Ventetida i akuttmottak skal ned

Fagmiljøet i akuttmottaket i Kristiansand vil redusere unødvendig liggetid for pasientene. Med verktøy fra kontinuerlig forbedring, håper initiativtaker Torbjørn Øygard Skodvin at det er mulig å finne ut hva som fører til opphopning i akuttmottaket. Målet er å øke pasientsikkerheten og gi pasientene en bedre opplevelse.

- Akuttmottaket er mange menneskers første møte med sykehuset. Der møter de dyktige ansatte, men ofte et fullt mottak. Opphopning fører til stress og øker risiko for feil. I tillegg er det vanskelig for pasienter og pårørende å forstå hvorfor alt tar så lang tid, sier Torbjørn Øygard Skodvin, som er lege i spesialisering ved kirurgisk avdeling i Kristiansand. 

Faktabasert forbedring

Sammen med kollega Magnus H. Wanderås og seksjonsleder i akuttmottaket SSK, Benedicte Sæbø Severinsen, har han samlet inn data om pasientflyten i de tre akuttmottakene i SSHF gjennom seks måneder. Tidsbruk for totalt 13 397 pasienter er kartlagt. Median liggetid i akuttmottak i Kristiansand er tre timer, litt over to timer i Arendal og to timer i Flekkefjord.

- Dataene våre er unike, fordi vi har koblet liggetiden i akuttmottaket med hvilken diagnose pasientene fikk. Vi kan bruke den informasjonen til å strømlinjeforme oppholdet for pasienter med vanlige sykdommer. Da frigjør vi tid og krefter til pasienter med uvanlige og kompliserte tilstander, sier Skodvin.

Workshop i akuttmottak

Nylig deltok representanter fra faggruppene som er sentrale i akuttmottaket i en workshop. Her ble pasienten satt i sentrum, og forløpet detaljert beskrevet langs en tidsakse, for anledningen på et langt gråpapir på veggen.

- Den visuelle framstillingen gir bedre oversikt over pasientens reise gjennom akuttmottaket. Ved å samle de ulike faggruppene, både bioingeniør, renholder, radiograf, sykepleiere og leger, kan vi bedre forstå hvorfor ventetiden oppstår. Gjennom det kan vi skape en bedre opplevelse for pasienten, gjennom blant annet bedre informasjon, og bli kvitt flaskehalser som gir unødvendig oppholdstid i akuttmottakene, sier Skodvin.

Tove Irene Kristiansen og Mari Helland Frøysnes

Også pårørende var invitert inn i workshopen for å få et bedre bilde av hvordan oppholdet i akuttmottak kan være. Tove Irene Kristiansen fortalte om søsterens opplevelser i akuttmottaket i sommer.

Tiltak for de store gruppene

Data viser at de 20 hyppigste diagnosegruppene utgjør 60 prosent av pasientene og liggetiden. Pasienter med influensa og lungebetennelse har median liggetid på litt over to timer, mens pasienter med magelidelser og tilstander som ofte krever CT-undersøkelse blir liggende nærmere fire timer. 

Torbjørn Øygard Skodvin


- Jeg har stor tro på at det er mulig å endre dette bildet. Vi bruker verktøy fra fagfeltene produksjonsstyring og produktutvikling. Verktøyene involverer og inspirerer de ulike bidragsyterne til alltid å se etter muligheter for å skape bedre flyt i prosessen de er en del av. Andre offentlige tjenester har att stor effekt av dette, sier Skodvin.


- For vår del handler det om å sette pasienten i sentrum og tenke på hva som gir en best mulig tjeneste for ham eller henne, ikke bare hva som vil fungere best for sykehuset. Jeg tror ikke det er mye å hente på å piske medarbeidere til å jobbe fortere. Vi leter etter strukturelle grep som fjerner unødvendig liggetid, forteller Skodvin.


Ulike faggrupper i workshop

Ulike faggrupper var med på kartlegging av pasientreisen.

Medarbeidere i KOM-programmet bistår i arbeidet:

- Vi har prosesskompetanse, og skal legge til rette for å få de gode løsningene på bordet. Det har stor verdi å samle ulike faggrupper i samme rom for å få ulike vinkler på en problemstilling. Vår rolle er blant annet å sørge for nyttige møter med gode verktøy, og gi opplæring og støtte til arbeid med kontinuerlig forbedring i akuttmottaket, sier rådgiver i KOM-programmet, Mari Helland Frøysnes.