Pakkeforløpene: Hvordan går det?

Er pakkeforløpene i psykisk helse og rusbehandling svake nok? Det var ett av spørsmålene som ble stilt og forsøkt besvart da helsetjenesten i hele Agder var samlet til implementeringskonferanse.

sal  konferanse
Ulike perspektiv på pakkeforløpene kom fra på konferansen for spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og brukere.

​- I pakkeforløpene inviteres bruker og pårørende til samarbeid. Man skal jo ta utgangspunkt i brukerens perspektiv: Hva er din beskrivelse av situasjonen din? Det blikket mot folks liv er en bra start. Men sjekklister og kartlegginger kan virke i strid med brukerinvolveringen, sa førsteamanuensis ved UiA, Tore Dag Bøe.

Tore Dag Bøe

Han var en av mange innledere på konferansen, som samlet 200 representanter for alle som jobber innenfor psykisk helse og rusbehandling i landsdelen.

Svake nok pakkeforløp
- Vær på vakt slik at pakkeforløpene ikke blir mer byråkratisk og administrativt enn det trenger å være. Ellers blir det ikke rom for brukerens ideer til hva hjelpen bør bestå av. Slik pakkeforløpene er på papiret er de svake nok til å gi oss spillerom, slik at både brukerens ressurser og fagfolks ulike måter å jobbe på kan benyttes, sa Bøe.

Forutsigbarhet
- Noe av hensikten med pakkeforløp er å gi pasienten en forutsigbar utredning og behandling. Det er vanskelig å være en aktiv bruker om man ikke vet hva som skal skje når, og det er vanskelig å vite hva som er god behandling om det ikke fins standarder for hva man kan forvente, sa Gro Merete Eilsertsen. Hun er faglig rådgiver i Klinikk for psykisk helse, og en av de ansvarlige for konferansen.

Gro Merete Eilertsen

- Dette er en strukturell reform, med potensiale til å bli en kvalitetsreform, sa hun i sin innledning.

Så langt er det utviklet seks ulike pakkeforløp, tre for spesifikke diagnoser og tre generelle.

Pakkeforløpene ble innført fra nyttår.

Mer innflytelse
- Dere snakker mye om samhandling mellom tjenestene, men lite om samhandling med pasientene, sa Erik Torjussen, rådgiver i A-larm. Med pakkeforløpene er han mer optimistisk:

Erik Torjussen

- Det gir håp når en av intensjonene er økt brukermedvirkning. Undersøkelser viser at halvparten av de spurte pasientene sier de har lite innflytelse på egen behandling, sa Torjussen, og viste til PasOpp (pasienters erfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling).

- Jeg var selv med i arbeidet med en studie på SSHF om hvorfor yngre brukere droppet ut av rusbehandlingen. Det generelle svaret var: «Ingen spurte hva jeg ønsket». Jeg synes det er dramatisk. Dette handler om mennesker, som selv vet hva som er viktig for dem, sa Torjussen.

- Må bygge kompetanse
- For de tyngste brukerne i rusomsorgen ligger det største ansvaret i primærhelsetjenesten, altså det som skjer før og etter pakkeforløpene i spesialisthelsetjenesten, sa Fred Rune Rahm fra KoRus Sør. Han listet opp hva den som henviser fra primærhelsetjenesten til TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) har ansvar for å kartlegge. Det handler blant annet om hva slags behandling pasienten ønsker og hvorfor, pasientens somatiske og psykiske helse, som blant annet inkluderer tannhelse og vurdering av overdoserisiko og selvskading/selvmord. Videre skal familieforhold, sosiale forhold, interesser og nære støttepersoner undersøkes og beskrives.

Fred Rune Rahm

- Dette betyr at primærhelsetjenesten må bygge opp en kompetanse der den ikke fins, sa han.

Hurtig hjelp
Også Tone Austrud og Bjørg Lindevik gikk gjennom hva som forventes av kartlegging før henvisning kan sendes til Abup. 

- Det er svært alvorlig for barn og unge å ha nedsatt funksjonsnivå når det gjelder psykisk helse. Det krever hurtig hjelp, for barns utvikling går så fort. Problemer må ikke sementeres og forlenges unødvendig, så barn utvikler alvorligere symptomer, sa Austrud. 

Foreløpige tall viser at Abup har hatt barn og unge i over 600 pakkeforløp siden nyttår. Litt over 60 er så langt avsluttet. 

- Vi er optimistiske i Abup. Noen synes pakkeforløp er fantastisk, andre mer utfordrende. Men vi støtter oss til ungdomsrådene, både lokalt og nasjonalt, som ønsker dette, sa Austrud.

Lillian Andersen og Liv Skjæveland

Lillian Andersen og Liv H. Skjæveland fra Arendal kommune var blant dem som fortalte om kommunenes rolle i pakkeforløpene.