ØNH

Menières sykdom, Øre-, nese-, halsavdelingen

Menières sykdom er en sykdom i det indre øret som gir anfall av svimmelhet og øresymptomer i form av hørselstap, øresus og trykkfølelse. Årsaken til sykdommen er væskeansamling i det indre øret. Sykdommen er ufarlig, men ofte plagsom i perioder.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Menieres sykdom

Menieres sykdom

Menières sykdom er en sykdom i det indre øret, som gir anfall av svimmelhet og øresymptomer. Sykdommen er ufarlig, men ofte plagsom i perioder.

Årsaken til sykdommen er væskeansamling i det indre øret. Sykdommen er kronisk, men behandling kan redusere symptomene. Anfallene blir i de fleste tilfeller svakere og sjeldnere med tiden.

Symptomer ved Menières sykdom

De vanligste symptomene ved Menières sykdom er

  • kraftige svimmelhetsanfall som varer i minst 20 minutter
  • hørselstap
  • øresus (tinnitus)
  • trykkfølelse i øret

Du får en kraftig følelse av at alt roterer. Dette kalles karusellsvimmelhet eller rotatorisk vertigo. Svimmelhetsanfallet er ofte ledsaget av kvalme, brekninger og betydelig ustøhet. Omkring halvparten av beskriver i tillegg en følelse av tetthet (dottfornemmelse) eller trykk i øret. 

Mange blir også ømfintlige overfor lyder (lydskyhet). Anfallet varer fra 20 minutter til flere timer, men sjelden mer enn 12 timer.

Les mer om Menières sykdom (helsenorge.no)

Innledning

Sykdommen er kronisk, men behandling kan redusere symptomene. Det er særlig svimmelhetsanfallene som oppleves som plagsomme. Anfallene kan komme i serier avløst av perioder med mindre plager. Anfallene avtar vanligvis over tid, men hos noen kan dette ta mange år.

Henvisning og vurdering

Både fastleger og spesialistleger kan henvise deg til denne utredningen/behandlingen.

Ventetiden er vanligvis mellom 3-6 måneder avhengig av symptomer og eventuell tidligere utredning. 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  • Beskrivelse av svimmelheten; type, debut, forløp, ledsagende symptomer og utløsende faktorer. Ved anfall bør også hyppighet angis.
  • Medisinliste.
  • Eventuell tidligere utredning, inkludert spesialistundersøkelser og bildediagnostikk.
  • Tidligere sykdommer og funksjonsnivå
  • Nystagmusundersøkelse inkludert Dix-Hallpike-manøver

Utredning

Alle pasienter med mistanke om Menières sykdom bør utredes av øre-nese-halsspesialist for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Det er viktig for legen med en grundig beskrivelse av svimmelhetsanfallene. Tenk over følgende:

  • Hvor lenge varer anfallene?
  • Hvor ofte kommer de?
  • Finnes det utløsende faktorer eller ledsagende symptomer før anfallet?

Du bør lage deg en anfallslogg der du noterer kraftige anfall som varer i minst 20 minutter.

Sykdommen gir et karakteristisk hørselstap, både i forbindelse med anfall og ved langvarig sykdom. Høreprøve kan bekrefte dette.

Primærundersøkelser:

Les mer om Høreprøve, Øre-, nese-, halsavdelingen

Høreprøve, Øre-, nese-, halsavdelingen

En høreprøve er en subjektiv test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser. Det vil si, den lydstyrken som er såvidt hørbar.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Høreprøven består av 2 hoveddeler: rentoneaudiogram og taleaudiogram.

    Ved rentoneaudiogram testes hørselen ved frekvenser fra 125 - 8000 Hz, talefrekvensområdet er fortrinnsvis fra 500 - 4000 Hz. For hver frekvens fårdu høre forskjellige lydstyrker (måles i dB = decibel) og skal signalisere ved å trykke på en knapp hver gangdu hører en lyd. På den måten finner vi frem til den svakeste lydstyrken som høres ved hver frekvens, som er uttrrykk for høreterskelen for hver frekvens.

    Ved taleaudiogram fårdu høre ulike taleord ved hver lydstyrke. Vi registrerer da hvor mange av de taleordene som gjengis rett, og får derved et prosenttall for rette svar ved hver lydstyrke.

  3. Etter

    Ut fra høreprøven finner vi ut din grad av hørselstap. Etter høretesten er det eventuelt behov for oppfølging eller for eksempel indikasjon for høreapparattilpasning. Dette avhenger av hvor stort hørseltapet er.

Vær oppmerksom

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjoner forbundet med denne undersøkelsen.

Gå til Høreprøve

Avdeling
Øre-, nese-, halsavdelingen (ØNH)
Les mer om Kalorisk prøve, Øre-, nese-, halsavdelingen

Kalorisk prøve, Øre-, nese-, halsavdelingen

Kalorisk prøve benyttes for å undersøke funksjonen til buegangene og balansenerven i det indre øret.

Undersøkelsen foregår ved at øregangen oppvarmes eller nedkjøles ved hjelp av vann eller luft. Dette utløser væskestrøm i buegangene i det indre øret og kan gi en følelse av svimmelhet samtidig som øynene begynner å bevege seg på en spesiell måte (nystagmus). Disse øyebevegelsene kan måles, og resultatet kan si noe om det foreligger en skade eller sykdom i det indre øret.

  1. Før

    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse samme dagen som du skal til undersøkelse.
    • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste.
    • Undersøkelsen kan gi forbigående kvalme, det anbefales derfor å ikke spise umiddelbart før undersøkelsen.
    • Hvis du er plaget med ørevoks, kan du få dette fjernet før du kommer til undersøkelse. Dette kan du gjøre hos legen. Mye voks kan føre til feilaktige resultater.
    • Dersom du trenger ledsager til undersøkelsen, f.eks. på grunn av uttalte plager med svimmelhet eller dårlig balanse, bør du diskutere dette med fastlegen din i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Du kan få på deg videobriller som måler øyebevegelsene dine.

    Under undersøkelsen blir øregangen oppvarmet eller nedkjølt ved hjelp av vann eller luft. Dette gjøres på begge sider. Stimuleringen foregår i 30-45 sekunder på hvert øre. Deretter observeres ufrivillige øyebevegelser (nystagmus).

    Forbigående svimmelhet (1-2 minutter) er vanlig. Denne reaksjonen varierer fra person til person.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen vil resultatene tolkes av lege.

    Etter undersøkelsen kan du være i aktivitet som vanlig.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen kan medføre forbigående kvalme og svimmelhet. Smerter i øret er uvanlig, men kan forekomme forbigående under stimuleringen med vann og luft.

Gå til Kalorisk prøve

Avdeling
Øre-, nese-, halsavdelingen (ØNH)
Les mer om Hodeimpulstest (HIT), Øre-, nese-, halsavdelingen

Hodeimpulstest (HIT), Øre-, nese-, halsavdelingen

Hodeimpulstest (HIT) er en enkel metode for å undersøke hvordan balanseorganet og balansenerven fungerer.

Øynene våre er på samme måte som moderne videokameraer, utstyrt med en billedstabiliseringsfunksjon. Når hodet dreies raskt til siden, oppfattes bevegelsen av buegangene i det indre øret, og signal går til hjernen om at øynene må bevege seg i motsatt retning. Dette skjer lynraskt, og er viktig for at vi skal kunne se skarpt samtidig som vi beveger på hodet, for eksempel når vi går eller løper. Det indre øret er altså viktig også for synet vårt.

  1. Før

    Det er ingen spesielle forberedelser til denne undersøkelsen.

  2. Under

    Undersøkelsen skjer ved at legen holder hodet ditt mellom hendene og beveger hodet med små, men raske bevegelser i forskjellige retninger. Under undersøkelsen skal du feste blikket på et punkt og øyebevegelsene dine observeres eller måles ved hjelp av høyhastighetsvideo.

    Hodeimpulstest kan gjøres som del av en legeundersøkelse. Legekonsultasjonen tar vanligvis 30-45 minutter.

  3. Etter

    Resultatene av undersøkelsen tolkes av legen, som vil gi råd om videre tiltak.

Vær oppmerksom

Det er ingen spesielle risikofaktorer ved undersøkelsen. Forbigående uvelhet kan forekomme.

Gå til Hodeimpulstest (HIT)

Avdeling
Øre-, nese-, halsavdelingen (ØNH)

Det er også vanlig å ta MR-undersøking av hodet. 

Les mer om MR

Tilleggsundersøkelser

Hvis det er tvil om diagnosen, kan det være nødvendig med tilleggsundersøkelser for å utelukke annen sykdom, for eksempel: 

Les mer om Balanseplattform (stabilometri, posturografi), Øre-, nese-, halsavdelingen

Balanseplattform (stabilometri, posturografi), Øre-, nese-, halsavdelingen

En balanseplattform måler hvor stødig du klarer å stå i oppreist stilling samtidig som balansen utfordres på ulike måter. Undersøkelsen kan si noe om balansen din og om risiko for å falle. Balansen påvirkes av mange faktorer, inkludert synet, balanseorganet i øret, følelegemer i sener og ledd samt funksjonen til nervesystemet og muskulatur.

Undersøkelsen gjennomføres for å kartlegge balansen hos pasienter med svimmelhet og/eller balanseproblemer. Dersom du ikke klarer å stå oppreist uten støtte, vil denne undersøkelsen utgå.

  1. Før

    • Hvis du bruker medisiner, ta gjerne med en oppdatert medisinliste
    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse samme dagen som du skal til undersøkelse.

  2. Under

    Du vil bli bedt om å stå så rolig som mulig på en plate (balanseplattform) som registrerer trykkforandringer. Plattformen kan være utformet på forskjellige måter.

    Du kan bli bedt om å lukke øynene eller å se på objekter som beveger seg. Noen plattformer kan også bevege seg.

    Seler eller rekkverk kan bli benyttet for å sikre deg mot fall når dette er nødvendig.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen vil resultatene bli tolket av lege og eventuelt fysioterapeut. Du vil vanligvis få en legekonsultasjon for samtale, undersøkelse og behandling / rådgivning.

    Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.

Gå til Balanseplattform (stabilometri, posturografi)

Avdeling
Øre-, nese-, halsavdelingen (ØNH)
Les mer om Øyebevegelsesundersøkelse (følgetest og sakkadetest)

Øyebevegelsesundersøkelse (følgetest og sakkadetest)

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Undersøkelse av posisjonsnystagmus, Øre-, nese-, halsavdelingen

Undersøkelse av posisjonsnystagmus, Øre-, nese-, halsavdelingen

Undersøkelsen gjennomføres for blant annet å påvise krystallsyke.

Dette er en test som utføres for å undersøke om pasienten har ufrivillige øyebevegelser og svimmelhet knyttet til stillingsendringer.

  1. Før

    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse den samme dagen som du skal til undersøkelse.
    • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste.

  2. Under

    Du får videobriller på deg før undersøkelsen starter. Vanligvis ligger du rolig i seng eller stol mens undersøkelsen pågår.

    Et deksel plasseres over brillene dine.

    Under testen skal du i liggende stilling snu på hode. Høyre, venstre og fremover. Øyebevegelsene dine blir målt i 40 sekunder etter hver stillingsforandring. Det er viktig at du holder øyene dine åpne og blunker så lite som mulig mens øyebevegelsene dine blir målt.

    Forbigående svimmelhet kan forekomme.

    Det er vanlig at denne undersøkelsen fungerer som et ledd i utredningen og utføres sammen med andre tester av balanseorganet.

  3. Etter

    Legen vil tolke resultatene. Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.

Gå til Undersøkelse av posisjonsnystagmus

Avdeling
Øre-, nese-, halsavdelingen (ØNH)

Behandling

De fleste pasienter kan behandles utenfor sykehus. Ved langvarige og uttalte plager, kan noen pasienter ha nytte av medisinsk og kirurgisk behandling.

Behandling ved svimmelhetsanfall:

Et akutt Menière-anfall medfører ofte en kraftig følelse av svimmelhet og symptomer som uvelhet, svetting, kvalme og oppkast. Disse symptomene forsterkes ved hodebevegelser og dempes ved å ligge helt i ro med øynene lukket. Kvalmestillende medikamenter kan ha effekt ved anfall, men skal ikke brukes hver dag som fast medisin.

Behandling for å forebygge svimmelhetsanfall:

Flere behandlinger kan forsøkes for å forebygge svimmelhetsanfall. Det er usikkerhet om hvilke som fungerer best og hvilke pasienter som kan ha nytte av de ulike behandlingene. Derfor er det viktig at du diskuterer med legen hvilke som kan være aktuelle i ditt tilfelle. Det er også viktig at du registrerer anfallene dine før og etter oppstart av behandling, helst med anfallslogg der du også registrerer symptomene. Etter hvert som tiden går pleier de fleste å få færre anfall med svimmelhet.

Følgende behandlinger kan være aktuelle:

  • Redusert inntak av salt og kaffe

  • Vanndrivende medisiner

  • Betahistin (Betaserc)

  • Et ventilasjonsrør (også kalt dren) kan opereres inn i ørets trommehinne for å endre trykkforholdet i mellomøret. Dette er et lite inngrep som gjøres i lokalbedøvelse. Ventilasjonsrøret er omtrent like tykt som en fyrstikk og gjør at det er fri passasje av luft mellom innsiden og utsiden av trommehinnen. Som oftest blir dette ventilasjonsrøret liggende inne inntil det faller ut av seg selv, oftest etter ca 1-2år. Trommehinnen gror da som regel fint av seg selv. Man kan få inn et nytt dren dersom det er behov.

  • Behandling med ventilasjonsrør kan eventuelt kombineres med en trykkpulsgenerator (Meniett®) som plasseres i øregangen etter at ventilasjonsrør er lagt inn.

  • For et fåtall av pasienter som har invalidiserende anfall med svimmelhet kan operasjoner som ødelegger noe av funksjonen i balanseorganet være aktuelt. Den mest brukte metoden er innsprøyting av et antibiotikum (gentamycin/streptomycin) i mellomøret. Dette antibiotikumet ødelegger blant annet sanseceller i balanseorganet. Ca 80% av pasientene får god kontroll på svimmelhetsanfallene etter denne behandlingen. Behandlingen medfører vanligvis forbigående økt svimmelhet. Det svært viktig med opptrening i etterkant for å bli bra igjen. Ca. 20 % av pasientene får økt hørselstap på det behandlede øret, og noen får også økt øresus etter inngrepet. 

     

Funksjonen i balanseorganet kan bli dårligere over tid. Det er derfor viktig at man trener balansen og holder seg i aktivitet.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil de fleste få nedsatt hørsel. I starten vil ofte hørselen variere. Da kan det for en del pasienter være vanskelig å bruke høreapparat.

Med tiden vil hørselen som oftes stabilises, noe som gjør at det blir mer aktuelt å bruke høreapparat. 

Øresus/tinnitus

Les mer om Vestibulær rehabilitering, Øre-, nese-, halsavdelingen

Vestibulær rehabilitering, Øre-, nese-, halsavdelingen

Mange pasienter med svimmelhet og balanseforstyrrelser kan ha nytte av veiledet trening for å redusere symptomene og oppnå bedre balansefunksjon. Vestibulær rehabilitering har vist seg effektiv mot flere ulike typer balanseproblemer.

Vestibulær rehabilitering er en øvelsesbasert behandlingsform som er laget for å redusere svimmelhet og ustøhet, forbedre evnen til å fokusere med øynene og bedre den generelle fysiske kapasiteten. En skade i balansesystemet kan i noen tilfeller være varig. Til tross for dette, vil mange føle seg bedre etter en tid. Dette skyldes et fenomen som kalles sentral kompensasjon. Hjernen er bygget opp slik at den kan ta i bruk andre sanser (f.eks. balanseorganet på motsatt side, synet eller sanseceller i muskler, hud og ledd) for å kompensere for den reduserte funksjonen. Kompensasjonen skjer raskere og blir mer fullstendig ved trening. Mange kan trene på egen hånd, men veiledning og oppfølging av en fysioterapeut eller balanseterapeut kan være til hjelp.

  1. Før

    Tenk gjerne igjennom hvilke symptomer du opplever og hvordan disse påvirker daglige aktiviteter før besøket. Beskrivelse av oppstart, hyppighet, intensitet og varighet vil være nyttig.

    Det er vanlig at balanseorganenes funksjon undersøkes med spesifikke tester før konsultasjonen.

  2. Under

    Rehabiliteringen starter med en samtale hvor man samler inn detaljert informasjon i forhold til hvilke symptomer du opplever og hvordan disse påvirker daglige aktiviteter.

    Evne til øyefokusering, kontrollerte øyebevegelser, balanse, gangmønster, førlighet, muskelstyrke, bevegelighet og koordinasjon vurderes.

    Viktige elementer er dine egne målsetninger kombinert med funnene i undersøkelsene.

    Forskjellige øvelser som kan være aktuelle:

    Habitueringsøvelser, eller tilvenning:

    Benyttes hvis du oppgir svimmelhet ved bevegelse og/ eller synsinntrykk. Målet er å redusere svimmelheten gjennom gjentatt eksponering av de bestemte bevegelsene eller synsinntrykkene som utløser svimmelheten. Over tid kan intensiteten av svimmelheten avta fordi hjernen lærer seg å ignorere de unormale signalene som er årsak til svimmelheten.

    Blikkstabilisering (gaze stabilization), eller øyefokuseringsøvelser:

    Brukes for å få økt kontroll på øyebevegelser. Øvelsene er egnet for pasienter som forteller at de har problemer med å se klart, særlig når de selv er i bevegelse. Et eksempel på øyefokuseringsøvelse er: Fokus på et stillestående punkt (symbol eller en bokstav) mens hodet beveges fra side til side (nei-nei) eller opp og ned (ja-ja). Varighet 20 – 60 sek. Man skal bevege såpass raskt at man blir svimmel, men ikke så raskt at man mister fokus. Øvelsen kan gjøres i sittende, stående og gående.

    Balansetrening:

    Brukes til å forbedre kroppens stabilitet slik at daglige aktiviteter, arbeid og fritid kan utføres på en trygg måte. Balansetreningen bør være utfordrende, men utføres i trygge omgivelser slik at det ikke er fare for fall. Balansetreningen skal gjøre det lettere å stå, gå, snu seg, bøye seg, strekke seg og gjennomføre andre dagligdagse aktiviteter.

    Du får råd og tips om hva type balanseøvelser som er hensiktsmessige for deg.

  3. Etter

    Ut ifra informasjon og testresultater vil det kunne tilpasses en individuell treningsplan.

    Forbigående forverrelse av symptomene er vanlig, men med regelmessig og konsekvent innsats bør symptomene stadig reduseres, noe som betyr at daglige aktiviteter gradvis vil bli lettere å gjennomføre.

Gå til Vestibulær rehabilitering

Avdeling
Øre-, nese-, halsavdelingen (ØNH)

 

Oppfølging

De fleste pasienter kan følges opp av fastlege i samarbeid med øre-nese-halsspesialist. Kronisk ustøhet og fysisk inaktivitet som følge av en vestibulær svimmelhet kan motvirkes ved trening. De fleste pasienter kan trene selvstendig i stor grad, men noen trenger mer hyppig oppfølgning med fysikalsk behandling.

Både fastlegen og spesialisthelsetjenesten kan henvise deg til fysioterapi. Du kan også snakke med legen om å søke opphold ved en opptreningsinstitusjon.

Noen sykehus har i dag lærings- og mestringstilbud som kan være aktuelle for deg. Ettersom tilstanden kan innebære ulike utfordringer i arbeid og daglig funksjon, kan du i samarbeid med arbeidsgiver, fastlegen og NAV vurdere arbeidssituasjonen din. Du kan også be legen om henvisning til profesjonell hjelp for uro og nedstemthet. Kontakt med folk som har egne erfaringer med sykdommen, kan være viktig støtte fra et tidlig tidspunkt. Du finner et likemannstilbud i Hørselshemmedes Landsforening (HLF), som er en interesseorganisasjon for blant annet personer med Menières sykdom.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​​I sykehusapoteket i Kristiansand kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer.

Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like ved inngangen.
Åpent alle hverdager fra klokken 09.00-16.00.

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Nettjenesten MinJournal er midlertidig ute av drift. Du kan endre/avbestille timen ved å kontakte avdelingen hvor du har fått timeavtale.

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Besøkstider

​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

Flekkefjord:
14.00-15.00 og 18.00-19.00
Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helger  
Barselavdelingen:
17.00 til 19.00 alle dager

Bibliotek

​De fleste sengepostene i Kristiansand har en mindre samling med bøker som pasienter og pårørende kan låne. Ta kontakt med din avdeling for nærmere informasjon og hjelp.

Brukerkontor

Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sin kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte. Kontoret er bemannet av likemenn, som er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt.

Brukerkontoret har god oversikt over ulike organisasjoner, og kan hjelpe deg å komme i kontakt med den organisasjonen eller foreningen som er aktuell for deg. Brukerkontoret holder til ved hovedekspedisjonen i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand.

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hva bør jeg ta med meg til sykehuset?

Ved dagopphold eller innleggelse ber vi deg ta med følgende til sykehuset:

  • Ta med innesko, tøyskift og toalettsaker
  • Ta med den faste medisinen. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Ta med medisinliste/oversikt over faste medisiner
  • Medisinsk utstyr til daglig bruk

Kiosk og kafeteria

Kiosk
Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle.

Åpningstider:
Hverdager: 08.00-21.00
Lørdag: 09.30-20.00.
Søndag: 12.00-20.00.

I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.

Kafeteria
"Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.

Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må løse ut billett ved ankomst. Følg skilting og les anvisning på betalingsautomatene.

På sykehuset i Arendal og Kristiansand er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning). Kort eller mynt på øvrige steder. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.

For el-biler gjelder følgende:
Arendal: Elbiler kan stå gratis på områder skiltet maks 1, 2 eller 3 timer. På andre områder må det betales avgift fra første time.
Kristiansand: Elbiler betaler avgift fra og med første time.
Flekkefjord: Fritak for avgift.

Det er begrenset antall ladestasjoner på sykehuset. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende.

Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.

Gyldig HC-kort gir gratis parkering utenfor bom. I tillegg er det anviste HC-plasser i nærheten av
hovedinngangene. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.

Servicetorget

​​Servicetorget i Kristiansand ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-21.00.
Lørdager, søndager og helligdager: 08.00-21.00.

Tolk/Interpreter

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?