Lymfogranuloma venereum-behandling

Venerisk lymfogranulom (LGV) er en seksuelt overførbar infeksjon (soi). Den forårsakes av bakterien Chlamydia trachomatis (undertype L1‐L3), og er en annen type enn den som gir vanlig klamydiainfeksjon. Bakterien kan føre til betennelse i endetarm eller i genitalområdet.

Innledning

LGV-infeksjon kan forløpe med eller uten plager.

Det kan oppstå en liten smertefri kviseliknende hevelse analt eller i genitalområdet som kan utvikle seg til et sår, som vil forsvinne av seg selv etter noen dager uten behandling.

Symptomer

De vanligste symptomene er smerter i anus, blodtilblandet utflod fra anus, forstoppelse og en følelse av å ikke bli tømt for avføring. Lymfeknuter i lyskene kan hovne opp 2 til 6 uker etter smitte og det kan utvikle seg til en byll. Hovne lymfeknuter i magen kan føre til smerter i nedre del av magen eller smerter i korsryggen. Man kan også oppleve feber, frysninger, utilpasshet, muskel‐ og leddsmerter.

Hva forårsaker sykdommen?

En kan smittes med LGV ved sex med noen som har infeksjonen, enten ved anal sex, fisting eller deling av sexleketøy. Nesten all LGV i Europa blir påvist hos menn som har sex med menn (MSM), spesielt hos HIV-positive. Menn som har flere partnere og har størst risiko for å få infeksjonen. Man kan smittes av LGV selv om en har hatt infeksjonen tidligere.

Før

For å stille diagnosen tar lege eller sykepleier en penselprøve fra endetarm eller et sår for å påvise bakterien. Ved tegn til byll i lyske kan det tas en prøve fra denne.

Under

LGV behandles med antibiotika i 3 uker. Det er viktig at behandlingen startes raskt for å unngå komplikasjoner, se lenger nede.

Etter

Det er sjeldent at LGV fører til permanente problemer ved tidlig behandling.

Vær oppmerksom

Ubehandlet kan infeksjonen føre til betennelse i endetarm og genitalområde med alvorlig hevelse og sår. Dette kan gi smerter og symptomer som kan ligne de ved kroniske inflammatoriske sykdommer, som Morbus Crohn eller Ulcerøs colitt. Infeksjonen kan over tid spres til andre deler av kroppen og føre til alvorlige problemer som blant annet leddplager, hjerte‐ og leverproblemer.

Ofte stilte spørsmål

Behøver jeg å teste meg?
Dersom du har hatt ubeskyttet sex bør du ta en sjekk for seksuelt overførbar infeksjon (soi). Om du i tillegg er en mann som har hatt analsex med andre menn og har symptomer som kan tyde på LGV (eller tror du har vært i kontakt med noen som har LGV eller annen soi) bør du oppsøke lege raskt, gjerne ved en klinikk som er spesialisert innen soi.

Dersom du har LGV bør du også ta tester for andre seksuelt overførbare sykdommer som HIV, syfilis, gonoré og mykoplasma. Dette fordi man kan ha flere infeksjoner samtidig.

Kan jeg ha sex når jeg har LGV?
Du bør ikke ha sex, verken med eller uten kondom, inntil både du og partner er ferdigbehandlet og plagene er borte. Det samme gjelder for oralsex.

Er det nødvendig å fortelle partner om LGV?
Dersom du har LGV er det nødvendig at de partnere du har hatt sex med, blir sjekket og behandlet.