Koronavirus Covid-19

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.

Innledning

Et nytt koronavirus ble oppdaget i Kina i januar 2020. Dette fikk senere navnet SARS-CoV-2 og er årsaken til sykdommen vi i dag kjenner som covid-19. Viruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall. Noen personer kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, og særlig hos eldre med underliggende sykdom, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

På sykehuset

Hvis du blir henvist til sykehus vil du først bli vurdert med tanke på om du kan ha covid-19. Dette innebærer at du blir stilt noen spørsmål som gjør at sykehuset kan vurdere om du må tas imot som mulig smittet pasient. Spørsmålene kan for eksempel være: 

  • Har du fått påvist covid-19?
  • Har du hatt nærkontakt med en person som har fått påvist koronaviurus?
  • Har du hoste, tungpust eller feber?
  • Har du diare, oppkast, eller tap av lukt- og smakssans?

Hvis du svarer ja på ett av disse spørsmålene og utredningen eller behandlingen ikke kan vente, vil du bli testet for covid-19.  

Test for covid-19

Helsepersonell iført smittevernsutstyr vil føre en pensel ned i bakre svelgvegg og holde den der i cirka fem sekunder. Deretter blir den samme penselen ført forsiktig inn langs bunnen av nesehulen til den støter mot bakre del av nesen hvor den holdes i cirka fem sekunder. Testen kan være litt ubehagelig.
Tilstanden din avgjør hvor du skal være imens du venter på resultatet av testen.

Denne  informasjonen gjelder deg som er henvist til sykehuset. Følg med på din hjemkommunes nettside for informasjon om testing for covid-19.

Innleggelse på sykehus

De fleste pasienter trenger ikke sykehusinnleggelse dersom de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Graden av tungpust er det mest kritiske i vurderingen av om du har behov for å innlegges på sykehus. Det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand.

Dersom du har positiv test på covid-19, og trenger sykehusinnleggelse blir du lagt inn på isolat på sengepost. Flere pasienter med påvist covid-19 kan ved behov isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering.

Det er som hovedregel kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen som skal ha adgang til pasientrommet.

Det er innført besøksrestriksjoner på sykehuset. Dersom besøk er spesielt viktig, må avdelingen hvor pasienten ligger først kontaktes per telefon, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes. Det er mulig å ha med seg ledsager, men kun om det anses som nødvendig av sykehuset.

Andre undersøkelser ved covid-19 sykdom

Les mer om Røntgen lunger (thorax)

Røntgen lunger (thorax)

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om EKG
Les mer om Blodprøve

Behandling

Det er foreløpig ingen etablert behandling som virker på selve koronaviruset, men vaksine gir god beskyttelse mot sykdom dersom du er fullvaksinert. Hensikten med vaksinasjon mot koronavirus er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere. Vaksinasjon gir vanligvis ingen eller milde  bivirkninger.

Hvem som blir vaksinert  følger av vaksinasjonsprogrammet i din hjemkommune.
Les mer om vaksine på fhi.no

Den generelle behandlingen består i febernedsettende, oksygentilførsel, og intravenøs væskebehandling etter behov. Pasienter med lavt surstoffnivå i blodet kan ha nytte av immundempende behandling med et kortison-preparat. De fleste pasienter vil også få behandling som skal redusere risikoen for blodpropp. Bruk av pustemaskin (respirator) er aktuelt hos kritisk syke på intensivavdelingen. 

Respirator

Respiratorbehandling er aktuelt hos pasienter med covid-19 som utvikler alvorlig lungesviktsyndrom (ARDS).

En respirator er en maskin som puster for pasienten. 

De vanligste respiratorene blåser luft inn i lungene, enten med en forhåndsbestemt frekvens (kontrollert ventilasjon) eller bare når pasienten selv prøver å puste inn (assistert ventilasjon). Etter hver innblåsning er det en  utåndingsperiode, slik at lungene kan tømme seg.

 

 

Les mer om Intubasjon

Intubasjon

Intubasjon vil si at man legger et pusterør ned i luftrøret til en pasient for å hjelpe ham/ henne med å puste. I de aller fleste tilfellene er intubasjon en del av det å legge pasienter i narkose (generell anestesi) fordi pasienten skal opereres. I andre tilfeller er pasienten så syk at han/ hun ikke klarer å puste godt nok selv. For å kunne hjelpe pasienten må man da legge et pusterør i luftrøret for at man skal sikre at man kan få gitt luft til pasienten.

Intubasjon kan gjøres på flere måter, men generelt sett gjøres det etter at pasienten har fått narkose (eller etter at pasienten har blitt bevistløs på grunn av alvorlig sykdom). Man bruker et laryngoskop (et instrument for å kunne se stemmespalten til pasienten). Deretter føres det et pusterør ned gjennom stemmespalten og ned i pasientens luftrør. Ofte har dette pusterøret (tuben) en liten ballong som blåses opp, for å hindre at det skal renne f.eks. spytt slim o.l. fra svelget og ned i luftrøret. Når pusterøret er på plass, kan man ventilere pasienten. Når pasienten er i generell narkose kan man gi narkosegasser i luften som pasienten puster for å holde vedkommende i narkose (generell anestesi).

Etter narkosen (eller når pasienten har blitt frisk nok), fjerner man tuben når man er sikker på at han/ hun er våken nok til dette (dvs. at man kan puste selv og har fått tilbake beskyttende reflekser som bl.a. hosting.). Det er fult mulig å være helt våken (uten bedøvelsesmedisiner) og ha et pusterør i luftrøret, uten at det er veldig ubehagelig.

Andre måter å gjøre intubasjon på er f.eks. at man gjøre fiberoptisk intubasjon eller man kan bruke videolaryngoskop. Det finnes andre måter å sikre luftveiene på f.eks. såkalt larynksmaske og intubasjonslarynksmaske.

  1. Før

    Det er viktig at man er fastende før en intubasjon. Hovedårsaken til det er at man kan kaste opp i det man skal intuberes. Hvis man får mageinnhold ned i luftrøret får man en kjemisk lungebetennelse som kan være svært alvorlig. I noen tilfeller har man likevel ikke mulighet til å være fastende før intubasjon og da veies fordeler opp mot risiko.

    Fasterutinene gjelder og røyking og snusing.

  2. Under

    Under intubasjonen legger anestesilegen/sykepleiere et pusterør gjennom munnen, gjennom stemmespalten og ned i luftrøret (trachea).

    Selve intubasjonen tar bare noen sekunder, men hele prosedyren med generell anestesi tar lengre tid.

  3. Etter

    Det er ikke uvanlig å være sår i halsen og hes i stemmen etter intubasjon.

Gå til Intubasjon

Les mer om Invasiv ventilasjon

Invasiv ventilasjon

Invasiv ventilasjon er respiratorbehandling tilsluttet trakeostomi. Trakeostomi er et inngrep der det blir laget et hull på halsen og inn i luftrøret for å gjøre deg i stand til å trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Behandlingen velges når det er behov for mekanisk pustestøtte størstedelen av døgnet.

  1. Før

    Du vil bli innlagt på lunge overvåkning dagen før operasjonen. Her får du samtale med anestesilege og den kirurgen som skal operere deg.

    Du vil være fastende fra midnatt.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsstuen blir du lagt i narkose av anestesilege.

    Under operasjonen blir det laget et hull på halsen og inn i luftrøret ditt for å gjøre deg i stand til å trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Inn i dette hullet legges en tube/rør som festes med et bånd rundt halsen din.

  3. Etter

    Etter operasjonen vil du bli liggende på recovery en kort periode. Deretter blir du overflyttet til overvåkningen.

    Tuben skal du ha i 7-10 dager. Dette for at den skal danne en kanal. Etter det blir den byttet ut med en silikontube som er mykere enn den første, som er i hardplast.

Vær oppmerksom

Respirator tilsluttet trakeostomi kan være et behandlingsvalg når det er behov for mekanisk pustestøtte største delen av døgnet. Det er viktig at du er klar over hvilke praktiske fordeler og ulemper det kan medføre å ha en trakealtube, før denne blir innlagt.

Fordelen er at du har full kontroll over respirasjonen og at du har tilgang til rengjøring og trakealsuging. Ulempen er økt infeksjonsrisiko, eventuelt tale- og spisevansker, samt at det kreves en betydelig utstyrs- og personalinnsats. Dersom du er avhengig av respiratoren hele døgnet for å puste, skal det være en person tilgjengelig sammen med deg hele døgnet.

Gå til Invasiv ventilasjon

Oppfølging

Før du kan bli skrevet ut fra sykehus må du være i bedret allmenntilstand, og vanligvis ikke lenger ha behov for oksygentilskudd. Du må være isolert i minst 10 dager, noen ganger lenger, fra du ble syk og ha vært feberfri og i bedring i minst 48 timer før isolering kan oppheves.

Les mer om oppheving av isolering på fhi.no

Legen din vil informere deg om hva som gjelder for deg før du blir skrevet ut. Det er vanlig at det kan gå noen uker til måneder før du føler deg helt frisk etter covid-19. For noen kan det være aktuelt med rehabilitering.

Les mer om Rehabilitering - Covid-19

Rehabilitering - Covid-19

Pasienter som har gjennomgått Covid-19 infeksjon kan søkes inn til rehabilitering. Det forutsettes at pasienten er diagnostisk avklart og medisinsk stabil ved overføring, samt at pasienten ikke er smittebærer av koronavirus. 

Pasienten henvises til en poliklinisk utredning og avklaring. På bakgrunn av denne kan det gis et døgnbasert tilbud i rehabiliteringsavdelingen. Ved behov vil pasienten bli fulgt opp av ambulerende team.

  1. Før

    Vi ønsker at du tar med deg:

    • Individuell plan, individuell opplæringsplan eller rehabiliteringsplan, dersom du har dette
    • Nødvendig medisinsk utstyr (ev kateter, stomiutstyr)
    • Treningstøy, gode sko til aktivitet inne og ute og yttertøy tilpasset årstiden
    • Eventuelle hjelpemidler
    Vi trenger informasjon om:
    • Du har behov for spesialkost eller tolk. Da må du si ifra om dette i god tid og senest en uke før innleggelse
    • Du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol
    Medisiner

    Oppdatert medisinliste skal medbringes ved innleggelse. Kontakt fastlegen din i forkant av oppholdet slik at han/hun sender deg din medisinliste.Ta med de medisinene du bruker i dag, i originalforpakning, slik at vi får en oversikt over din nåværende behandling. Medisinene leveres sykepleier ved innleggelse.

  2. Under

    Rehabiliteringsprosessen

    Et tverrfaglig team samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. Sammen definerer vi de kortsiktige og langsiktige målene, og dokumenterer dette i en rehabiliteringsplan. Du får en individuelt tilpasset timeplan.

    Sentrale mål for rehabiliteringen er at du:
    • Oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
    • Mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
    • Mestrer ny livssituasjon
    Egeninnsats

    Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Rehabilitering foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter som for eksempel personlig hygiene, måltider, påkledning og forflytning. Det kan være en utfordring å finne en balanse mellom aktivitet/trening og hvile. Teamet vil bistå og veilede deg om dette.

  3. Etter

    I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:

    • Møte med pårørende
    • Ved behov for individuell plan (IP) vil vi varsle kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
    • Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Vi benytter også tele- og videokommunikasjon
    • Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune
    • Eventuelt videre rehabilitering i kommunen, på institusjon eller hjemme avklares
    • Utskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet
    Oppholdets lengde:

    Oppholdet lengde er individuelt tilpasset. I begynnelsen av oppholdet settes en foreløpig utskrivingsdato. Dette kan justeres underveis. Teamet samarbeider ved behov med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det vurderes som hensiktsmessig og medisinsk forsvarlig, kan du reise hjem på permisjon.

Gå til Rehabilitering - Covid-19

Avdeling
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR)
Sted
Bispegra 40

Rapportering om pasienter innlagt i sykehus

Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR) er et medisinsk kvalitetsregister. På nettsidene  til Helse Bergen vil du kunne lese om formålet med registeret, og finne informasjon om hva som registreres for henholdsvis intensivdelen og pandemidelen, samt informasjon om retten til innsyn i egne helseopplysninger.

Les mer om Norsk intensiv- og pandemiregister herDet sendes melding om alle nye tilfeller av covid-19 til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet.

 

 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Fant du det du lette etter?