viktige, sier Jarle Jortveit. Han er overlege og forsker ved Sørlandet sykehus, og var seksjonsoverlege ved hjerteseksjonen da forskningsprosjektet ble gjennomført. Han er også medforfatter på studien.

- Ambulansearbeiderne tok i bruk avanserte teknikker og hjelpemidler som tidligere har vært reservert spesialistene inne på sykehus, og det var høy kvalitet på arbeidet de gjorde, sier Lars Jacobsen.

Dette overrasket forskeren

Et annet funn i studien overrasket forskeren:​

-  At vi med god nøyaktighet klarte å utelukke infarkt. Blant de 50 som hadde vondt i brystet og hvor alle prøver var negative og vurderingen var at pasienten ikke trengte innleggelse, var det ingen hvor det i ettertid viste seg at det var infarkt. Vanligvis hadde de nok blitt innlagt for sikkerhets skyld. Hvis vi kan få bedre metoder for å bruke sykehusressursene best mulig og unngå noen unødvendige innleggelser er det bra. Kanskje bedre diagnostikk utenfor sykehus kan bidra her, sier Lars Jacobsen.

FAKTA
Infarktambulansen:

• Infarktambulansen rullet ut på veiene på Sørlandet i november 2017, og datainnsamlingen ble avsluttet i januar 2020. Forskningsprosjektet er et samarbeid med Sørlandet sykehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
• Lars Jacobsen og medforskerne har sett på om ambulansepersonell ved hjelp av ultralyd og blodprøver i tillegg til EKG kan finne NSTEMI-infarkt og stille riktig diagnose allerede i ambulansen, slik at pasientene kan sendes raskest mulig til sykehus som har PCI-behandling.

Noen av hovedfunnene:

• Hos de fleste pasientene med brystsmerter var det mulig for ambulansepersonell å ta EKG, troponin og tolkbare ultralydbilder. Ultralydbildene var tolkbare hos 240 pasienter  (95 prosent). Troponin var tolkbart hos 238 pasienter (94 prosent).
• Fra ambulansearbeideren kom inn døren hos pasienten til troponinprøvesvaret var klart, tok det i snitt 21 minutter.
• Ultralydbildene ble tatt på båren i ambulansen, og var i snitt klare på 11 minutter. Tolkningen var gjort på 4 minutter.
• Hos 2 av 3 blant pasientene som hadde hjerteinfarkt var det ingen tegn til infarkt på standardprøven EKG. Troponin-testen slo ut ut hos 59 prosent, mens ultralydbilder viste tegn til hjerteinfarkt hos 64 prosent.
• Takket være ultralyd og troponinprøver fra ambulansearbeiderne satte kardiologene på sykehuset riktig NSTEMI-diagnose hos 82 prosent av pasientene (18 av 22).

FAKTA
Hjerteinfarkt:

• Hjerteinfarktet oppstår når deler av hjertemuskelen ikke får tilført blod over tid, og forårsakes av en blodpropp i et av hjertets blodårer.
• Brystsmerter er det vanligste symptomet på hjerteinfarkt. Andre symptomer kan være tung pust, kvalme og oppkast, svimmelhet, kaldsvette og blek, kald og klam hud
• Tilstanden er alvorlig, og det er viktig å komme raskt til sykehus. For at behandlingen skal være effektiv bør den gis så raskt som mulig etter at symptomene har startet. Jo raskere behandlingen gis, jo mindre potensiell skade får hjertet.
• PCI (perkutan koronar intervensjon) omtales ofte som utblokking, altså å åpne opp trange blodårer i hjertet. Rask PCI gis som behandling ved akutt infarkt.

Kilder: Norsk hjerteinfarktregister, FHI, Helsenorge.no, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Av: Stiftelsen Norsk Luftambulanse