Hjerterytmeforstyrrelser, Flekkefjord

Behandlingsprogram, Medisinsk

Hjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans. 

 

Les mer om Hjerterytmeforstyrrelser
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerterytmeforstyrrelser

Ved et anfall med atrieflimmer vil pulsen plutselig bli uregelmessig. Som oftest vil hjertet slå raskt i tillegg. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Ved arterieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Det kalles en hjerterytmeforstyrrelse. Anfallet kan variere fra et par minutter, til opptil et par dager. Mange vil etter hvert oppleve kronisk atrieflimmer.

Hjerterytmen styres av elektriske signaler fra en pulsdanner (sinusknuten) i hjertet. Når man får atrieflimmer, mottar hjertemuskulaturen for mange signaler på en gang. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfallet. Normalt slår hjertet mellom 60 og 80 slag i minuttet i hvile.

Menn har større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Det er vanligere blant eldre med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Andre risikofaktorer kan være diabetes, høyt alkoholforbruk, lungesykdommer og for høyt stoffskifte.

Atrieflimmer kan øke risikoen for å få hjerneslag, men det finnes god forebyggende behandling.​​

Symptomer på atrieflimmer

Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet «raser av gårde».

Noen kan i tillegg få brystsmerter, svimmelhet, kaldsvetting og tung pust. Merker du disse symptomene bør du ringe etter ambulanse (ring 113).

Noen merker ikke at de har atrieflimmer i det hele tatt. Men fastlegen kan oppdage det ved å kjenne på pulsen og ta et EKG (elektrokardiografi).

Det kan også være aktuelt å gjøre en ekko-doppler undersøkelse av hjertet.

Les mer om Atrieflimmer (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Praksis for henvisning og vurdering avhenger av alvorlighetsgraden av hjerterytmeforstyrrelsen. Har du lette symptomer kan du bli undersøkt av din fastlege, som ved behov henviser videre til vurdering hos hjertespesialist eller indremedisiner. 

Alvorlige symptomer som besvimelse kan kreve akutt innleggelse på sykehus.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det må vedlegges EKG av hjerterytmeforstyrrelsen hvis det foreligger.
Det må angis:

  • Varighet av rytmeforstyrrelsen og hvilke plager pasienten har av den.
  • Eventuell kjent familiær disposisjon for hjertesykdom.
  • Kjent hjertesykdom eller annen relevant sykdom.
  • Medikamenter som benyttes eller har vært benyttet.
  • Om pasienten ønsker videre utredning.

Utredning

Ved mistanke om hjerterytmeforstyrrelse får du en grundig legeundersøkelse og det blir tatt blodprøver. Elektrokardiogram (EKG) er ofte den viktigste undersøkelsen dersom man mistenker hjerterytmeforstyrrelser. En EKG-undersøkelse registrere elektriske impulsene i hjertet. Dette gjøres ved å feste ledninger fra et EKG-apparat til brystkassen, armene og beina dine. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å ta EKG via spiserøret ditt. Ved sjeldne anfall kan det bli nødvendig å registrere EKG over tid (langtids EKG) eller under belastning (arbeids-EKG). 

Det kan også være aktuelt å at det gjøres en ultralydundersøkelse av hjertet ditt. Noen pasienter med hjerterytmeforstyrrelse vil også få tilbud om en elektrofysiologisk undersøkelse, en koronar angiografi, MR eller CT av hjertet. 

Les mer om EKG
Les mer om EKG - langtidsregistrering

EKG - langtidsregistrering

Les mer om Arbeids-EKG
Les mer om Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)
Les mer om Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagusekko, Arendal

Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagusekko, Arendal

Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.

Denne undersøkelsen gir bedre oversikt over deler av hjertet enn det man ser ved ultralydundersøkelse fra utsiden av brystkassen. Vi kommer nærmere hjertet og får skarpere bilde.

Undersøkelsen er et nødvendig tillegg til ytre undersøkelser i spesielle situasjoner, for eksempel for å planlegge operasjon for reparasjon av hjerteklaffer, se etter årsaker til blodpropper, se etter infeksjoner i hjertet. En sjelden gang er den også aktuell når man får uvanlig dårlig innsyn utenfra.

  1. Før

    Pasienten må være fullstendig fastende, for ikke å risikere at mageinnhold skal komme opp og kunne inhaleres til lungene. Det betyr at du ikke skal spise, drikke eller røyke i minst 6 timer før undersøkelsen. Derfor planlegger vi å gjøre slike undersøkelser om morgenen, slik at du kan faste fra midnatt. Merk at du heller ikke skal ta tabletter eller en munnfull vann før undersøkelsen. Pasienter som bruker blodfortynning med Marevan må ta INR‐kontroll i løpet av de siste 2‐4 dager før undersøkelsen, og INR‐verdien skal som regel være lavere enn 2,8.

  2. Under

    Etter vanlig overflate‐undersøkelse med ultralyd av hjertet og bekreftelse på at videre undersøkelse er nødvendig, får du en venekanyle på håndryggen for å kunne tilføre intravenøs væske, først og fremst avslappende medisin.

    Vi gir lokalbedøvende spray i svelget. Under selve undersøkelsen ligger du på siden for at spytt skal kunne renne ut, siden det er vanskelig å svelge spytt med en slange i spiserøret. Det er både lege og sykepleier til stede.
    Ultralydsonden er en 7‐8 mm tykk slange som smøres med bedøvende gel for å gli lett. Den har bevegelig tupp slik at den kan styres gjennom svelget til spiserøret. Det er i prinsippet samme type sonde som brukes til undersøkelse av mage (gastroskopi).
    Av og til supplerer vi med å sprøyte inn kontrastvæske i venekanylen for å vurdere spesielle forhold. Man kan også bruke fysiologisk saltvannsløsning som kontrastvæske.
    Gjør det vondt?
    Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen føres ned i svelget. Det mest ubehagelige punktet er når slangespissen, som er godt avrundet, passerer tungeroten og skal ned i selve spiserøret. Når dette punktet er passert, går resten av undersøkelsen vanligvis greit.
    Hvor lenge varer undersøkelsen?
    Undersøkelsen tar en halvtimes tid i tillegg til den ytre undersøkelsen. En stor del av tiden går med til forberedelse av pasient og utstyr. Selve tiden med slange i spiserøret kan være fra 5 til 15 minutter, avhengig av problemstilling.

  3. Etter

    Når slangen er tatt ut hviler du i sengen eller på undersøkelsesbenken noen minutter slik at vi ser at alt er i orden, før venekanylen fjernes. På grunn av at du har fått intravenøs avslappende medisin vil du kunne føle segustø på beina med det samme, så vi anbefaler at du blir sittende på venterommet en halvtimes tid. Du må ikke selv kjøre bil resten av dagen på grunn av medisinen.

    Fordi du har fått lokalbedøvelse i svelget, må du ikke drikke eller spise den første timen etter undersøkelsen. Etter en time kan du gjerne starte med en slurk vann for å se at svelgrefleksen er i orden, før du spiser eller drikker noe som er lite irriterende for svelget.
    Resultatene av selve undersøkelsen får du straks den er ferdig. Fullstendig svar med tanke på videre behandling med kirurgi eller liknende, kan imidlertid måtte vente til det er avholdt et møte, der sykehistorie og resultater fra andre undersøkelser blir drøftet i en gruppe som består av ulike spesialister.

Vær oppmerksom

  • Ikke spiseller drikk den første timen.
  • Slappav i venterommet til du føler seg stø på beina.
  • Ikke kjørbil resten av dagen på grunn av avslappende medisin.
  • Etter langvarig undersøkelse kan du av og til være litt sår i halsen. Det er sjelden at du merker noe ubehag når virkningen av den avslappende medisin er over.

Gå til Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagusekko, Arendal

Les mer om Koronar angiografi, Arendal

Koronar angiografi, Arendal

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av kransarteriene for å se om det er forsnevringer i årene. Kransarteriene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod.

  1. Før

    Før du skal til koronar angiografi, må du bli klargjort:

    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast
    • Vi måler blodtrykk,pulsog tar EKG
    • Personalet barberer håndledd og lysker
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Dublir kjørttil undersøkelsen i seng, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

    Du blir lagt på et undersøkelsesbord mens undersøkelsen foregår, og du er våken hele tiden. Du fårlokalbedøvelse ved innstikkstedet i lysken eller håndleddet før vi føreret kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Du får kontrastvæskegjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Undersøkelsen varer ca. ½ - 1 time og medfører lite ubehag. Ved eventuell utblokking (PCI)kan undersøkelsen vare ½ - 2 timer lenger.

    Undersøkelsen gjøres på Hjertemedisinsk angiografilaboratorium.

    Utredningen kan også avdekke lekkasje eller trang hjerteklaff. Dette utreder vividere med ekkokardiografi.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kommer du tilbake til sengetunet, hvor dublirobservert noen timer.

    • Vi måler blodtrykk og pulsjevnlig
    • Vi inspiserernnstikkstedet
    • Du kan drikke med det samme, og spise etter 1 time

    Det er viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen for å unngå blødning. Det er ikke uvanlig at noen etter behandlingen opplever smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet.

    Ved innstikk i lyske
    • Trykkbandasje 3 – 4 timer
    • Sengeleie 5 - 6 timer
    • Viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena
    Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal

    Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.

    • Sengeleie 2 – 3 timer
    Ved innstikk håndledd
    • Trykkbandasje 2 – 3 timer
    • Sengeleie 1 time
    • Kompresjonsrull og armen i fatle 4 – 5 timer
    Om vi harforetatt en utblokking, blir du observert på Hjertemedisinsk overvåkning noen timer etterpå,deretter blir du flyttet tilbake til sengetunet.

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner eromlag 0,5 %.

Gå til Koronar angiografi, Arendal

Les mer om MR

Behandling

Hvilket behandling legen tilbyr deg avhenger av type hjerterytmeforstyrrelse og årsaken til denne. Ofte er det tilstrekkelig å gjøre en utredning uten annen behandling. I andre tilfeller forsøker man behandling med medisiner. Behandling med medisiner kan ha som hensikt å forebygge og/eller kontrollere hjerterytmeforstyrrelsen. 

Har du hjerteflimmer (atrieflimmer) vil det ofte også være nødvendig med blodfortynnende behandling (antikoagulasjon).

Noen hjerterytmeforstyrrelser vil kreve mer avansert behandling. Elektrokonvertering er en behandling som har til hensikt å bringe hjertet tilbake i normal rytme. Ablasjonsbehandling er et inngrep i hjertet (via blodårene) som har til hensikt å blokkere uønsket hjerterytmeforstyrrelse. 

En pacemaker vil kunne være aktuelt om hjerterytmen er for langsom. En hjertestarter (ICD) kan være aktuelt om du har hatt, eller har en tilstand som gjør deg utsatt for alvorlig hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. 

Les mer om Elektrokonvertering av hjertearytmi, Flekkefjord, SSF

Elektrokonvertering av hjertearytmi, Flekkefjord, SSF

Atrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.

Hva er atrieflimmer/atrieflutter?

Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme.Den foregår i narkose og ved hjelp av en hjertestarter får duet elektrisk støt gjennom brystet. Du merker ikke noe til dette. Vanligvis oppnås normal hjerterytme, men i enkelte tilfeller vil ikke atrieflimmeret forsvinne. Det kan da bli nødvendig med endring av medisiner, dette vurdererlegen. Behandling med elektrokonvertering gir nødvendigvis ingen varig effekt, atrieflimmeret kan komme tilbake etter kortere eller lengre tid.

  1. Før

    Ved atrieflimmer er det økt fare for dannelse av blodpropp. Det er derfor viktig å bruke blodfortynnende medikamenter.

    Det finnes ulike alternativer for medikamentell blodfortynning:

    • Marevan

      Du må ta ukentlige blodprøver (PT-INR) for å vurdere effekten av Marevan. INR-verdien din må være 2,5 - 3,5 i minsttresammenhengende uker før vi kan gjennomføreelektrokonvertering.Vanligvis følger fastlegen opp dette med ukentlige prøver i perioden før planlagt konvertering.

    • Pradaxa (Dabigatran), Eliquis (Apixaban), Xarelto (Rivarkosaban) eller Lixiana (Edoxaban)

      Dersom du bruker ett av disse preparatene er det viktig at du har tatt medisinen som foreskrevet hver dag i minimum tre uker før konverteringen. Dersom du har glemt én eller flere tabletter, må du gi beskjed om dette. Det kan da blinødvendig å utsette konverteringen.

    Forberedelser
    • Du skal ta morgenmedisiner som vanlig med litt vann dersom duikke har fått annen beskjed.

    • Du skal være fastende i minst seks timer før elektrokonverteringen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    • Du skal snakkemed sykepleier oglege i forkant av elektrokonverteringen.

    • Vi tarEKG av deg, måler blodtrykk, høyde og vekt.

    • Vi legger inn venekanyle i en blodåre i armen der du får væske og medisiner.

    • Barbering av brystkassen din blir gjort av sykepleier ved behov.

    • Dersom du bruker Marevan må du ta blodprøve (INR-prøve).

  2. Under

    Anestesilege,kardiolog og sykepleier ertil stede under elektrokonverteringen som foregår i lett narkose.

    Ved hjelp av en hjertestarter (defibrillator) gir vi1 - 3elektriske støtved hjelp av elektroder som er festet på brystkassen. Du kjenner ikke noe ubehag av dette.

    Narkosen er kortvarig og du våkner raskt etterpå.

  3. Etter

    Du blir liggende til observasjon i totimer etter behandlingen og du skal holde sengen til du er helt våken. Du kan spise og drikke tidligst en time etter behandlingen.

    Vi tarEKG av deg etter behandlingen. Du skalogsåsnakkemed legen der dere går gjennom videre bruk av medisiner, samt eventuell videre behandling.

Gå til Elektrokonvertering av hjertearytmi, Flekkefjord

Oppfølging

Hvilken oppfølging du får avhenger av din tilstand og hvilken behandling du har fått. 

Generelt er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlege eller poliklinikk avhengig av hva du blir informert om. Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.


Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Medisinsk avdeling, Flekkefjord
Besøkstider
mandag - søndag Kl. 14.00-15.00 og kl. 18.00-19.00
Telefon
906 10 600
E-post
Postadresse
Engvald Hansens vei 6, 4400 Flekkefjord
Engvald Hansens vei 6
Besøksadresse
Engvald Hansens vei 6(Kart)
Engvald Hansens vei 6, 4400 Flekkefjord

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen på nett. Gå til MinJournal. Du vil deretter motta et nytt innkallingsbrev i posten.

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Besøkstider

​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager.
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager.

Flekkefjord:
Kirurgisk avdeling:
Klokken 14.00-15.00
Medisinsk avdeling:
Klokken 14.00-15.00
Helg og helligdager: 18.00-19.00
Fødeavdeling:
17.00-19.00
Intensiv avdeling:
Ingen fast visittid

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager.
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helger.   

Barselavdelingen:

17.00 til 19.00 alle dager

Blomster og parfyme

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hva bør jeg ta med meg til sykehuset?

Vi anbefaler våre pasienter om å la verdisaker være igjen hjemme.

  • Ta med den faste medisinen. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Ta med medisinliste/oversikt over faste medisiner
  • Gode innesko. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Tøyskift og toalettsaker
  • Hjelpemidler du er avhengig av

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må løse ut billett ved ankomst. Følg skilting og les anvisning på betalingsautomatene.
I enkelte perioder, f.eks ved mye snø, kan det være vanskelig å finne p-plass. Vi anbefaler derfor å være ute i god tid.

Priser:

Arendal

Per time: 14,- Maks pris per dag 75 Helg / helligdager + 20:00 til 08:00: Gratis

Flekkefjord

Per time: 14,- Ingen makspris Helg / helligdager + 20:00 til 08:00: Gratis

Kristiansand

Per time: 14,- Maks pris per dag 75 Helg / helligdager + 20:00 til 08:00: Gratis

Obs: egne priser på taket av parkeringshus, ved hovedinngang:

1. time: kr. 19,-  2. time: kr. 22,-  3. - 6. time: kr. 29,-

På sykehuset er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning), kort eller mynt. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.

I Arendal og Kristiansand kan det lønne seg å gjøre en dagsbillett om til et 14-dagers kort. Dette gjøres i billettautomatene og koster kroner 500.

For el-biler gjelder følgende:
Arendal: Elbiler kan stå gratis på områder skiltet maks 1, 2 eller 3 timer. På andre områder må det betales avgift fra første time.
Kristiansand: Elbiler betaler avgift fra og med første time.
Flekkefjord: Fritak for avgift.

Det er begrenset antall ladestasjoner på sykehuset. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende.

Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.

Gyldig HC-kort gir gratis parkering utenfor bom. I tillegg er det anviste HC-plasser i nærheten av
hovedinngangene. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.

Servicetorget

​​Servicetorget i Flekkefjord ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset. Servicetorget hjelper også besøkende til riktig avdeling.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-16.00.
Lørdager, søndager og helligdager: Henvend deg i avdelingen.

Tolk

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?