Første døgnet observeres pasienter med alvorlig miltskade på en intensiv- eller overvåkingsavdeling med hyppige puls-, blodtrykk- og blodprøvekontroller. Adekvat smertelindring er viktig og pasienten holdes i ro. Når barnet/ungdommen flyttes til sengepost, vil overvåkingen gradvis reduseres og aktiviseringen økes.
Valg av behandling avhenger av skadens omfang og av pasientens tilstand.
Ikke-operativ behandling
Ikke-operativ behandling er vanligst og kan gjennomføres i 85-90% av tilfellene. Den ikke-operative behandlingen innebærer nøye overvåking av blodsirkulasjon ved måling av puls, blodtrykk og hemoglobin. Adekvat smertelindring er viktig, og barnet/ungdommen observeres ofte på en intensiv- eller overvåkingsavdeling det første døgnet.
Som regel går smertene over i løpet av noen få dager. Barnet/ungdommen aktiviseres i avdelingen og kan skrives ut etter noen dager på sykehuset. Lengden på sykehusoppholdet er avhengig av hvilken grad av miltskade det dreier seg om og om det foreligger andre skader i tillegg.
Operasjon
Dersom embolisering av miltarterien er nødvendig gjøres dette under røntgengjennomlysing av spesialtrenet personale.
Noen få barn/ ungdommer med miltskade må opereres og da vil som regel milten fjernes
(splenektomi). Hvis milten har blitt fjernet må pasienten få vaksiner. Avhengig av vaksinasjonsstatus vil tidspunktet og antallet vaksiner bestemmes i det enkelte tilfellet (pneumokokk-, meningokokk- og hemofilus influensavaksiner er de mest aktuelle). I noen tilfeller må barnet/ungdommen ta penicillin forebyggende i en periode etter at milten har blitt fjernet.