Til deg som har barn på nyfødtintensiv

Du kan lese om ammeteknikk, ammestillinger, ammeutfordringer med mer på helsenorge.no.

Les mer om amming på helsenorge.no

Vi har også en egen brosjyre om amming her på avdelingen, som du kan få på rommet ditt.

Kosthold

Ammende kvinner bør spise og drikke sunt og variert, og følge de vanlige kostrådene for befolkningen. 

​Les kostholdsråd på helsenorge.no​
​

Unngå alkohol og nikotin når du ammer. Disse stoffene går over i morsmelken. Helsedirektoratet anbefaler å unngå alkohol de seks første ukene etter fødsel. 
Finn flere råd på helsenorge.no.

Alkohol og legemidler ved amming​

Mange barn er innlagt over lengre tid hos oss. Vi vet det kan være godt å ha nær familie og venner som støtte rundt dere. Derfor legger vi til rette for besøk.

Før du avtaler et besøk, hør gjerne med din pleier om når det passer. Ta hensyn til barnets sykelighet og sensibilitet. Informer også de som kommer om hvilke hensyn de skal ta.

Barnet ditt er sensitivt for lyd og stimuli og sårbart for smitte. Det er derfor viktig å følge våre retningslinjer for besøk.

Det er ditt ansvar å informere besøkende om dette:

• ​Det er kun lov med to besøkende hos barnet samtidig, i tillegg til foreldre og søsken.
• Det er kun mulig å besøke barnet noen få minutter. Praten må dere ta andre steder.
• Bruk lav stemme når dere prater.
• Heng av yttertøy utenfor
• Vask hendene før du kommer inn til oss og før du går inn på rommet.
• Barn under 12 år (for uten søsken) kan dessverre ikke komme inn.
• Alle besøkende må være friske.

I noen perioder av året kan besøk begrenses på grunn av økt smittefare. Avdelingen kan da bli stengt for alle andre besøkende enn foreldrene til barnet.

Noen ganger gir vi spesielle tillatelser som vi ikke kan si noe om av hensyn til taushetsplikt.​

• Gjør deg kjent med branninstruksen og rømningsveier. 

• Dersom brannalarmen går: Hold deg i ro på rommet intil nærmere beskjed blir gitt. Personalet vil samle seg ved vaktrommet, og få oversikt over situasjonen.

• Det er ikke tillatt med stearinlys eller annen ild på sykehuset. 

Spør din pleier om måltider for ditt barn. De minste og sykeste barna klarer ikke å regulere dette selv. 

I begynnelsen blir derfor måltidene regulert av pleierne. Når barnet ditt blir større og friskere vil det klare dette selv.​

Spør din pleier om når barnet ditt skal spise eller stelles.

​​Du er velkommen til lunsj i foreldrekroken hos oss.

Torsdag klokken 11.30-12.30.

Det blir servert rundstykker og du får info om avdelingen. Vi tar opp ulike temaer som er nyttige for deg å vite om.

Lurer du på hvilke tema vi tar opp? Du får en lapp torsdag morgen hvor du får vite hvilke tema vi har samme dag.

Det er også mulig for deg å hilse på andre foreldre og dele erfaringer.

Håper vi ses.​

Syke og nyfødte er ekstra utsatt for smitte. God hygiene er viktig for å beskytte barnet. Det er flere ting du kan gjøre for å unngå smitte.

Orden på rommet

• Hold rommet rent og ryddig. Dette er både for å beskytte barnet mot infeksjoner, og for at det skal være et trivelig sted for familien og oss som jobber her.
  
  
• Skift sengetøy på sengen din minst én gang per uke. 
  
  
• Renholdspersonalet har ansvar for daglig rengjøring. Takk for at dere legger til rette, så renholderen kan gjøre rent. 
  
  
• Unngå å oppbevare ting rett på gulvet.
  
  
• Blomster er ikke tillatt på familierommene.

Håndvask

• Vask hendene når du går inn i et rom
• Vask hendene dine før og etter kontakt med barnet.
• Vask hendene når du har vært i kontakt med kroppsvæsker. For eksempel melk, gulp, blod, urin eller avføring.

Smykker og negler

Vi anbefaler foreldre å ha kortklipte negler uten neglelakk. Ta også av deg klokke, ring og smykker når du er hos oss.

Tøy og sko

Heng av deg yttertøyet utenfor barnets rom. Behold skoene på. Benytt innesko.

Blomster og parfyme

Barn reagerer på sterkt lukt. Det er ikke tillat med blomster, parfyme eller annen sterk lukt.

Noe av det viktigste du kan gjøre for barnet ditt er å gi kenguruomsorg, som er at barnet får hudkontakt ved å ligge trygt og godt på mor eller fars bryst. Alle barn, også de som ligger i kuvøse, kan få kenguruomsorg. Vi vil vise dere hvordan dere praktisk kan gjennomføre dette. 

Slik foregår kenguruomsorg:

• Mor eller far sitter i en lenestol eller seng med åpen skjorte og iført en kengurutopp eller et sjal for å støtte og sikre barnets stilling. 

• Barnet flyttes rolig og trygt fra seng eller kuvøse med veiledning og hjelp fra en pleier. 

• Barnets hud er mest mulig bar, bortsett fra bleie, en liten lue og eventuelt sokker. 

• Barnet ligger i oppreist stilling med mage og brystkasse mot foreldrenes brystkasse, med bøyde armer og bein. Hodet ligger vendt til én side, uten at nakken strekkes. 

Barnet kan få kenguruomsorg så lenge som mulig, minimum én time av gangen. Noter gjerne ned hvor lenge barnet har fått hud mot hud-kontakt. 

Hvorfor hud mot hud? 

Metoden kenguruomsorg er anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO). Forskning har vist at kenguruomsorg

• stabiliserer barnets puls, pust og temperatur
• fremmer amming
• hjelper med å regulere barnets søvn
• er positivt for barnets utvikling
• styrker båndet mellom forelder og barn
• reduserer stress både hos barn og foreldre

Vi anbefaler at dere fortsetter å gi barnet kenguruomsorg hver dag så lenge barnet er innlagt på nyfødtintensiv.  

Vi har egen bank for morsmelk. Denne kommer fra kvinner som har mer melk enn deres eget barn trenger.

Morsmelk er spesielt bra fordi den beskytter mot allergi og infeksjoner. Den er også lett fordøyelig for barnet ditt.

Melken blir testet for bakterier og er trygg å gi. Ingen barn får givermelk uten at mor eller far har gitt tillatelse til dette.​

Du kan dessverre ikke bli morsmelkgiver selv mens du er innlagt på sykehuset.

Ta kontakt med oss om du er interessert eller har spørsmål: morsmelkbanken@sshf.no

Nyfødte barn kommuniserer med omverdenen gjennom kroppsspråk og atferd. Slik uttrykker de både velvære og stress. For tidlig fødte og syke nyfødte kan bruke mye energi på å håndtere sanseinntrykk. De er spesielt sensitive og kan gi svakere signaler om hvordan de har det. 

Hos oss tilpasser vi omsorgen til hvert enkelt barn og foreldre, såkalt Individuelt utviklingstilpasset omsorg (NIDCAP). Denne metoden styrker båndet mellom foreldre og barn, og støtter barnets naturlige utvikling. 

Vi veileder dere i å tolke barnets atferd og svare på signalene barnet gir. Her er våre generelle råd: 

• Bruk tid sammen med barnet. 

• Gi mye hudkontakt. Det har positiv innvirkning på barnets pust og temperatur, forbedrer søvn og hvile, og fremmer barnets utvikling, tilknytning og amming. 

• Gi barnet gode sanseopplevelser ved å være nær, holde rundt det, tilby litt morsmelk i munnen om mulig, og bruk mamma- og pappaklut med kjente lukter. 

• Snakk med lav og rolig stemme. 
  
  
• Når barnet må gjennomgå smertefulle prosedyrer som en del av behandlingen, er det godt for barnet at en forelder er til stede når det er mulig. En del av smertebehandlingen kan være at du holder rundt barnet, gir sukkervann, sitter hud mot hud eller at mor ammer. Vi veileder dere i situasjonen. 
  
• Barnet er følsomt for lukt, lyd og lys. Unngå sterke lukter fra parfyme og tobakk på hud og klær. 
  
• Unngå høye lyder. Mobil, datamaskin og TV kan være forstyrrende og bør brukes med varsomhet. Ha utstyret på lydløs eller bruk hodetelefoner.
   
• Rens mobilen daglig med antibac-servietter. Disse ligger ved siden av vasken.
  
  
• Vis hensyn. Det er lov å ta bilder av eget barn, men ikke snakk i mobilen på pasientrommene.​

• Sterkt lys er ubehagelig og kan påvirke både barnets søvn og våkenhet. 
  

• Unngå snus og røyk. Ikke vær påvirket av alkohol eller andre rusmidler og/eller sløvende medikamenter.

Du er den viktigste personen i barnets liv. Bruk tiden til å bli godt kjent. 

De fleste barn på nyfødtintensiv vil ha behov for overvåking av puls og oksygenmetning. Vi har sentralovervåking, som betyr at vi kan overvåke barnet via skjerm på vaktrommet og personssøkere. 

Noen barn er uten overvåking den siste perioden før hjemreise. 

Personalet vil regelmessig observere barnet flere ganger i løpet av dagen og natten. Det betyr ikke at det er noe galt, bare at de følger med og passer på barnet.

Foreldresamtaler

For å kunne støtte deg beste mulig er det viktig at vi forstår dere som foreldre. Derfor snakker vi sammen og har egne refleksjonssark som du kan fylle ut.

Dette kan hjelpe deg til å få satt ord på dine følelser, ønsker og behov.

Vi gjør dette fordi vi har forskjellige roller med tanke på å passe og stelle barnet ditt. Da er det nødvendig at vi vet om hverandres opplevelser og tanker. Det gjør det lettere for oss å ta vare på og hjelpe dere. Vi håper også at dette vil gjøre det lettere for dere som foreldre i tiden hos oss.

Samspillsamtaler

Barnet ditt er en unik liten person med en egenart og et språk som vi kan lære å forstå.

Vi har derfor samspillsamtaler for å lære å forstå ditt barns behov.

Vi ser på barnet og finner ut hva som er typisk for det. Hva barnet liker og hva det misliker. Hvordan barnet viser oss dette og hvordan vi kan hjelpe barnet til å ha det godt.

Hvis barnet er hos oss i flere uker kan det være at vi får tid til flere samtaler.

Samspillsamtale en

Denne samtalen ønsker vi å ha i løpet av den første tiden barnet er hos oss. Sammen ser vi på barnet ditt. Vi finner ut av hvordan vi kan legge til rette for det daglige stellet ved hjelp av barnets kroppsspråk.

Samspillsamtale to

Forandringer hos barnet. Tåler det mer eller reagerer det annerledes på lyd og lys og stell? Vi ser etter hva barnet trenger for å kunne ha blikkkontakt og samspill med deg. 

Vi finner ut av hvordan vi kan hjelpe barnet ditt til å ha det bra under stell, mating og bading. Både søvn og kontakt er viktig, og vi snakker om hvordan vi kan finne en god balanse. Hva er viktig for dere som foreldre?

Samspillsamtale tre

Vi ser etter hvordan barnet viser oss hva det vil trenge når dere kommer hjem. Både når det gjelder lyd, lys og stimulering etter som barnet vokser og blir sterkere.

Dette er også en fin anledning til å snakke om ulike praktiske ting som er viktig å ha i orden før dere skal hjem.​

Alle nyfødte barn opplever stress og smerte. Noen mer enn andre. Det er viktig å ta barnas smerte på alvor. Vi jobber derfor hele tiden med å hindre og dempe barnets stress og smerte.

Det er flere grunner til at et nyfødt barn kan oppleve smerte. Det kan være blodprøver og undersøkelser. For de aller minste og sykeste barna kan selv det å få skiftet bleie oppleves som stressende.

Vi ønsker at dere som foreldre bidrar med å trøste og støtte barnet ved strevsomme prosedyrer: For eksempel å holde rundt barnet, prate beroligende og om mulig ha barnet hud-mot-hud.

Lurer du på noe? Spør oss om råd. Vi vil støtte dere i oppgaven. ​

• Friske søsken er velkommen til å besøke dere på nyfødtintensiv. Søsken kan besøke foreldre og pasienten over et lengre tidsrom enn andre besøkende. 
  
•  Det er viktig at søsken lærer hvordan de utfører god håndhygiene. I RS-sesongen kan vi innføre besøksrestriksjoner for å beskytte de nyfødte. 

Hørsel

Alle nyfødte får sin hørsel testet. Det gjør vi for å sikre at barn med medfødt hørselstap får den behandlingen de trenger. Barn som er under 34 uker, eller for syke til å bli testet, blir fulgt opp når de er klare for det.

Les mer om hørselsscreening​

Nyfødtscreening

Nyfødte barn får tilbud om å bli testet for medfødte sykdommer. For å sjekke ditt barn har tar vi blodprøve fra barnets hæl. Denne undersøkelsen skjer ikke uten din tillatelse.

Det er også viktig at du er med for å trøste barnet ditt. Barnet blir også tilbudt sukkervann og en sutt for å lindre smerte.

Les mer om nyfødtscreening

Rutineundersøkelser av barn som er født for tidlig

Barn som er født for tidlig har økt risiko for cerebrale komplikasjoner. For å teste for dette tar vi en ultralydtest av hodet til barn med fødselsvekt under 1500 gram. Det samme med barn som er født tidligere enn uke 32.

Les mer om ultralyd av hode

Øyeundersøkelse

Alle for tidlig fødte barn under 1500 gram eller under 31 uker blir sjekket for Retinopati på øynene. Barnet blir undersøkt ved uke 31 eller fem uker etter fødsel hver 2 uke til det er 38 uker.

Les mer om undersøkelsen av retinopati​​

Når et barn som er innlagt på nyfødt intensiv er medisinsk stabilt og klar for det, tilbyr vi at barnet og foreldrene kan få reise hjem og fullføre spisetreningen hjemme. Tidlig hjem er et tilbud om digital oppfølging med videokonsultasjon.

Tidlig hjem er aktuelt for: 

• Stabile barn uten overvåkning
• Barn passert 34. svangerskapsuke
• Barn med stabil vektoppgang
• Barn som har spist en viss mengde mat selv
• Barn som har to omsorgspersoner i hjemmet
• Foreldre som snakker godt norsk eller engelsk, og har telefon
• I noen tilfeller: barn med spesielle behov som ikke trenger overvåkning

Takk for at dere rydder rommet for mat, pumpeutstyr, søppel og skittentøy. 

 
Utstyr som skal stå igjen: 

• Vekt/temperaturmåler
  
  
• Melkepumpe 
  
  
• Flasker og smokker
  
  
• Stellematte 

• Ammepute 

• Avdelingens tøy og kosefiller

Amming

Råd og hjelp til amm​ingen - helsenorge.no

Foreldresupport

​

Landsforeningen 1001 dager

​Landsforeningen 1001 dager