Før en eventuell operasjon skal du ha gått gjennom en omfattende utredning på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) ved Oslo universitetssykehus. Hvor lang tid utredningen tar varierer avhenger blant annet av hvor raskt vi får registrert nok epilepsianfall under/med video-EEG og gjennomføring av andre supplerende undersøkelser som for eksempel billeddiagnostikk. Hvis utredningen viser at du kan opereres, blir du søkt inn til operasjon ved Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet.
Den vanligste operasjonsmetoden er å fjerne epileptiskfokus/område i hjernen hvor anfallene starter. Hvis MR-bilder viser forandringer i, eller nær et mistenkt område for anfallstart, øker sannsynligheten for å oppnå et godt resultat ved, med eller etter operasjon.
Vi kan vanligvis ikke fjerne fokus/området dersom det ligger i hjerneområder som er nødvendige for syn, hørsel, bevegelse, språk eller hukommelse, på grunn av risiko for uakseptable funksjonssvekkelser. For å kartlegge viktige funksjonsområder hos hver enkelt pasient mer nøyaktig kan det bli nødvendig å gjennomføre spesielle undersøkelser før operasjonen, som for eksempel funksjonell MR (fMRI) eller Wada-test.
Nevropsykologisk kartlegging og vurdering
Før operasjonen er det viktig med nevropsykologisk kartlegging av hjernefunksjonen. I tillegg kartlegger fysioterapeut og ergoterapeut din evne til å styre og kontrollere kroppens bevegelser, og funksjon og ferdigheter i hverdagsaktiviteter.
Intrakraniell registrering
I en del tilfeller må det ytterligere utredning til for å finne ut nøyaktig hvor anfallene starter. Dette gjør vi ved å registrere EEG fra elektroder plassert inn i hodet (intrakraniell registrering). Etter operasjon med plassering av intrakranielle elektroder har de fleste behov for en del søvn det første døgnet. Enkelte kan oppleve kvalme og smerter de første dagene.
Dybde-elektroder er tynne plastrør med opptil 18 elektrodepunkter som kan brukes til å registrere både overfladiske og dypere områder i hjernen. Slike elektroder blir blant annet brukt ved SEEG-registreringer, som er den meste brukte metoden per i dag.
Stripe-elektroder (striper) er en tynn plaststripe på ca. 5 x 0,5 cm som har opptil 6 elektrodepunkter. Stripene legges oppå hjernen gjennom et lite hull i hjerneskallen.
Matte-elektroder (matte) brukes hvis vi må kartlegge større deler av hjernens overflate. Matten er en tynn plastplate som er opp til ca. 8 cm x 8 cm lang og kan ha opptil 64 elektroder i seg. Under operasjonen lager vi en liten luke i kraniet hvor vi legger matten, og kraniebiten plasseres deretter oppå matten som et lokk.
Etter operasjon med plassering av intrakranielle elektroder har de fleste behov for endel søvn det første døgnet. Enkelte kan oppleve kvalme og smerter de første dagene.
Vente på anfall ved intrakraniell registrering
I likhet med andre EEG undersøkelser ønsker vi å registrere anfall, for om mulig påvise hvor anfallene starter. I tillegg er det ofte nødvendig å gjøre elektrisk stimulering via elektrodene for å kartlegge spredningsmønstre i hjernen, lokalisere funksjoner, og for å vurdere sårbarhet for anfall i de enkelte områdene.
Intrakraniell registrering varer fra noen få dager til et par-tre uker, avhengig av hvor hyppig du har anfall. Fagpersonell vurderer forløpende om det er registrert tilstrekkelig anfall til at undersøkelsen kan avsluttes.
Ventetiden under registreringen kan oppleves lang. Det meste av tiden må tilbringes i nærheten av seng, men du kan se på TV, spille dataspill, lese bøker og lignende. Du blir liggende på overvåkningsstuen til mange nok anfall er registrert. Etter intrakraniell registrering vil de som har hatt stripe- eller dybde-elektroder blir værende på Rikshospitalet i noen dager. Deretter blir de så overført til SSE eller lokalsykehus. Ventetiden mellom intrakraniell registrering og eventuell operasjon vil variere fra pasient til pasient avhengig av flere forhold, men vanligvis minst cirka 6 uker. Dette er for å redusere risiko for infeksjon.
De som har hatt intrakraniell registrering med matteelektoder, hvor det viser seg at en epilepsioperasjon er mulig, blir oftest operert samtidig som matten fjernes. Du blir da sendt til SSE etter ca. 4 dager, og kan reise hjem etter ca. 10 dager.
Innleggelse for epilepsioperasjon
Innleggelse for epilepsioperasjon foregår på nevrokirurgisk sengepost ved Rikshospitalet. Der får du informasjon om operasjonen av nevrokirurg og sykepleier, tilsyn av anestesilege og blodprøvetaking.
Dagen før epilepsioperasjonen kan det bli en del venting. Om kvelden må du vaske håret og vaske deg med bakteriedrepende såpe (Hibiscrub).
Du kan ikke spise eller drikke noe de siste seks timene før operasjonen.
Medisiner
Du skal ta epilepsimedisinene dine som vanlig og kan svelge disse med litt vann.
Utredning før epilepsioperasjon
Før en eventuell operasjon skal du ha gått gjennom en omfattende utredning på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) ved Oslo universitetssykehus. Hvor lang tid utredningen tar varierer avhenger blant annet av hvor raskt vi får registrert nok epilepsianfall under/med video-EEG og gjennomføring av andre supplerende undersøkelser som for eksempel billeddiagnostikk. Hvis utredningen viser at du kan opereres, blir du søkt inn til operasjon ved Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet.
Den vanligste operasjonsmetoden er å fjerne epileptiskfokus/område i hjernen hvor anfallene starter. Hvis MR-bilder viser forandringer i, eller nær et mistenkt område for anfallstart, øker sannsynligheten for å oppnå et godt resultat ved, med eller etter operasjon.
Vi kan vanligvis ikke fjerne fokus/området dersom det ligger i hjerneområder som er nødvendige for syn, hørsel, bevegelse, språk eller hukommelse, på grunn av risiko for uakseptable funksjonssvekkelser. For å kartlegge viktige funksjonsområder hos hver enkelt pasient mer nøyaktig kan det bli nødvendig å gjennomføre spesielle undersøkelser før operasjonen, som for eksempel funksjonell MR (fMRI) eller Wada-test.
Nevropsykologisk kartlegging og vurdering
Før operasjonen er det viktig med nevropsykologisk kartlegging av hjernefunksjonen. I tillegg kartlegger fysioterapeut og ergoterapeut din evne til å styre og kontrollere kroppens bevegelser, og funksjon og ferdigheter i hverdagsaktiviteter.
Intrakraniell registrering
I en del tilfeller må det ytterligere utredning til for å finne ut nøyaktig hvor anfallene starter. Dette gjør vi ved å registrere EEG fra elektroder plassert inn i hodet (intrakraniell registrering). Etter operasjon med plassering av intrakranielle elektroder har de fleste behov for en del søvn det første døgnet. Enkelte kan oppleve kvalme og smerter de første dagene.
Dybde-elektroder er tynne plastrør med opptil 18 elektrodepunkter som kan brukes til å registrere både overfladiske og dypere områder i hjernen. Slike elektroder blir blant annet brukt ved SEEG-registreringer, som er den meste brukte metoden per i dag.
Stripe-elektroder (striper) er en tynn plaststripe på ca. 5 x 0,5 cm som har opptil 6 elektrodepunkter. Stripene legges oppå hjernen gjennom et lite hull i hjerneskallen.
Matte-elektroder (matte) brukes hvis vi må kartlegge større deler av hjernens overflate. Matten er en tynn plastplate som er opp til ca. 8 cm x 8 cm lang og kan ha opptil 64 elektroder i seg. Under operasjonen lager vi en liten luke i kraniet hvor vi legger matten, og kraniebiten plasseres deretter oppå matten som et lokk.
Etter operasjon med plassering av intrakranielle elektroder har de fleste behov for endel søvn det første døgnet. Enkelte kan oppleve kvalme og smerter de første dagene.
Vente på anfall ved intrakraniell registrering
I likhet med andre EEG undersøkelser ønsker vi å registrere anfall, for om mulig påvise hvor anfallene starter. I tillegg er det ofte nødvendig å gjøre elektrisk stimulering via elektrodene for å kartlegge spredningsmønstre i hjernen, lokalisere funksjoner, og for å vurdere sårbarhet for anfall i de enkelte områdene.
Intrakraniell registrering varer fra noen få dager til et par-tre uker, avhengig av hvor hyppig du har anfall. Fagpersonell vurderer forløpende om det er registrert tilstrekkelig anfall til at undersøkelsen kan avsluttes.
Ventetiden under registreringen kan oppleves lang. Det meste av tiden må tilbringes i nærheten av seng, men du kan se på TV, spille dataspill, lese bøker og lignende. Du blir liggende på overvåkningsstuen til mange nok anfall er registrert. Etter intrakraniell registrering vil de som har hatt stripe- eller dybde-elektroder blir værende på Rikshospitalet i noen dager. Deretter blir de så overført til SSE eller lokalsykehus. Ventetiden mellom intrakraniell registrering og eventuell operasjon vil variere fra pasient til pasient avhengig av flere forhold, men vanligvis minst cirka 6 uker. Dette er for å redusere risiko for infeksjon.
De som har hatt intrakraniell registrering med matteelektoder, hvor det viser seg at en epilepsioperasjon er mulig, blir oftest operert samtidig som matten fjernes. Du blir da sendt til SSE etter ca. 4 dager, og kan reise hjem etter ca. 10 dager.
Innleggelse for epilepsioperasjon
Innleggelse for epilepsioperasjon foregår på nevrokirurgisk sengepost ved Rikshospitalet. Der får du informasjon om operasjonen av nevrokirurg og sykepleier, tilsyn av anestesilege og blodprøvetaking.
Dagen før epilepsioperasjonen kan det bli en del venting. Om kvelden må du vaske håret og vaske deg med bakteriedrepende såpe (Hibiscrub).
Du kan ikke spise eller drikke noe de siste seks timene før operasjonen.
Medisiner
Du skal ta epilepsimedisinene dine som vanlig og kan svelge disse med litt vann.
Under
Operasjonen skjer i full narkose. Operasjonens lengde varierer fra pasient til pasient. Noen operasjoner varer i 2 timer, mens andre kan ta 8‐9 timer.
Hvilken operasjonsmetode vi bruker er avhengig av hvor epilepsien har sitt startpunkt og hvilke anfallstype(r) du har.
Håret blir som regel barbert bort kun i operasjonssnittet. Snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd.
Operasjonen skjer i full narkose. Operasjonens lengde varierer fra pasient til pasient. Noen operasjoner varer i 2 timer, mens andre kan ta 8‐9 timer.
Hvilken operasjonsmetode vi bruker er avhengig av hvor epilepsien har sitt startpunkt og hvilke anfallstype(r) du har.
Håret blir som regel barbert bort kun i operasjonssnittet. Snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd.
Etter
Like etter operasjonen kan du av og til merke noen endringer med tanke på språk og hukommelse:
Hvis en del av tinninglappen er fjernet, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker, og en innskrenkning av synsfeltet. Dette er en normal følge av operasjonen, og vanskene minsker vanligvis etterhvert.
Hvis operasjonen er gjort tett på et språkområde, kan noen oppleve å få vanskeligheter med å finne ord i en periode. Dette blir gradvis bedre etter hvert som hevelsen etter operasjonen går ned.
Hevelse rundt selve operasjonsområdet kan forekomme. Enkelte får forbigående fargeforandringer i ansiktet, spesielt rundt øynene.
Du kan spise og drikke når du er våken nok til det.
Etter operasjonen har de fleste smerter omkring operasjonssåret eller hodepine i noen dager. Dette kan lindres med smertestillende medisiner. Enkelte kan i tillegg være plaget med kvalme og redusert matlyst.
Da det er stor forskjell på operasjonene, må du avtale med nevrokirurg om når du kan begynne med vanlige aktiviteter igjen. Generelt anbefaler vi at du venter med å gjenoppta sportsaktiviteter de første 8 ukene etter operasjonen.
Vi anbefaler som regel at du fortsetter med epilepsimedisiner i noen år etter operasjonen. Hvis du blir anfallsfri vil din lege vurdere om du kan slutte med epilepsimedisinen når du kommer på kontroll.
Resultatene etter epilepsioperasjon er generelt gode, men varierer med epilepsitype og hvor i hjernen anfallene starter. Mange blir helt anfallsfrie, og de som ikke blir anfallsfrie oppnår i de fleste tilfeller bedring etter operasjonen.
Like etter operasjonen kan du av og til merke noen endringer med tanke på språk og hukommelse:
Hvis en del av tinninglappen er fjernet, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker, og en innskrenkning av synsfeltet. Dette er en normal følge av operasjonen, og vanskene minsker vanligvis etterhvert.
Hvis operasjonen er gjort tett på et språkområde, kan noen oppleve å få vanskeligheter med å finne ord i en periode. Dette blir gradvis bedre etter hvert som hevelsen etter operasjonen går ned.
Hevelse rundt selve operasjonsområdet kan forekomme. Enkelte får forbigående fargeforandringer i ansiktet, spesielt rundt øynene.
Du kan spise og drikke når du er våken nok til det.
Etter operasjonen har de fleste smerter omkring operasjonssåret eller hodepine i noen dager. Dette kan lindres med smertestillende medisiner. Enkelte kan i tillegg være plaget med kvalme og redusert matlyst.
Da det er stor forskjell på operasjonene, må du avtale med nevrokirurg om når du kan begynne med vanlige aktiviteter igjen. Generelt anbefaler vi at du venter med å gjenoppta sportsaktiviteter de første 8 ukene etter operasjonen.
Vi anbefaler som regel at du fortsetter med epilepsimedisiner i noen år etter operasjonen. Hvis du blir anfallsfri vil din lege vurdere om du kan slutte med epilepsimedisinen når du kommer på kontroll.
Resultatene etter epilepsioperasjon er generelt gode, men varierer med epilepsitype og hvor i hjernen anfallene starter. Mange blir helt anfallsfrie, og de som ikke blir anfallsfrie oppnår i de fleste tilfeller bedring etter operasjonen.
Vær oppmerksom
Som ved alle operasjoner, er det en viss risiko knyttet til selve narkosen og en liten risiko for blødninger eller infeksjoner. De grundige utredningene før operasjonen skal forebygge risiko for skader på funksjoner som språk, hukommelse, syn, hørsel eller bevegelse (motorikk).
Har du fått fjernet en del av tinninglappen, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker og en innskrenkning av synsfeltet. Dette er en normal følge av operasjonen og går over, som regel etter noen uker.
Er operasjonen gjort tett på et språkområde, kan noen få ordfinningsvansker en periode. Dette blir gradvis bedre ettersom hevelsene etter operasjonen går ned.
Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtransport for å finne din rute: akt.no
Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.
Sykehusbussen er et transporttilbud for pasienter mellom sykehuset i Arendal og Kristiansand.
I tillegg kjører det en rute tur/retur Vigeland - Mandal - Kristiansand.
Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten. Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon:38 07 30 00
Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.
Arendal: 17.00-19.00 på hverdager 14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager
Flekkefjord: 14.00-15.00 og 18.00-19.00 Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)
Kristiansand: 17.00-19.00 på hverdager 14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager
Barselavdelingen: 16.00–18.00 hver dag for den nyfødtes friske søsken.
De fleste sengepostene i Kristiansand har en mindre samling med bøker som pasienter og pårørende kan låne. Ta kontakt med din avdeling for nærmere informasjon og hjelp.
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.
Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sin kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte. Kontoret er bemannet av likemenn, som er erfarne pasienter og pårørende.
Alle er sertifisert ved sykehusets kompetanseenhet for pasient- og pårørendeopplæring og har taushetsplikt.
Brukerkontoret har god oversikt over ulike organisasjoner, og kan hjelpe deg å komme i kontakt med den organisasjonen eller foreningen som er aktuell for deg.
Brukerkontoret holder til ved hovedekspedisjonen i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand, og har åpent fra mandag-onsdag mellom klokken 10-14.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med:www.slettmeg.no.
Lydopptak Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.
Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året?
Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA).
Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.
Kiosk Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle på Eg.
Åpningstider: Mandag-fredag: 08.00-20.00 Lørdag og søndag: 09.30-20.00
I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.
Kafeteria "Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.
Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.
Hvis du har en alvorlig sykdom som skal behandles eller følges opp over en viss tid, kan du ha rett til å få tildelt en kontaktlege i spesialisthelsetjenesten.
Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten er en ordning som skal sørge for at oppfølgingen av deg som pasient blir bedre, tryggere og mer effektiv. Kontaktlege er en rett for deg som pasient og en plikt for spesialisthelsetjenesten.
Kontaktlegens oppgaver
Kontaktlegen har et særlig ansvar for å følge deg opp under behandling eller oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Oppgavene til kontaktlegen er å:
være din faste medisinskfaglige kontakt gjennom hele pasientforløpet
være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av deg
holde seg informert om status i behandlingen din
bidra til at pasientforløpet går som planlagt
ta kontakt med aktuelt personell / behandlingsenhet dersom det er utfordringer med pasientforløpet ditt
informere deg og pårørende
være tilgjengelig for deg og helsepersonell i medisinske spørsmål
Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.
Parkeringsplassene ved Sørlandet sykehus er avgiftsbelagt mandag til fredag klokken 08.00-20.00. Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må følge skilting og anvisning på betalingsautomatene.
På sykehuset i Arendal og Kristiansand er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning), kort eller mynt på øvrige steder. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.
Ved sykehuset i Kristiansand kan du registrere din parkering via appen Easypark, via automat der du parkerer, eller nettstedet flowbird.
Ved sykehuset i Arendal leser kameraer av kjøretøyenes registreringsnummer ved inn- og utkjøring av parkeringshuset gjennom tjenesten Autopay. Følg skilting og les anvisningen.
Betal i betalingsautomaten
Hvis du ikke har opprettet profil på Autopay.io, kan du betale i automaten ved hovedinngangen. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Du kan betale med kort eller kontant, men automaten veksler ikke.
Betal automatisk
Registrer deg som kunde med registreringsnummer og bankkort på www.autopay.io. Når du har registrert deg, betaler du automatisk hver gang du parkerer i p-huset.
I enkelte perioder, f.eks ved mye snø, kan det være vanskelig å finne p-plass. Vi anbefaler derfor å være ute i god tid.
For el-biler:
Arendal: Elbiler kan stå gratis på områder skiltet maks 1, 2 eller 3 timer. På andre områder må det betales avgift fra første time. Kristiansand: Elbiler betaler avgift fra og med første time. Flekkefjord: Elbiler betaler avgift fra og med første time.
Trenger du å lade bilen? Ikke alle våre sykehusområder har ladestasjoner, og de som har, har et begrenset antall. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende. Du kan se alle ladestasjoner her:
Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.
Foresatte til barn (under 18 år) med sykehusopphold på mer enn 14 dager, får gratis parkering under barnets videre opphold. Dette gjelder også om barnets opphold starter ved et annet sykehus. Kontakt avdelingen ved sykehuset for nærmere informasjon.
Gyldig HC-kort gir gratis parkering på anviste plasser Ta kontakt med Servicetorget for å få registrert ditt HC-kort. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.
Parkering for fødende Kristiansand Det er gratis parkering for fødende utenfor Kvinneavdelingen ved sykehuset i Kristiansand. Maks parkeringstid er satt til 2 timer.
Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.
Servicetorget i Kristiansand ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.
Åpningstider: Hverdager: 07.30-21.00. Lørdager, søndager og helligdager: 08.00-21.00.
Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no
Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.
Se etter HSO-Gjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.
Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.
Vår frisør holder til i tredje etasje i sykehusets hovedbygg og er åpen for alle. Ved behov kan frisøren komme til avdelingen. Frisøren tilpasser også parykker. Åpningstid er mandag, onsdag og torsdag fra kl. 09.00 – 16.00. Bestille time: 94 81 59 01
Av og til trenger vi et rom for hvile og ettertanke. Vi har tre slike rom tilgjengelig for deg og dine pårørende. Rommene er åpne for alle uansett livssyn og tro.
I Arendal finner du sykehusets stillerom/kapell i kjelleretasjen i hovedbygget. I Kristiansand ligger rommet i første etasje i hovedbygget, inngang nord. Begge rommene er døgnåpne. I Flekkefjord ligger kapellet ved parkeringsplassen til venstre for hovedinngangen.
Det er også mulighet for å holde minnestund i kapellet ved dødsfall. Dette ordnes ved at du tar kontakt med sykehusprestene.
Eg kirke i Kristiansand står åpen alle hverdager mellom klokken 08-18, for de som ønsker et rom for stillhet og refleksjon. Åpent fra 10-18 i helgene.
Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning. Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.
Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00.
Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.
