Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Diagnose

Depresjon hos voksne

Depresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.

Andre symptomer på depresjon

  • Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
  • Redusert selvfølelse og selvtillit
  • Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
  • Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
  • Initiativløshet og beslutningsvegring
  • Tanker og planer om selvmord
  • Søvnproblemer
  • Redusert eller økt appetitt
  • Nedsatt seksuell interesse
  • Angst, rastløshet og uro

Mange kan oppleve ulike kombinasjoner av depressive plager. Det varierer også hvor mange slike plager den enkelte har. Selv om det er mange fellestrekk, er det altså store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer dessuten i ulike alvorlighetsgrader, fra mild depresjon til alvorlig depresjon, noe som har betydning for valg av behandlingstiltak. 

Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som kan sette et lokk på både positive og negative følelser, både glede og sorg. En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Personen blir gjerne selvkritisk og grubler over nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet er også vanlig, sammen med kroppslige smerter og ubehag.

Vi snakker ofte om en depressiv periode, fordi de aller fleste depresjoner varer en begrenset periode, og man føler seg vanligvis bedre etter fire til seks måneder. Gjennom behandling kan bedringen skje enda raskere. Et flertall av de som har vært deprimert opplever imidlertid en eller flere nye episoder med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som forebygger ny depresjon.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

Depresjon fremstår på forskjellig vis fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte. Noen vil ha enkelte klart avgrensede problemer, mens andre kan ha mange forskjellige vansker. For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. 

Dette er viktig i utredningen:

  • Tidligere og nåværende psykiske lidelser og somatiske sykdommer
  • Selvmordsfare 
  • Bruk av rusmidler
  • Barndoms- og oppvekstforhold
  • Psykiske lidelser i familien
  • Negative hendelser før og nå 
  • Problemer i privatliv og arbeid 
  • Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Det er viktig å avklare når depresjonen startet, og hva du mener kan ha bidratt til å utløse problemene. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episoder med depresjon tidligere. Erfaringer fra disse, eksempelvis hva som hjalp den gang, kan være nyttige i arbeidet med dine aktuelle problemer. Ettersom depresjon kan være en del av bipolar lidelse, bør dette også bli vurdert.

Det anbefales at behandleren benytter seg av spørreskjemaer som et hjelpemiddel for å vurdere alvorlighetsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlingen. Som pasient kan du ha nytte av at behandleren din gir deg tilbakemelding fra spørreskjemaene, blant annet for å følge med på om behandlingen virker.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose, ut fra antall depressive plager, hvor sterke de er og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og behandleren i fellesskap opp en plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. 

Se egen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling

Her er noen vanlige mål for behandlingen:

  • Redusere depressive plager og forebygge tilbakefall
  • Få innsikt i forskjellige sammenhenger mellom depresjon og livssituasjon. 
  • Lære mestringsstrategier som gir økt trygghet og kontroll
  • Få økt kunnskap om depresjon
  • Få hjelp til å mestre ulike livsproblemer
Behandling av depresjon består vanligvis av en kombinasjon av ulike tiltak. For mange er samtaleterapi det viktigste tiltaket, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Hvis du ønsker, er det naturlig å legge til rette for at pårørende kan delta i deler av behandlingen. Behandlingen kan bestå av:
 
  • Informasjon om depresjon og hvordan den kan forstås og mestres
  • Informasjon om fordeler og mulige bivirkninger av medikamenter 
  • Samtaleterapi rettet mot innsikt i og endring av negative tankemønstre og følelser 
  • Samtaler om tidligere hendelser som har betydning for dagens problemer
  • Samtaler om vansker og dilemmaer i hverdagen din
  • Tiltak rettet mot arbeid og skole
  • Råd om hvordan du kan begrense tiden som brukes til bekymring og grubling 
  • Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg opplevelse av mestring

 

Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.



 

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.


Kontakt

  • Kontakt Distriktpsykiatrisk senter Strømme

    Oppmøtested

    Vi har poliklinikk og døgnenhet i Liane Ringvei 33 i Kristiansand.
    Poliklinikk i Halseveien 5 i Mandal og ambulant akutteam på sykehusområdet på Eg, Andreas Kjærsvei 101 i Kristiansand.

    Liane Ringvei 33

    Liane Ringvei 33

    Postboks 416, 4604 Kristiansand

    Transport

    ​Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtransport for å finne din rute: akt.no

    ​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

    Praktisk informasjon

    Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
    Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00

    Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

    Barn som pårørende

    Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.

    Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
    • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
    • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
    • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

    Lydopptak
    Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

    ​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året?

    Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA).

    Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

    Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

    ​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning. Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

    Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00.

    Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.

    ​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

    Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

    Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

    Se etter HSO-Gjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

    Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

  • Kontakt Distriktspsykiatrisk senter Østre Agder

    Oppmøtested

    Åpningstider

    • I dag STENGT
    • Mandag 08:00 - 15:30
    • Tirsdag 08:00 - 15:30
    • Onsdag 08:00 - 15:30
    • Torsdag 08:00 - 15:30
    • Fredag 08:00 - 15:30
    • Lørdag STENGT
    • Søndag STENGT

    Rykeneveien 106

    Rykeneveien 106

    Rykeneveien 106, 4824 Bjorbekk

    Transport

    ​Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtransport for å finne din rute: akt.no

    ​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

    Praktisk informasjon

    Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
    Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00

    Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

    Barn som pårørende


    ​​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon.

    Se oversikt over sykehusets avdelinger

    Generelle besøkstider:

    Arendal:
    17.00-19.00 på hverdager
    14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

    Flekkefjord:
    14.00-15.00 og 18.00-19.00
    Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

    Kristiansand:
    17.00-19.00 på hverdager
    14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager 

    Barselavdelingen: 16.00–18.00 hver dag for den nyfødtes friske søsken.

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
    • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
    • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
    • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

    Lydopptak
    Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

    Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

    Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

    ​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

    Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

    Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

    Se etter HSO-Gjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

    Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.