Nevrologisk avdeling

Hypersomnier

Hypersomni betyr økt søvn eller økt søvnbehov. Pasientene med hypersomni plages med store problemer med å holde seg våken i situasjoner hvor andre mennesker ikke synes det er vanskelig.

Innledning

Flere sykdommer og plager er assosiert med økt søvnighet, for eksempel obstruktiv søvnapne og døgnrytmelidelser. Denne siden omhandler hypersomnier som ikke skyldes slike lidelser. Den mest kjente hypersomnien er narkolepsi. En annen viktig hypersomni er idiopatisk hypersomni.

Hvor hyppig er hypersomni?

Alvorlig hypersomni er en sjelden tilstand. I den vestlige verden rapporteres narkolepsi med katapleksi hos 0,02-0,07 %. Forekomsten av idiopatisk hypersomni er ukjent, men antakelig omtrent like hyppig som narkolepsi.

Hva skyldes hypersomni?

Rundt 90 % av pasientene med narkolepsi med katapleksi har svært lave eller ikke målbare nivåer av nevropeptidet hypokretin i spinalvæsken. Pasienter med narkolepsi uten katapleksi og idiopatisk hypersomni har relativt normale hypokretinnivåer. Det betyr at hypokretin har betydning for utviklingen av noen av hypersomniene, men ikke alle. Det pågår mye forskning for å kartlegge betydningen av hypokretin for hypersomnier. Det sees en opphoping av hypersomnier i visse familier, noe som tyder på arvelige faktorer. Likevel er det slik at de fleste pasienter som får diagnosen narkolepsi ikke har andre i familien med samme diagnose. Risikoen for å få narkolepsi hvis en av foreldrene har diagnosen er ikke mer enn noen få prosent. Det tyder på at også miljøfaktorer er aktive i sykdomsutviklingen. Det samme gjelder sannsynligvis for idiopatisk hypersomni. Idiopatisk betyr uten kjent årsak, noe som betyr at vi ikke vet årsaken til søvnigheten ved idiopatisk hypersomni. 

Hvilke symptomer sees ved hypersomni?

Hovedsymptomet ved hypersomni er økt søvnighet og/eller økt søvnbehov. Narkolepsi kan du lese mer om i egen tekst.

Diagnosen idiopatisk hypersomni er aktuell hvis utredning av ekstrem søvnighet ikke avdekker sikre tegn til narkolepsi eller andre spesifikke årsaker til plagene. Søvnigheten på dagtid kjennetegnes av at pasienten ofte sovner, gjerne på upassende steder eller tider. Bilkjøring er risikofylt, og frarådes før effektiv behandling er startet. Et typisk symptom ved idiopatisk hypersomni er store problemer med å våkne opp om morgenen, og pasienten forsover seg ofte. Mange pasienter forteller at de ikke våkner opp av vekkerklokke, eller at de i halvsøvne skrur av alarmen og sover videre. Et annet typisk trekk ved idiopatisk hypersomni er at søvnepisoder på dagtid ikke virker spesielt oppkvikkende. Dette i motsetning til narkolepsi, hvor høneblunder ofte har god effekt.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Hypersomniene utredes blant annet ved hjelp av spørreskjemaet Epworth søvnighetsskala. En verdi på 11 eller høyere regnes som et tegn på økt søvnighet. Pasienter med narkolepsi og idiopatisk hypersomni skårer ofte svært høyt på denne søvnighetsskalaen, ofte 16 eller høyere. Ved høye verdier på Epworth søvnighetsskala bør videre utredning vurderes.

Ved alvorlige hypersomnier anbefales det å gjøre full nattlig søvnregistrering inkludert multippel søvnlatenstest (MSLT) neste dag. MSLT består av 4-5 innsovningsperioder av 20 minutter, hvor pasienten får instruks om å prøve å sove. Hvor raskt pasienten sovner og hvilke søvnstadier som pasienten går inn i registreres. Det regnes som et sykdomstegn hvis gjennomsnittlig innsovningstid er under 8 minutter. Ved narkolepsi sees REM søvn i disse innsovningsperiodene, noe som er uvanlig ved andre hypersomnier.

Diagnosen hypersomni stilles dermed både subjektivt (Epworth søvnighetsskala) og/eller objektivt (nattlig søvnregistrering med MSLT). Det kan også være aktuelt å utrede hypersomnier med blodprøve (HLA DQB1*0602) og spinalvæske (hypokretin).

Behandling

Behandlingen varierer etter symptomenes alvorlighetsgrad. Det er viktig å passe på å få nok nattesøvn. Ved søvnmangel forverres søvnigheten på dagtid, og faren for søvnanfall øker. Skiftarbeid bør unngås. En stabil døgnrytme er viktig.

Ved narkolepsi kan det være effektivt å legge inn søvnperioder på dagtid. Ved idiopatisk hypersomni virker imidlertid ikke høneblunder særlig oppkvikkende. Alkohol og søtsaker kan forverre søvnigheten. Koffeinholdige drikker kan ha effekt på søvnigheten, og kontrollert inntak av slike drikker kan forsøkes.

De fleste pasienter med alvorlig hypersomni trenger medikamentell behandling. Dette ansees å være en spesialistoppgave, og slik behandling bør derfor styres av nevrologer eller søvnspesialister. Effekten av slik behandling er ofte svært god, og kan gjøre at pasienten kan leve et relativt normalt liv. Det er vanlig å benytte sentralstimulerende legemidler (f.eks. modiodal og ritalin) mot den ekstreme søvnigheten på dagtid.

Oppfølging

Hvordan er prognosen ved hypersomni?

Både narkolepsi og idiopatisk hypersomni er lidelser som vanligvis varer livet ut, men symptombildet kan variere over tid. Det er viktig at diagnosen stilles tidlig, fordi korrekt behandling gjør at pasienten fungerer mye bedre.

Slike sykdommer bør ha betydning for yrkesvalg. Ved alvorlige hypersomnier bør pasienten unngå å ha arbeid hvor det er høye krav til årvåkenhet. Pasienter med narkolepsi eller idiopatisk hypersomni egner seg ikke til å være flypilot eller yrkessjåfør. Vanlig bilkjøring er tillatt hvis pasienten er velregulert på medikamentell behandling.

Behandling kan reversere mange av de negative konsekvensene, men en viss grad av søvnighet vil pasienten ofte måtte leve med resten av livet. Pasienter med hypersomnier forventes å oppnå normal levealder.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​​I sykehusapoteket i Kristiansand kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer.

Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like ved inngangen.
Åpent alle hverdager fra klokken 09.00-16.00.

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen ved å kontakte avdelingen hvor du har fått timeavtale eller ringe sentralbordet på telefon: 90 61 06 00

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Besøkstider

​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

Flekkefjord:
14.00-15.00 og 18.00-19.00
Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helger  
Barselavdelingen:
17.00 til 19.00 alle dager

Bibliotek

​De fleste sengepostene i Kristiansand har en mindre samling med bøker som pasienter og pårørende kan låne. Ta kontakt med din avdeling for nærmere informasjon og hjelp.

Blomster og parfyme

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.

Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Brukerkontor

Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sin kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte. Kontoret er bemannet av likemenn, som er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt.

Brukerkontoret har god oversikt over ulike organisasjoner, og kan hjelpe deg å komme i kontakt med den organisasjonen eller foreningen som er aktuell for deg. Brukerkontoret holder til ved hovedekspedisjonen i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand.

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Kiosk og kafeteria

Kiosk
Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle.

Åpningstider:
Mandag-fredag: 09.00-17.00

I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.

Kafeteria
"Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.

Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.

Kontaktlege

​Hvis du har en alvorlig sykdom som skal behandles eller følges opp over en viss tid, kan du ha rett til å få tildelt en kontaktlege i spesialisthelsetjenesten.

Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten er en ordning som skal sørge for at oppfølgingen av deg som pasient blir bedre, tryggere og mer effektiv. Kontaktlege er en rett for deg som pasient og en plikt for spesialisthelsetjenesten.

Kontaktlegens oppgaver

Kontaktlegen har et særlig ansvar for å følge deg opp under behandling eller oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Oppgavene til kontaktlegen er å:

  • være din faste medisinskfaglige kontakt gjennom hele pasientforløpet
  • være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av deg
  • holde seg informert om status i behandlingen din
  • bidra til at pasientforløpet går som planlagt
  • ta kontakt med aktuelt personell / behandlingsenhet dersom det er utfordringer med pasientforløpet ditt
  • informere deg og pårørende
  • være tilgjengelig for deg og helsepersonell i medisinske spørsmål
  • kontaktlege erstatter ikke din fastlege

Veileder for kontaktlege i spesialisthelsetjenesten

 

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må løse ut billett ved ankomst. Følg skilting og les anvisning på betalingsautomatene.

På sykehuset i Arendal og Kristiansand er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning). Kort eller mynt på øvrige steder. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.

For el-biler gjelder følgende:
Arendal: Elbiler kan stå gratis på områder skiltet maks 1, 2 eller 3 timer. På andre områder må det betales avgift fra første time.
Kristiansand: Elbiler betaler avgift fra og med første time.
Flekkefjord: Fritak for avgift.

Det er begrenset antall ladestasjoner på sykehuset. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende.

Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.

Gyldig HC-kort gir gratis parkering utenfor bom. I tillegg er det anviste HC-plasser i nærheten av
hovedinngangene. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.

Servicetorget

​​Servicetorget i Kristiansand ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-21.00.
Lørdager, søndager og helligdager: 08.00-21.00.

Tolk/Interpreter

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?