Koronavirus Covid-19

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.

Innledning

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall. Noen personer kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Dette gjelder særlig barn og yngre voksne. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, og særlig hos eldre med underliggende sykdom, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

På sykehuset

Hvis du blir henvist til sykehus vil du først bli «screenet» for covid-19. Det består av en del spørsmål som gjør at sykehuset kan vurdere om du må tas imot på et «covid-mottak». Spørsmålene kan være: 

Har du påvist covid-19? Har du luftveisinfeksjon med en av følgende: Hoste, tungpust eller feber? Har du uavklart febersykdom? Har du diare og/-eller oppkast?

Dersom du ikke har blitt testet for covid-19, vil du bli testet ved en avklaringspost.

Test for covid-19

Helsepersonell iført smittevernsutstyr vil føre en pensel ned i bakre svelgvegg og holde den der i ca 5 sekunder. Deretter blir den samme penselen ført forsiktig inn langs bunnen av nesehulen til den støter mot bakre del av nesen og den holdes der i ca 5 sekunder. Testen gjør ikke vondt, men kan føles ubehagelig i nesehulen.
Tilstanden din avgjør hvor du skal være imens du venter på resultatet av testen.

Innleggelse på sykehus

De fleste pasienter trenger ikke sykehusinnleggelse dersom de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Graden av tungpust er det mest kritiske i vurderingen om du har behov for å innlegges på sykehus. Det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand.

Dersom du har positiv test på covid-19, og trenger sykehusinnleggelse blir du lagt inn på isolat på sengepost. Flere pasienter med påvist covid-19 kan ved behov isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering.

Det er kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen som skal ha adgang til pasientrommet.

Det er innført besøksrestriksjoner på sykehuset. Dersom besøk ikke kan unngås, må avdelingen hvor pasienten ligger først kontaktes per telefon, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes.

Andre undersøkelser ved covid-19 sykdom

Les mer om Røntgen lunger (thorax)

Røntgen lunger (thorax)

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om EKG

EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Det er per i dag ingen etablert spesifikk behandling for covid-19 infeksjon. Den generelle behandlingen består i febernedsettende og oksygentilførsel ved behov, samt intravenøs væskebehandling etter behov. Bruk av pustemaskin (respirator) er aktuelt hos kritisk syke på intensivavdelingen. Spesifikk antiviral (som virker mot virus) behandling mangler foreløpig, men mange norske sykehus deltar i en WHO-studie der ulike virusmedisiner testes ut.

Respirator

Respiratorbehandling er aktuelt hos covid-19 pasienter som utvikler alvorlig lungesviktsyndrom (ARDS).

En respirator er en maskin som puster for pasienten. 

De vanligste respiratorene blåser luft inn i lungene, enten med en forhåndsbestemt frekvens (kontrollert ventilasjon) eller bare når pasienten selv prøver å puste inn (assistert ventilasjon). Etter hver innblåsning er det en  utåndingsperiode, slik at lungene kan tømme seg.

Les mer om Intubasjon

Intubasjon

Intubasjon vil si at man legger et pusterør ned i luftrøret til en pasient for å hjelpe ham/ henne med å puste. I de aller fleste tilfellene er intubasjon en del av det å legge pasienter i narkose (generell anestesi) fordi pasienten skal opereres. I andre tilfeller er pasienten så syk at han/ hun ikke klarer å puste godt nok selv. For å kunne hjelpe pasienten må man da legge et pusterør i luftrøret for at man skal sikre at man kan få gitt luft til pasienten.

Intubasjon kan gjøres på flere måter, men generelt sett gjøres det etter at pasienten har fått narkose (eller etter at pasienten har blitt bevistløs på grunn av alvorlig sykdom). Man bruker et laryngoskop (et instrument for å kunne se stemmespalten til pasienten). Deretter føres det et pusterør ned gjennom stemmespalten og ned i pasientens luftrør. Ofte har dette pusterøret (tuben) en liten ballong som blåses opp, for å hindre at det skal renne f.eks. spytt slim o.l. fra svelget og ned i luftrøret. Når pusterøret er på plass, kan man ventilere pasienten. Når pasienten er i generell narkose kan man gi narkosegasser i luften som pasienten puster for å holde vedkommende i narkose (generell anestesi).

Etter narkosen (eller når pasienten har blitt frisk nok), fjerner man tuben når man er sikker på at han/ hun er våken nok til dette (dvs. at man kan puste selv og har fått tilbake beskyttende reflekser som bl.a. hosting.). Det er fult mulig å være helt våken (uten bedøvelsesmedisiner) og ha et pusterør i luftrøret, uten at det er veldig ubehagelig.

Andre måter å gjøre intubasjon på er f.eks. at man gjøre fiberoptisk intubasjon eller man kan bruke videolaryngoskop. Det finnes andre måter å sikre luftveiene på f.eks. såkalt larynksmaske og intubasjonslarynksmaske.

  1. Før

    Det er viktig at man er fastende før en intubasjon. Hovedårsaken til det er at man kan kaste opp i det man skal intuberes. Hvis man får mageinnhold ned i luftrøret får man en kjemisk lungebetennelse som kan være svært alvorlig. I noen tilfeller har man likevel ikke mulighet til å være fastende før intubasjon og da veies fordeler opp mot risiko.

    Fasterutinene gjelder og røyking og snusing.

  2. Under

    Under intubasjonen legger anestesilegen/sykepleiere et pusterør gjennom munnen, gjennom stemmespalten og ned i luftrøret (trachea).

    Selve intubasjonen tar bare noen sekunder, men hele prosedyren med generell anestesi tar lengre tid.

  3. Etter

    Det er ikke uvanlig å være sår i halsen og hes i stemmen etter intubasjon.

Gå til Intubasjon

Les mer om Invasiv ventilasjon

Invasiv ventilasjon

Invasiv ventilasjon er respiratorbehandling tilsluttet trakeostomi. Trakeostomi er et inngrep der det blir laget et hull på halsen og inn i luftrøret for å gjøre deg i stand til å trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Behandlingen velges når det er behov for mekanisk pustestøtte størstedelen av døgnet.

  1. Før

    Du vil bli innlagt på lunge overvåkning dagen før operasjonen. Her får du samtale med anestesilege og den kirurgen som skal operere deg.

    Duvilvære fastende fra midnatt.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsstuen blir du lagt i narkose av anestesilege.

    Under operasjonen blirdet laget et hull på halsenog inni luftrøret dittfor å gjøredeg i stand til å trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Inn i dette hullet legges en tube/rør som festes med et bånd rundt halsen din.

  3. Etter

    Etter operasjonen vil du bli liggende på recovery en kort periode. Deretter blir du overflyttet til overvåkningen.

    Tuben skaldu hai 7-10 dager. Dette for at den skal danne en kanal. Etter det blir den byttet ut med en silikontube som er mykere enn den første, som er i hardplast.

Vær oppmerksom

Respirator tilsluttet trakeostomi kan være et behandlingsvalg når det er behov for mekanisk pustestøtte største delen av døgnet. Det er viktig at du er klar over hvilke praktiske fordeler og ulemper det kan medføre å ha en trakealtube, før denne blir innlagt.

Fordelen er at du har full kontroll over respirasjonen og at du har tilgang til rengjøring og trakealsuging. Ulempen er økt infeksjonsrisiko, eventuelt tale- og spisevansker, samt at det kreves en betydelig utstyrs- og personalinnsats. Dersom du er avhengig av respiratoren hele døgnet for å puste, skal det være en person tilgjengelig sammen med deg hele døgnet.

Gå til Invasiv ventilasjon

Oppfølging

Før du kan bli skrevet ut fra sykehus må du være i bedret allmenntilstand, og ikke lenger ha behov for oksygentilskudd. Du må være isolert hjemme til du blir helt frisk, og deretter i ytterligere 7 dager.

Norsk intensiv- og pandemiregister

Alle pasienter med covid-19 forårsaket av viruset SARS-CoV-2 som legges inn på sykehus, blir registrert i Norsk pandemiregister. Resultater fra pandemiregisteret gir kunnskap om sykdommen covid-19. Dette er kunnskap vi bruker for å bedre pasientbehandling, gjennom analyser og forskning. Opplysningene som er blir samlet inn kan også brukes til planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgstjenesten og i helse- og omsorgsforvaltningen.

Norsk intensiv- og pandemiregister inneholder opplysninger om oppholdet ditt på sykehus dersom du var innlagt som følge av sykdommen covid-19. Du trenger ikke foreta deg noe med mindre du ønsker å reservere deg mot at Norsk pandemiregister samler inn opplysninger om deg.

Les mer om dine rettigheter og hvordan du kan reservere deg.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Fant du det du lette etter?