Nevrologisk avdeling

Hjernehinneblødning

En hjernehinneblødning oppstår når en utposning (aneurysme) på en pulsåre i hodet sprekker. Disse arteriene forløper i væskerommet mellom hjernehinner og blødningen kalles derfor også hjernehinneblødning.

Innledning

Hva er et intrakranielt aneurysme?

Et intrakranielt aneurysme er en utposning på en av hjernens pulsårer og finnes hos 1-2% av befolkningen. Man vet ikke sikkert hvorfor et aneurysme oppstår, men forekomsten er høyere hos kvinner, røykere og hos personer med langvarig forhøyet blodtrykk. Forekomsten øker med alderen, således har 10% av 70-åringer og 20% av 80-åringer et aneurysme, men de færreste aneurysmer sprekker. Intrakranielle aneurysmer forekommer som regel hos enkeltpersoner, uten andre tilfeller i slekten.

Symptomer på hjernehinneblødning

Symptomene kommer brått, oftest uten forvarsel. De fleste opplever en lynaktig, voldsom kraftig hodepine, ofte ledsaget av kvalme, brekninger og følelse av at nakken blir stiv. I noen tilfeller følger bevissthetstap og/eller kramper.


Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Ved mistanke om hjernehinneblødning blir pasienter lagt inn akutt på Sørlandet sykehus. Når diagnosen er bekreftet med CT, blir pasienten overført akutt til Oslo universitetssykehus for videre behandling.

Diagnosen stilles ved CT som gir detaljerte bilder av blødningen. Som regel vil man sprøyte kontrast inn i en blodåre på armen (CTA), som gir god fremstilling av blodkar og selve aneurysmet.

Les mer om CT

CT

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Behandlingen av aneurysmer kan gjøres på 2 ulike måter og bestemmes ut fra individuelle faktorer som blant annet utposningens lokalisasjon, størrelse og form. De mest brukte reparasjonsmetodene er:

Klipsing

Ved klipsing gjøres det en operasjon der man åpner skallen og avstenger utposningen med en klemme (klips) som skal bli liggende. Dette utføres av nevrokirurg på operasjonsstuen.

Illustrasjon av klips/klemme på utposning i en blodåre

Coiling

Ved coiling tettes utposningen med tynne metalltråder som føres gjennom innsiden av blodårene fra pulsåren i lysken. Coiling gjøres på røntgenavdelingen av spesielt utdannede røntgenleger. 

Illustrasjon av tynne metalltråder som føres gjennom innsiden av en blodåre

Det er trygt å ta MR med både klips og coil. Det er heller ikke noe problem i forbindelse med flyreiser. 

Hos enkelte vil det være vedvarende problemer med sirkulasjon av hjernevæske. Behandlingen for dette er å operere inn et varig drenasjesystem (shunt) under huden som fører hjernevæsken fra hjernen til bukhulen. Dette kan du fint leve med.

Postoperativ behandling

Etter reparasjon av aneurysmet overvåkes du på intensivavdeling og/eller på nevrokirurgisk overvåkning, i omtrent 2 uker (spennvidde 2 dager – 2 måneder) hvor behandling og tidlig rehabilitering tilpasses hver enkelt. Derfra utskrives du til lokalt sykehus og videre til hjem, rehabiliteringsinstitusjon eller sykehjem.


Oppfølging

Rehabilitering etter intrakraniell aneurysmeblødning

I rehabiliteringsfasen kan de fleste leve uten spesielle restriksjoner. Det anbefales gradvis opptrening alt etter hva du orker. For eksempel kan du gå daglige turer den første tiden etter blødningen. Start med ca. 15 minutter og øk gradvis på etter dagsform. Etter hvert kan du gjenoppta andre aktiviteter som du har vært vant til å gjøre før blødningen.

Forsiktighetsregler

  • Det er helt i orden med flyreiser, hvis allmenntilstanden tillater det.
  • Du frarådes å kjøre bil inntil dette er avklart med nevrolog eller nevrokirurg på 3 måneders kontroll. Sterke smertestillende medisiner kan påvirke psykomotorisk tempo og dermed også evnen til å kjøre bil.
  • Vær måteholden med alkohol.
  • Du anbefales å slutte å røyke.  


Faresignaler

Vanlige symptomer etter utskrivelse fra sykehus

  • Hodepine, trettbarhet, døsighet og redusert energinivå er vanlig i forløpet etter blødningen og avtar som regel over tid. 
  • Det er ikke uvanlig å være desorientert eller forvirret og ha stort søvnbehov i en periode, og ha redusert eller manglende hukommelse for perioden på sykehuset.
  • Noen opplever redusert initiativ, tiltakslyst, hukommelse, konsentrasjon, finmotorisk funksjon og søvnvansker.
  • Etter hvert sliter mange med følelsesmessige reaksjoner slik som depresjon og frustrasjon, og en kan føle seg ”annerledes” og ensom. Det kan også skje endringer i relasjoner med familien og venner.
  • Sårsmerter rundt operasjonsområdet er vanlig. I enkelte tilfeller kommer ikke følelsen for berøring i det opererte område fullstendig tilbake. Noen kan også oppleve brennende smerter eller kribling i arr området
  • Forstoppelse kan oppstå som følge av sterke smertestillende medisiner samt inaktivitet. Midler mot forstoppelse bør brukes i samråd med lege.

Mindre vanlige symptomer etter blødning

  • Språkforstyrrelser, slik som vansker med å finne ord og vansker med å forstå det som blir sagt, kan forekomme.
  • Synsforstyrrelser kan også forekomme; om disse vedvarer anbefales det undersøkelse hos øyelege.
  • Noen får isjias (korsryggsmerter med utstråling på baksiden av lårene) pga. manglende aktivitet og kan ha behov for behandling hos fysioterapeut.
  • Smerter i kjeven kan forekomme, oftest på den opererte siden, og oppstår når man åpner opp munnen ved spising eller tannpuss. Det anbefales trening av kjeven ved å åpne opp munnen/gape så mye man kan (inntil smertegrense) og lukke igjen minst 5 ganger daglig. Hvis smertene ikke avtar over 6 uker, anbefales å ta kontakt med fastlege.
  • Hørselsnedsettelse eller lydoverfølsømhet kan oppstå og kan vare i flere uker. Dette går som regel spontant over og det er ikke behov for tiltak.
  • Hårtap kan oppstå som bivirkning til medisiner som ble brukt etter blødningen, stråling i forbindelse med røntgenundersøkelser eller stress. Det er ikke grunn til bekymring, håret vokser ut igjen.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​​I sykehusapoteket i Kristiansand kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer.

Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like ved inngangen.
Åpent alle hverdager fra klokken 09.00-16.00.

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 90 61 06 00

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Besøkstider

​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

Flekkefjord:
14.00-15.00 og 18.00-19.00
Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helger  
Barselavdelingen:
17.00 til 19.00 alle dager

Bibliotek

​De fleste sengepostene i Kristiansand har en mindre samling med bøker som pasienter og pårørende kan låne. Ta kontakt med din avdeling for nærmere informasjon og hjelp.

Blomster og parfyme

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.

Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Brukerkontor

Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sin kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte. Kontoret er bemannet av likemenn, som er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt.

Brukerkontoret har god oversikt over ulike organisasjoner, og kan hjelpe deg å komme i kontakt med den organisasjonen eller foreningen som er aktuell for deg. Brukerkontoret holder til ved hovedekspedisjonen i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand.

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Kiosk og kafeteria

Kiosk
Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle.

Åpningstider:
Mandag-fredag: 09.00-17.00

I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.

Kafeteria
"Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.

Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.

Kontaktlege

​Hvis du har en alvorlig sykdom som skal behandles eller følges opp over en viss tid, kan du ha rett til å få tildelt en kontaktlege i spesialisthelsetjenesten.

Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten er en ordning som skal sørge for at oppfølgingen av deg som pasient blir bedre, tryggere og mer effektiv. Kontaktlege er en rett for deg som pasient og en plikt for spesialisthelsetjenesten.

Kontaktlegens oppgaver

Kontaktlegen har et særlig ansvar for å følge deg opp under behandling eller oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Oppgavene til kontaktlegen er å:

  • være din faste medisinskfaglige kontakt gjennom hele pasientforløpet
  • være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av deg
  • holde seg informert om status i behandlingen din
  • bidra til at pasientforløpet går som planlagt
  • ta kontakt med aktuelt personell / behandlingsenhet dersom det er utfordringer med pasientforløpet ditt
  • informere deg og pårørende
  • være tilgjengelig for deg og helsepersonell i medisinske spørsmål
  • kontaktlege erstatter ikke din fastlege

Veileder for kontaktlege i spesialisthelsetjenesten

 

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må løse ut billett ved ankomst. Følg skilting og les anvisning på betalingsautomatene.

På sykehuset i Arendal og Kristiansand er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning). Kort eller mynt på øvrige steder. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.

For el-biler gjelder følgende:
Arendal: Elbiler kan stå gratis på områder skiltet maks 1, 2 eller 3 timer. På andre områder må det betales avgift fra første time.
Kristiansand: Elbiler betaler avgift fra og med første time.
Flekkefjord: Elbiler betaler avgift fra og med første time.

Det er begrenset antall ladestasjoner på sykehuset. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende.

Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.

Gyldig HC-kort gir gratis parkering utenfor bom. I tillegg er det anviste HC-plasser i nærheten av
hovedinngangene. I Arendal er det i tillegg en plass ved Dydens vei. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.

Servicetorget

​​Servicetorget i Kristiansand ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-21.00.
Lørdager, søndager og helligdager: 08.00-21.00.

Tolk/Interpreter

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?