HELSENORGE
DPS Østre Agder

FACT (fleksibel aktiv oppsøkende behandling)

FACT (Flexible Assertive Community Treatment) står for fleksibel aktivt oppsøkende behandling der du bor og oppholder deg. Behandlingen er et tilbud til deg som har alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer, og som trenger hjelp på flere områder i livet. Dette kan være knyttet til bolig, økonomi, arbeid eller utdanning og sosialt nettverk. FACT gir det meste av oppfølgingen og behandlingen du trenger via et tverrfaglig team. Teamet består av psykolog, psykiater, sykepleier, sosionom, erfaringskonsulent (brukerspesialist), russpesialist og jobbspesialist. Behandling og oppfølging flyttes ut av kontoret og til hjemmet og nærmiljøet.

Innledning

Du som er i målgruppa til FACT har ofte behov for hjelp og bistand fra mange instanser. Du har kanskje ikke hatt tilstrekkelig nytte av de ordinære tjenestene. Du kan ha opplevd at det er mange instanser å forholde seg til, som ikke er samkjørte. Det kan være vanskelig å møte opp til avtaler. Du opplever at du har behov for langvarig og samordnet hjelp og oppfølging fra flere tjenester og fagpersoner. 

FACT skal på ulike måter bidra til at du som er i målgruppa kan leve livet ditt så godt som mulig i samfunnet. FACT-teamet skal sørge for helhetlig behandling og individuell oppfølging i tråd med dine behov og ønsker, i samarbeid med deg og dine pårørende. 

I stedet for at du må forholde deg til mange instanser, skal du få de aller fleste tjenester fra teamet. I de tilfellene der andre tjenester bidrar, skal teamet koordinere disse og ha et overordnet ansvar for behandlingen og oppfølgingen. 

Et FACT-team skal tilby:

  • Behandling og utredning etter faglige retningslinjer
  • Oppfølging av sykdoms- og symptomutvikling
  • Samtaleterapi
  • Behandling med medisiner og oppfølging av medisinbruk 
  • Hjelp til å få riktig oppfølging av somatisk helse 
  • Råd og veiledning når det gjelder bolig og økonomi
  • Støtte til å komme i ordinært arbeid eller utdanning
  • Praktisk hjelp i hjemmet og i hverdagen
  • Veiledning og opplæring til den enkelte bruker og pårørende
  • Støtte til å delta i aktivitetstilbud og fritidsaktiviteter 
  • Støtte til kontakt med familie og sosialt nettverk 
  • Koordinering av tjenester fra andre instanser
  • Hjelp til samarbeid med pårørende

Les mer om FACT-team (helsedirektoratet.no)

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

FACT-teamet utreder hva som er dine behov, mål og ønsker for behandling og oppfølging. Teamet skal sørge for god informasjon underveis i utredningen. Det kan være aktuelt å utrede ulike tema, som for eksempel: 

  • Psykisk helse 
  • Rusmiddelbruk 
  • Kognitiv fungering
  • Fysisk helsetilstand 
  • Bruk av medisiner 
  • Traumatiske erfaringer 
  • Fungering og mestring 
  • Livssituasjon og levevaner 
  • Familieforhold og sosialt nettverk 
  • Bosituasjon 
  • Økonomi 
  • Skole/utdanning/arbeid og arbeidserfaring 
  • Kulturbakgrunn og religion

Teamet skal også hente inn informasjon fra pårørende og tidligere utredninger i samråd med den det gjelder. 

Teamet skal utarbeide en behandlingsplan sammen med deg. Planen skal inneholde en kort gjennomgang av resultatene fra utredningen, og en beskrivelse av dine behov, målsettinger og tiltak. 

Hvis du ønsker det, kan planen også diskuteres og justeres i samråd med pårørende.

Behandling

FACT skal gi et behandlingstilbud som er tilpasset dine ønsker og behov. Det er viktig for teamet å formidle håp og rette oppmerksomhet mot dine mestringsområder og ressurser. FACT-teamet kan gi oppfølging utenfor kontoret: Hjemme, på arbeidsplassen, på kafé eller andre steder man blir enige om. 

Teamet samarbeider med deg for å finne riktig oppfølging. I noen perioder kan det være behov for daglig oppfølging, mens i andre perioder kan det holde med oppfølging sjeldnere. 

FACT veksler mellom regelmessig oppfølging og intensiv oppfølging, ut fra livssituasjon. I stabile perioder får man regelmessig oppfølging fra en hovedkontakt. I ustabile perioder får man intensiv oppfølging fra hele teamet. 

Teamet skal utarbeide en kriseplan sammen med deg. En kriseplan skal inneholde informasjon om tidlige tegn på en krise, hvilke tiltak som skal bli iverksatt og hvem som kan bli kontaktet.

Behandlingstilbudet er en kombinasjon av ulike behandlingsformer og er rettet mot flere områder, som symptomer på den psykiske lidelsen, rusmiddelproblemer, bolig, relasjoner til andre, økonomi, arbeid eller andre aktiviteter. 

Dette kan være samtaleterapi (for eksempel kognitiv terapi), medikamentell behandling, rusbehandling (for eksempel IDDT), eksponeringsterapi, musikkterapi, individuell jobbstøtte (IPS), støtte i bolig og sosial ferdighetstrening. 

Les mer om
Les mer om
Les mer om
Les mer om EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), Psykosomatikk og traumer

EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), Psykosomatikk og traumer

EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) er en psykoterapeutisk tilnærming, for å håndtere traumer og som hjelper å minske ubehag knyttet til vonde opplevelser i fortiden. EMDR integrerer elementer fra flere behandlingstilnærminger som kognitiv terapi og avslapningsøvelser. En sentral del av terapien er bruk av ulike former for stimulering som øyebevegelser, lyd eller berøring.

EMDR kan brukes som behandling av ulike typer traumer. Det kan for eksempel være overgrep, ulykker, naturkatastrofer, eller annen belastende livshendelse som er av usedvanlig truende eller katastrofal art.Selv om traumet fant sted for uker eller enda lenger tilbake kan du stadig være plaget av opplevelser i hverdagen i form av posttraumatiske symptomer, som invaderende minner, overveldende følelser, mareritt, angst, følelsesmessig nummenhet, lav selvfølelse eller andre vanskeligheter som gjør livet vanskelig å leve.

EMDR er også brukt til å hjelpe mennesker med å håndtere angst, depresjon, vedvarende sorgreaksjoner, reaksjoner på fysiske sykdommer og flere andre tilstander som er forbundet med sterke følelser.

  1. Før

    Behandlingen starter med at du snakker med terapeuten din om deg selv i et forsøk på å forstå bakgrunnen for vanskelighetene og hvordan disse påvirker livet ditt nå. Hvis EMDR blir vurdert å kunne være en nyttig behandlingstilnærming, vil terapeuten forklare deg den videre prosedyren.

  2. Under

    Hvis du bestemmer deg for å fortsette behandlingen, vil du og terapeuten finne frem til en beskrivelse av dine problemer som omfatter et bilde eller en forestilling som representerer den traumatiske hendelsen eller din negative selvoppfatning knyttet til hendelsen. Du og terapeuten finner også frem til hvordan du skulle ønske du kunne tenke om deg selv med tanke på det som hendte gjennomen en positiv oppfatning. Det samme med følelsene som er assosiert med hendelsen og hvordan disse merkes i kroppen.

    Du skal deretter sette en verdi på graden av det ubehaget du føler, samt hvor sant du føler at den positive selvoppfatningen er.

    Etter forberedelsene begynner selve bearbeidingsfasen i behandlingen, ved å benytte øyebevegelser. Det kan også være en annen form for bilateral stimulering med lyd, lys eller berøring.

    En typisk EMDR behandlingstime tar mellom 60-90 minutter. Under denne delen av behandlingen sitter terapeuten skrått overfor deg, og ganske nær deg, for å kunne ha en passende avstand til øynene dine med fingerbevegelsene.

  3. Etter

    Det er vanskelig å forutsi hvor lang en EMDR-behandling vil være. Du kan komme til å oppleve en lette i symptomene etter bare 1-6 ganger. Alternativt vil EMDR være en metode som din terapeut vil benytte som en del av et lengre terapiforløp.

Vær oppmerksom

Bearbeiding av traumatiske opplevelser med EMDR kan være en følelsesmessig sterk opplevelse. På tross av trygging gjennom prosessen, kan opplevelsen fortsatt være intens. Målet med terapitimen er at du skal føle deg mindre urolig ved timens slutt. Det kan likevel være vanskelig å bearbeide en svær problemstilling fullt ut på en 60-90 minutters time. Informer terapeuten din hvis du fortsatt føler deg urolig etter en behandlingstime og dette er noe som fortsetter.

Gå til EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing)

Les mer om

Oppfølging

FACT er et langvarig behandlingstilbud. Du kan få oppfølging fra teamet over lang tid. Intensiteten på oppfølgingen vil variere ut fra dine behov.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 90 61 06 00

Besøkstider

Har du akutt luftveisinfeksjon og/eller mistanke om covid-19? Da ber vi om at du utsetter besøket ditt av hensyn til våre pasienter og ansatte. Fortsatt usikker på om du kan komme på besøk?
Ring avdelingen du ønsker å besøke​, eller vårt sentralbord før du kommer til sykehuset. Vi har mulighet til å legge til rette for deg i helt spesielle situasjoner.

​​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

Flekkefjord:
14.00-15.00 og 18.00-19.00
Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager  
Barselavdelingen:
17.00 til 19.00 alle dager

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Fant du det du lette etter?