HELSENORGE
Velg språk
Medisinsk Flekkefjord

Hjerterytmeforstyrrelser, Flekkefjord

Hjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans. 

 

Innledning

Henvisning og vurdering

Praksis for henvisning og vurdering avhenger av alvorlighetsgraden av hjerterytmeforstyrrelsen. Har du lette symptomer kan du bli undersøkt av din fastlege, som ved behov henviser videre til vurdering hos hjertespesialist eller indremedisiner. 

Alvorlige symptomer som besvimelse kan kreve akutt innleggelse på sykehus.


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det må vedlegges EKG av hjerterytmeforstyrrelsen hvis det foreligger.
Det må angis:

  • Varighet av rytmeforstyrrelsen og hvilke plager pasienten har av den.
  • Eventuell kjent familiær disposisjon for hjertesykdom.
  • Kjent hjertesykdom eller annen relevant sykdom.
  • Medikamenter som benyttes eller har vært benyttet.
  • Om pasienten ønsker videre utredning.

Utredning

Ved mistanke om hjerterytmeforstyrrelse får du en grundig legeundersøkelse og det blir tatt blodprøver. Elektrokardiogram (EKG) er ofte den viktigste undersøkelsen dersom vi mistenker hjerterytmeforstyrrelser. En EKG-undersøkelse registrere elektriske impulsene i hjertet. Dette gjøres ved å feste ledninger fra et EKG-apparat til brystkassen, armene og beina dine. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å ta EKG via spiserøret ditt. Ved sjeldne anfall kan det bli nødvendig å registrere EKG over tid (langtids EKG) eller under belastning (arbeids-EKG). 

Det kan også være aktuelt å ta en ultralydundersøkelse av hjertet ditt. Noen pasienter med hjerterytmeforstyrrelse vil få tilbud om en elektrofysiologisk undersøkelse, en koronar angiografi, MR eller CT av hjertet. 

Les mer om EKG

EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om EKG - langtidsregistrering

EKG - langtidsregistrering

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Arbeids-EKG

Arbeids-EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)

Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagusekko

Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagusekko

 

Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.

Denne undersøkelsen gir bedre oversikt over deler av hjertet enn det man ser ved ultralydundersøkelse fra utsiden av brystkassen. Vi kommer nærmere hjertet og får skarpere bilde.

Undersøkelsen er et nødvendig tillegg til ytre undersøkelser i spesielle situasjoner. Det kan være å planlegge operasjon av hjerteklaffer, se etter årsaker til blodpropper, eller se etter infeksjoner i hjertet. En sjelden gang er den også aktuell når man får uvanlig dårlig innsyn utenfra.

  1. Før

    Pasienten må være fullstendig fastende, for ikke å risikere at mageinnhold skal komme opp og kunne inhaleres til lungene. Det betyr at du ikke skal spise, drikke eller røyke i minst 6 timer før undersøkelsen. Derfor planlegger vi å gjøre slike undersøkelser om morgenen, slik at du kan faste fra midnatt. Merk at du heller ikke skal ta tabletter eller en munnfull vann før undersøkelsen.

    Pasienter som bruker blodfortynnende Marevan må ta INR‐kontroll i løpet av de siste 2 ‐ 4 dager før undersøkelsen, og INR‐verdien skal som regel være lavere enn 2,8.

  2. Under

    Vi tar først en vanlig ultralyd av hjertet for å bekrefte at videre undersøkelse er nødvendig. Så får du en venekanyle på håndryggen for å kunne gi deg avslappende medisin og eventuelt annen intravenøs væske.

    Vi gir lokalbedøvende spray i svelget. Under selve undersøkelsen ligger du på siden for at spytt skal kunne renne ut, siden det er vanskelig å svelge spytt med en slange i spiserøret. Det er både lege og sykepleier til stede.
    Ultralydsonden er en 7‐8 mm tykk slange som smøres med bedøvende gel for å gli lett. Den har bevegelig tupp slik at den kan styres gjennom svelget til spiserøret. Det er i prinsippet samme type sonde som brukes til undersøkelse av mage (gastroskopi).
    Av og til supplerer vi med å sprøyte inn kontrastvæske i venekanylen for å vurdere spesielle forhold. Man kan også bruke fysiologisk saltvannsløsning som kontrastvæske.
    Gjør det vondt?
    Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen føres ned i svelget. Det mest ubehagelige punktet er når slangespissen, som er godt avrundet, passerer tungeroten og skal ned i selve spiserøret. Når dette punktet er passert, går resten av undersøkelsen vanligvis greit.
    Hvor lenge varer undersøkelsen?
    Undersøkelsen tar en halvtimes tid i tillegg til den ytre undersøkelsen. En stor del av tiden går med til forberedelse av pasient og utstyr. Selve tiden med slange i spiserøret kan være fra 5 til 15 minutter, avhengig av problemstilling.

  3. Etter

    Når slangen er tatt ut hviler du i sengen eller på undersøkelsesbenken noen minutter slik at vi ser at alt er i orden, før venekanylen fjernes. På grunn av at du har fått intravenøs avslappende medisin vil du kunne føle seg ustø på beina med det samme, så vi anbefaler at du blir sittende på venterommet en halvtimes tid. Når du har fått beroligende medisin, kan du ikke kjøre bil selv resten av dagen.

    Fordi du har fått lokalbedøvelse i svelget, må du ikke drikke eller spise den første timen etter undersøkelsen. Etter en time kan du gjerne starte med en slurk vann for å se at svelgrefleksen er i orden, før du spiser eller drikker noe som er lite irriterende for svelget.
    Resultatene av selve undersøkelsen får du straks den er ferdig. Fullstendig svar med tanke på videre behandling med kirurgi eller liknende, kan imidlertid måtte vente til det er avholdt et møte, der sykehistorie og resultater fra andre undersøkelser blir drøftet i en gruppe som består av ulike spesialister.

Vær oppmerksom

  • Ikke spis eller drikk den første timen.
  • Slapp av i venterommet til du føler deg stø på beina.
  • Ikke kjør bil resten av dagen på grunn av avslappende medisin.
  • Etter langvarig undersøkelse kan du av og til være litt sår i halsen. Det er sjelden at du merker noe ubehag når virkningen av den avslappende medisin er over.

Gå til Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagusekko

Avdeling
Hjerteseksjonen, Arendal
Sted
Sørlandet sykehus Arendal
Les mer om Koronar angiografi, Arendal

Koronar angiografi, Arendal

 

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av kransarteriene for å se om det er forsnevringer i årene. Kransarteriene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod.

 

  1. Før

    Før du skal til koronar angiografi, må du forberede deg:

    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du skal ta dine faste medisiner, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen

    På sykehuset får du informasjon om undersøkelsen. Gi oss beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast.

    • Vi måler blodtrykk, puls og tar EKG
    • Vi barberer håndledd og lysker
    • Du får venekanyle i armen
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal tisse før undersøkelsen

  2. Under

    Du blir lagt på et undersøkelsesbord mens undersøkelsen foregår, og du er våken hele tiden. Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet i lysken eller håndleddet før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Du får kontrastvæske gjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Undersøkelsen varer ca. 30 minutter - 1 time og medfører lite ubehag. Ved eventuell utblokking (PCI) kan undersøkelsen vare 30 minutter - 2 timer lenger.

    Utredningen kan også avdekke lekkasje eller trang hjerteklaff. Dette utreder vi videre med ekkokardiografi.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kommer du tilbake til avdelingen, hvor du blir observert noen timer.

    • Vi måler blodtrykk og puls jevnlig
    • Vi inspiserer innstikkstedet
    • Du kan drikke med det samme, og spise etter 1 time

    Det er viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen for å unngå blødning. Det er ikke uvanlig at noen etter behandlingen opplever smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet.

    Ved innstikk i lyske
    • Trykkbandasje 3 – 4 timer
    • Sengeleie 5 - 6 timer
    • Det er viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena
    Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal

    Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.

    • Sengeleie 2 – 3 timer
    Ved innstikk håndledd
    • Trykkbandasje 2 – 3 timer
    • Sengeleie cirka 1 time
    • Kompresjons og armen i fatle 4 – 5 timer
    Om vi har foretatt en utblokking, blir du observert noen timer.

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Gå til Koronar angiografi

Avdeling
Hjerteseksjonen, Arendal
Les mer om CT av hjertet

CT av hjertet

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om MR

MR

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Hvilken behandling legen tilbyr deg avhenger av type hjerterytmeforstyrrelse og årsaken til denne. Ofte er det tilstrekkelig å gjøre en utredning uten annen behandling. I andre tilfeller forsøker vi behandling med medisiner. Behandling med medisiner kan ha som hensikt å forebygge og/eller kontrollere hjerterytmeforstyrrelsen. 

Har du hjerteflimmer (atrieflimmer) vil det ofte også være nødvendig med blodfortynnende behandling (antikoagulasjon).

Noen hjerterytmeforstyrrelser vil kreve mer avansert behandling. Elektrokonvertering er en behandling som har til hensikt å bringe hjertet tilbake i normal rytme. Ablasjonsbehandling er et inngrep i hjertet (via blodårene) som har til hensikt å blokkere uønsket hjerterytmeforstyrrelse. 

En pacemaker vil kunne være aktuelt om hjerterytmen er for langsom. En hjertestarter (ICD) kan være aktuelt om du har hatt, eller har en tilstand som gjør deg utsatt for alvorlig hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. 

Les mer om Hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter) - Elektrokonvertering

Hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter) - Elektrokonvertering

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Oppfølging

Hvilken oppfølging du får avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. 

Generelt er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlege eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om. Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.


Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 90 61 06 00

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Besøkstider

Har du akutt luftveisinfeksjon og/eller mistanke om covid-19? Da ber vi om at du utsetter besøket ditt av hensyn til våre pasienter og ansatte. Fortsatt usikker på om du kan komme på besøk?
Ring avdelingen du ønsker å besøke​, eller vårt sentralbord før du kommer til sykehuset. Vi har mulighet til å legge til rette for deg i helt spesielle situasjoner.

​​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

Flekkefjord:
14.00-15.00 og 18.00-19.00
Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager  
Barselavdelingen:
17.00 til 19.00 alle dager

Blomster og parfyme

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.

Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Brukerkontor

Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sin kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte. Kontoret er bemannet av likemenn, som er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets kompetanseenhet for pasient- og pårørendeopplæring, og har taushetsplikt.

Brukerkontoret har god oversikt over ulike organisasjoner, og kan hjelpe deg å komme i kontakt med den organisasjonen eller foreningen som er aktuell for deg. Brukerkontoret holder til ved hovedekspedisjonen i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand.

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hovedekspedisjonen

Hovedekspedisjonen i Flekkefjord ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset. Ekspedisjonen hjelper også besøkende til riktig avdeling.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-15.30.
Lørdager, søndager og helligdager: Henvend deg i avdelingen.

Hva bør jeg ta med meg til sykehuset?

Ved dagopphold eller innleggelse ber vi deg ta med følgende til sykehuset:

  • Ta med innesko, tøyskift og toalettsaker
  • Ta med den faste medisinen. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Ta med medisinliste/oversikt over faste medisiner
  • Medisinsk utstyr til daglig bruk

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Sykehusprestene

​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning. Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 906 10 600

Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.

Sist oppdatert 21.09.2020
Fant du det du lette etter?