Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.
Hjerneinfarkt
Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Trombektomi (mekanisk fjerning av blodpropp)
Trombektomi er fjerning av blodpropp i de store blodprene i hjernen som forårsaker et hjerneslag. Blodproppen blir fjernet mekanisk med hjelp av kateter.
Målet er å gjenopprette normal blodsirkulasjon og dermed begrense skade. Jo tidligere det lykkes, desto mindre blir skadeomfanget med bedre funksjonsnivå etter hjerneslaget.
-
Før
Symptomene ved en slik tett blodåre er de samme symptomene som ved andre typer hjerneslag, men de er ofte mer alvorlige. Det er viktig å komme raskt til sykehus for rask diagnostikk og behandling.
-
Under
Selve behandlingen utføres av spesialiserte røntgenleger på angiografi laboratorium. De fører et kateter inn i pulsåren i lysken, opp gjennom hovedpulsåren (aorta) og inn i hjernen mot blodproppen. Blodproppen fjernes så med hjelp av spesialutstyr. Prosedyren blir gjort enten i våken tilstand med hjelp av beroligende legemidler (sedering), eller ved bruk av narkose (generell anestesi). Ved vellykket intervensjon kommer det igjen blod til de områdene i hjernen som forsynes av den tilstoppete blodåren.
-
Etter
Etter prosedyren skjer overvåkingen på en intensiv- eller overvåkningspost med intensiv hjerneovervåking. Dagen etter prosedyren blir det tatt nye CT- og eller MR bilder for å vurdere forholdene i hjernen.
Det kan forekomme komplikasjoner i form av hjerneblødning eller skade på blodårer. Men komplikasjonsfrekvensen er lav.
Gå til
Trombektomi (mekanisk fjerning av blodpropp)
Hjerneblødning
Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning.
Det finnes forskjellige typer hjerneblødning:
Blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger), blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).
Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll.
Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin.
Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt)
For alle slagpasienter er det viktig med hjerneovervåking under innleggelsen, spesielt det første døgnet. Dette innebærer nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme. Ultralydundersøkelser brukes til å bedømme og overvåke blodtilførselen og for å overvåke pasienten.
Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. De fleste pasienter får medisiner som reduserer risiko for nye hendelser.
Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål
Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.
Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)
Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.
Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.
Svelgvansker
Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.
Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.
Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.