Barnekreft

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomsavdelingen (BUA)

Kreft forekommer sjelden hos barn. I Norge diagnostiseres hvert år rundt 200 barn og ungdommer fra 0 til 18 år med kreft. Barnekreft skiller seg fra kreft hos voksne på flere måter, noe som for stor del skyldes at barn og unge får helt andre krefttyper enn voksne.

 

Les mer om Kreft hos barn
Informasjon fra helsenorge.no

Kreft hos barn

Rundt 150 barn under 15 år får kreft hvert år i Norge. Overlevelse for kreft hos barn har økt fra 10 prosent i 1970 til 80 prosent i dag.

Kreft hos barn defineres etter form og type vev det oppstår i (beinmarg, sentralnervesystemet, lymfatisk vev, sympatisk nervesystem, muskel, bein).  Krefttypene er ofte forskjellige fra barn til voksne. De vanligste kreftformene hos barn er leukemi og hjernesvulster​.

Årsak til kreft hos barn

Årsakene til barnekreft er ukjent. Noen arvelige sykdommer gir økt risiko for kreft hos barn. Det er også spekulert i om miljøfaktorer, elektromagnetisk stråling eller infeksjoner kan ha betydning. Så langt er dette ikke dokumentert.

Barn som har fått strålebehandling har på lang sikt noe økt risiko for kreft i området hvor stråling er gitt. Enkelte cellegifter (cytostatika) øker også faren for kreft senere i livet.

Les mer om Kreft hos barn (helsenorge.no)

Innledning

Nasjonalt pakkeforløp for kreft hos barn

Prognose ved barnekreft er generelt bedre enn hos voksne, og langtidsoverlevelse (fem år) totalt ligger på 80 prosent. Prognosen avhenger av typen kreft og utbredelse når diagnosen stilles. 

Symptomene ved kreft hos barn varierer sterkt, avhengig av typen svulst. Generelle symptomer kan være langvarig og uforklarlig feber, nattesvette, uforklarlig vekttap og dårlig trivsel.

Symptomer på leukemi

Ved leukemi er de mest framtredende symptomene blekhet, slapphet, feber og hudblødninger, som eventuelt kan ses som små røde prikker i huden eller økt mengde med blåflekker. Pasienten opplever ofte smerter i ledd og skjelett, og forstørrede lymfeknuter. 

Symptomer på lymfekreft

Ved lymfekreft er det mest framtredende symptomet hevelse av lymfeknuter, samt nattesvette og vekttap. Plutselig tungpustenhet, noen ganger livstruende, kan oppstå på grunn av at press mot luftveiene ved lymfekreft i brysthulen.  

Det er veldig vanlig at barn kan ha forstørrede lymfeknuter mindre enn 2 til 2,5 centimeter i diameter på halsen. Dette gir ikke mistanke om lymfekreft. 

Symptomer på hjernesvulst eller svulst i ryggmarg

Hjernesvulster kan føre til økt hjernetrykk, med kvalme, oppkast eller brekninger, og hodepine. Dette opplever barnet oftest om morgenen. Hos spedbarn kan unormal økning av hodeomkretsen eller spent fontanelle være første tegn på hjernesvulst. Spedbarnet kan også være irritabel eller slapp.

Andre symptomer, forårsaket av svulstens plassering, kan være krampeanfall, ustø gange, delvise lammelser i arm, bein eller ansikt, skjeling, dobbeltsyn eller unormale øyebevegelser, nedsatt syn eller hørsel. Det kan også være vanskeligheter med å svelge. Barnet kan få personlighetsforandringer som irritabilitet, atferdsendring, passivitet, reduserte skoleprestasjoner og økt tretthet. Pasienten kan også få skjevstilling av hodet, samt utilsiktet vekttap, veksthemning, eller for tidlig pubertet.  

Symptomer på kreft i ryggmargen kan være nedsatt kontroll med vannlating og avføring, utstø gange samt nedsatt kraft i beina, og/eller smerter og skjevhet i ryggen.

Symptomer på andre svulster

Andre svulster fremkaller symptomer avhengig av svulstens størrelse og hvor den ligger. Ved aggressive svulster er ofte allmenntilstanden nedsatt. I andre tilfeller er det første symptomet en synlig svulst eller en svulst man oppdager ved en undersøkelse, enten i magen eller andre steder i kroppen. Skjelettsmerter kan forekomme ved beinsarkomer og ved spredning til skjelettet.  

Andre symptomer på slike svulster kan være problemer med å tisse, blod i urinen, forstoppelse, og forstørret mage. 

Symptomer på kreft i brysthulen kan være langvarig hoste, betydelig tungpustethet, og synlige blodkar på halsen. 

Henvisning og vurdering

 

Dersom fastlegen finner ut at det kan være mistanke om kreft, henvises barnet til en lokal barneavdeling for utredning. Hvis denne utredningen viser at det er en begrunnet mistanke om kreft vil familien bli henvist til et universitetssykehus for utredning og behandling.

Dersom fastlegen finner åpenbare tegn til kreft hos en person under 18 år, bør fastlegen i tillegg til å henvise skriftlig også ta direkte telefonisk kontakt med barneavdelingen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Ved mistanke om malign blodsykdom/leukemi eller solid svulst:
Pasienten innlegges som ø-hjelp ved Barne- og ungdomsseksjonen SSK

Hvor sendes henvisningen:
Fastleger: Sørlandet sykehus HF, barnesykdommer
Interne henvisninger i DIPS: Barne- og ungdomsavdelingen, Postboks BARN - SSK

Postadresse:

Sørlandet sykehus HF
Barne- og ungdomsavdelingen, Barneseksjonen SSK
Postboks 416
4604 Kristiansand

 

Hvilke opplysninger bør henvisningen inneholde:

  • Tydelig henvisningsgrunn
  • Kort om tidligere sykdommer, symptomstart og når pasienten oppsøkte fastlege første gang grunnet det aktuelle
  • Aktuelle funn
  • Aktuelle røntgen-undersøkelser, evt. tidligere røntgenundersøkelser, om røntgenundersøkelser er overført aktuelt sykehus
  • Oppdatert medikamentliste
  • Høyde og vekt, eventuelt. vektutvikling
  • Hva er pasient og foreldre informert om
  • Andre opplysninger av betydning, som viktig info om sosiomedisinske forhold
  • Foresattes telefonnumre
  • Hvis info fra fastlege mangler bør utredende enhet ikke la dette forsinke utredning, men selv sørge for at nødvendig info innhentes.

Diagnoseveileder Hjerne og ryggmarg
Diagnoseveileder Leukemi
Diagnoseveileder Lymfom
Diagnoseveileder Thorax, abdomen, skjelett og bløtvev

1. Utredning

 

Utredning ved mistanke om barnekreft foregår etter lignende retningslinjer som hos voksne, men siden barnet kan være urolig må mange av undersøkelsene foretas i narkose. Når diagnosen er klar, suppleres det med undersøkelser som er spesifisert i de enkelte behandlingsplanene (behandlingsprotokoller) for den aktuelle kreftsykdommen.

Med tanke på mulige bivirkninger av behandlingen gjør vi en bred generell utredning før behandlingen starter, avhengig av hvilken behandling som vil bli gitt.

Kliniske undersøkelser, blodprøver og ulike typer røntgenundersøkelser blir gjennomført under utredningen, avhengig av svulstens plassering og hvilke symptomer barnet eller ungdommen har.

Les mer om  Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Blodprøve
Les mer om  Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  

1. Før

Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

  • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

  • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

  • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen. 

2. Under

Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.

Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke  litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, vil vi be deg vente på avdelinga en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

 

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner. 

Les mer om  CT-undersøkelse
Les mer om  MR-undersøkelse

2. Behandling

 

I Norge er behandling av barnekreft regionalisert slik at hvert regionsykehus har ansvar for kreftbehandlingen i sin region. Behandlingen av barn med kreft gir vi henhold til internasjonale retningslinjer, også kalt behandlingsprotokoller.

At behandlingen gis etter slike retningslinjer sikrer at alle barn i landet får lik behandling etter internasjonalt aksepterte normer. Man høster felles erfaringer for å øke kunnskapen om de forskjellige tilstandene. Alle som har et regionalt behandlingsansvar kjenner til de aktuelle protokollene.

Stamcelletransplantasjon (tidligere kalt beinmargstransplantasjon), organtransplantasjon og behandling av øyekreft (retinoblastom) hos barn er sentralisert til Oslo Universitetssykehus. Behandling med strålekniv (gammakniv) er sentralisert til Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

Cellegift har som regel god effekt på kreft i barnealderen, slik at behandlingsresultatene er gode selv ved utbredt sykdom. Ved blodkreft og lymfekreft gis oftest kun cellegift, i sjeldne tilfeller supplert med strålebehandling.

Hjernesvulster blir primært operert dersom dette er mulig. Etterbehandling kan være nødvendig, avhengig av svulsttypen. Behandlingen kan bestå av cellegift, strålebehandling eller begge deler, avhengig av barnets alder.

Andre svulster behandles vanligvis med cellegift før operasjon. Deretter utføres operasjonen, etterfulgt av ny cellegiftbehandling. I utvalgte tilfeller supplerer vi behandlingen med strålebehandling og/eller høydosebehandling med stamcellestøtte.

Cellegiftbehandling hos barn foregår praktisk talt utelukkende via et sentralt venekateter. Dette gjøres på grunn av større sikkerhet og for å spare barna for smerter. De fleste blodprøver tas fra slike katetre.

Kreftbehandling av barn er ofte veldig intensiv og langvarig, men dette vil variere med ulike krefttyper. Utredning, operasjoner, strålebehandling og mesteparten av cellegiftbehandlingen skjer ved regionsykehusene. Mye av støttebehandlingen og enkelte deler av cellegiftbehandlingen kan foregå ved lokale barneavdelinger, i tett samarbeid med regionsykehuset.

 

3. Oppfølging

 

Barnet eller ungdommen vil bli fulgt opp med hyppige kontroller på sykehuset de første årene etter behandlingen. Innholdet i oppfølgingen vil variere etter hvilket krefttype barnet har hatt. Det første året vil det som regel være snakk om kontroll hver måned ved leukemi, og hver tredje måned for kreftsvulstene. De neste årene vil det bli færre kontroller.

Etter fem år er ofte årlige kontroller tilstrekkelig for å følge med på barnets vekst, fysiske og mentale utvikling, og oppdage eventuelle senfølger av behandlingen eller sykdommen. Barn kontrolleres vanligvis årlig frem til de blir 18 år.

Barnekreftavdeling er primært ansvarlig for kontrollopplegget. Kontrollene utføres i samarbeid med lokale barneavdelinger.

Barn med hjernesvulster kontrolleres regelmessig med MR-undersøkelser av hjernen og ryggmargen, i henhold til protokollen barnet er behandlet etter. De fleste med mindre alvorlige svulster følges opp med årlige MR-undersøkelser frem til 18-årsalderen, og deretter med lengre intervaller.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 

Før dere reiser hjem etter behandlingen vil dere få god og grundig informasjon om hvilke symptomer som kan oppstå, dersom barnet får tilbakefall av sykdommen. Symptomene vil varierende etter hvilken kreftsykdom det er snakk om.

Kontakt

Barne- og ungdomsavdelingen (BUA), Kristiansand
Telefon
03738
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand
Egsveien 100, bygg 5
Besøksadresse
Egsveien 100, bygg 5(Google maps)
Egsveien 100, 4615 Kristiansand

Praktisk informasjon

Apotek

​​I sykehusapoteket i Kristiansand kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer.

Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like ved inngangen.
Åpent alle hverdager fra klokken 09.00-16.00.

Besøkstider

​Besøkstidene varierer ved de ulike avdelingene. Sjekk stedet du har fått time for nærmere informasjon.

Endring/avbestille time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen på nett. Gå til MinJournal.

Frisør

Vår frisør holder til i tredje etasje i sykehusets hovedbygg og er åpen for alle. Ved behov kan frisøren komme til avdelingen. Frisøren tilpasser også parykker. Telefon: 38 07 13 50. Se www.ledigtime.no for bestilling av time.

Kapell/stillerom

​Av og til trenger vi et rom som er annerledes. Et pusterom for ettertanke, hvile og meditasjon.             

Sørlandet sykehus har tre slike rom tilgjengelig for deg og dine pårørende.

Rommene er åpne for alle uansett livssyn og tro.
I Arendal finner du sykehusets stillerom/kapell i kjelleretasjen i hovedbygget. I Kristiansand ligger det døgnåpne rommet i første etasje i hovedbygget, inngang nord. I Flekkefjord ligger kapellet ved parkeringsplassen til venstre for hovedinngangen.

Det er også mulighet for å holde minnestund i kapellet ved dødsfall. Dette ordnes ved at du tar kontakt med sykehusprestene.

Eg kirke i Kristiansand står åpen alle hverdager mellom klokken 08-18, for de som ønsker et rom for stillhet og refleksjon. Åpent fra 10-18 i helgen.

Kiosk og kafeteria

Kiosk
Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle.

Åpningstider:
Hverdager: 08.00-21.00
Lørdag: 09.30-20.00.
Søndag: 12.00-20.00.

I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.

Kafeteria
"Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.

Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må løse ut billett ved ankomst. Følg skilting og les anvisning på betalingsautomatene.

Røykfritt sykehus

Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

Servicetorget

​​Servicetorget i Kristiansand ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-21.00.
Lørdager, søndager og helligdager: 08.00-21.00.

Sykehusprestene

​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning.

Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 03738

Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.