HELSENORGE
DPS Lister

Panikklidelse - veiledet internettbehandling, DPS Lister

Et panikkanfall er en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og innebærer et sterkt kroppslig ubehag. Vanlige opplevelser er hjertebank, svimmelhet, skjelving, trykk i brystet, svette, uvirkelighetsfølelse, kvalme eller urolig mage. Selv om mange kan få et panikkanfall vil de ikke nødvendigvis ha panikklidelse. Panikklidelse oppstår først når angstanfall hindrer daglig funksjon. Dette innebærer som regel at vi opplever kraftige angstanfall med jevne mellomrom, og at vi er redd for å få disse anfallene. En kan være redd anfallene er skadelig i seg selv, og en kan ha sterke katastrofetanker om å miste kontrollen, bli gal, besvime, bli kvelt eller at en får hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Innledning

Frykten for å få nye anfall fører ofte at vi unngår enkelte situasjoner og derfor får en nedsatt funksjon. Panikklidelse har god prognose og behandles som regel med kognitiv atferdsterapi eller andre psykoterapeutiske tilnærminger.

Les mer om panikklidelse på kognitiv.no

eMestring behandler panikklidelse med kognitiv atferdsterapi. Denne terapiformen tar utgangspunkt i situasjonen her og nå, og har som mål at den som er i terapi skal lære hva som skaper angsten og hvordan den kan mestres. Dette gjøres gjennom arbeid med tankene våre og hvordan vi handler i hverdagen. Ved å utfordre «fastlåste» tanke- og atferdsmønster kan vi erfare at følelsene våre og kroppens reaksjoner er håndterbare og at vi mestrer angsten.

Les mer om kognitiv atferdsterapi på kognitiv.no

eMestring gir behandling via internett. I stedet for å møte opp for å motta terapi ved ditt lokale distriktpsykiatriske senter, kan den som mottar behandling logge seg inn på våre nettsider når og hvor de vil. Alle som mottar behandling i eMestring får oppfølging av en terapeut ukentlig. Oppfølgingen skjer skriftlig i behandlingsprogrammet.

Behandling for panikklidelse i eMestring varer i 14 uker, og består av 9 deler. Hver del inneholder lesestoff, øvelser og kartlegginger.

Lesestoffet forteller hvordan panikklidelse oppstår, hvorfor angsten ikke forsvinner av seg selv, og hva en kan gjøre for å mestre angsten.

Øvelsene hjelper den som mottar behandling å finne frem til hva som er nyttig for seg selv, og gir opplæring i teknikker som trenes på gjennom behandlingen.

Kartleggingene måler symptomene på panikklidelse, og benyttes for å sikre at behandlingen fungerer.

Behandlingen i eMestring har samme innhold som kognitiv atferdsterapi gitt ansikt til ansikt. Behandlingen er undersøkt i flere studier både i Norge og i utlandet. Metoden eMestring benytter kalles “veiledet internettbehandling” og har vært gjennom en metodevurdering hvor den samlede forskningen er gjennomgått av Folkehelseinstituttet.

Henvisning og vurdering

Det er flere måter å søke om behandling i eMestring.

  • Om du mottar behandling hos ditt lokale DPS, ønsker vi at du snakker med behandleren du har om en henvisning.
  • Om du ønsker behandling i eMestring kan du kontakte din fastlege og be om en henvisning. Andre leger eller psykologer kan også sende henvisning.

Du mottar et svar fra klinikken i brev eller på helsenorge.no. Svar på helsenorge varsles med en SMS til din telefon. I svaret kan du lese om vurderingen som er gjort, hva som skjer videre og om dine rettigheter.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde:

  • Pasientdata
    Navn, fødselsnummer, adresse, telefonnummer.
  • Vurdering av rett til helsehjelp
    Informasjon om vurdering av rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten når det er foretatt (hvem har vurdert, datoer, frister, innfridde frister).
  • Tilhørende DPS
    Hvilket DPS/hvilken poliklinikk hører pasienten til? eMestring trenger kontaktinfo i tilfelle det er behov for kontakt ved akutte tilfeller.
  • Henvisningsdiagnose
    Hoveddiagnose og eventuelt bidiagnose. Dersom eMestring skal gi et tilbud må pasienten sitt hovedproblem være sosial angst, panikklidelse med/uten agorafobi eller moderat depresjon.
  • Bakgrunn
    Oppvekstforhold, familieforhold og nettverk, omsorgsansvar for barn eller andre, sivilstatus, boforhold, arbeid, trygd, individuell plan.
    Sjekk spesielt ut om pasienten har lese- og/eller skrivevansker, om pasienten kan forstå norsk på et godt nivå og om pasienten har tilgang til internett.
  • Psykiatrisk sykehistorie
    Tidligere betydningsfulle symptomer og problemer, tidligere diagnoser, tidligere behandling og utbytte av denne. Har pasienten erfaring med bruk av selvhjelp fra tidligere?
  • Aktuelt
    Aktuelle problemer som pasienten søker behandling for (debut, årsaksforhold, symptomer, behandling, forløp, betydning for funksjon, livskvalitet), her også opplysninger omkring eventuell rusproblematikk, suicidalitet og voldsrisiko.
  • Relevant somatisk problematikk
    Foreligger det ustabile og/eller uavklarte somatiske tilstander?
    Epilepsi, alvorlig astma, kroniske hjerterytmeforstyrrelser eller hjerte-/lungeproblem diagnostisert av lege, svært lavt blodtrykk eller graviditet er ikke forenelig med behandlingen for panikklidelse.
  • Medikamentbruk
    Preparatnavn, formulering, styrke, dosering.
    Her bør det spesielt være angitt hvor lenge pasienten har stått på aktuell psykofarmaka og eventuell bruk av B-preparat. Jevnlig bruk av B-preparat gjør behandling i eMestring kontraindisert. Behandlingstilbudet foregår som hovedregel uten bruk av angstdempende medikament og disse bør seponeres før henvisning. Pasienten må kunne motiveres for eksponering for fryktede situasjoner uten medikamentell støtte og pasienten må tåle symptomtrykket som følger av kontinuerlig eksponering. Stabil medisinering (samme dose de siste 4 ukene) med annen psykofarmaka er uproblematisk sammen med eMestring.
  • Vurdering med grunnlag for henvisning
    Diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.
    Angi pasienten sin motivasjon for denne type behandling og hvilken informasjon pasienten har fått om behandlingsformen.

eMestring egner seg ikke for personer med:

  • Moderat til høy suicidalfare, der behovet for ivaretaking og tilsyn fører til at behandling over internett ikke er tilstrekkelig. Dette utelukker også personer som nylig har gjennomført suicidforsøk.
  • Psykoseproblematikk. Dersom pasienten har fungert stabilt uten pågående psykotiske symptomer over tid, og har en behandlingskontakt i spesialisthelsetjenesten som kan ivareta og følge pasienten opp ved behov kan man motta behandling i eMestring for komorbid panikkangst, sosial angst eller mild til moderat depresjon.
  • Ubehandlet alkohol- eller narkotikaproblematikk, eller medikamentavhengighet som kan utgjøre et hinder for behandling.
  • Nylig oppstartet eller endring av dose psykofarmakabehandling. Effekt av medikamentet bør først evalueres. Pasienten må ha stått på stabil dose minst 4 uker før oppstart av eMestring.
  • Jevnlig bruk av B-preparat. Behandlingstilbudet foregår som hovedregel uten bruk av angstdempende medikament og disse bør seponeres før henvisning. Kontakt eMestring dersom du ønsker å diskutere unntak.
  • Ustabil og/eller uavklart somatisk tilstand. Epilepsi, alvorlig astma, kroniske hjerterytmeforstyrrelser eller hjerte-/lungeproblem diagnostisert av lege, svært lavt blodtrykk eller graviditet er ikke forenlig med behandlingen for panikklidelse.
  • Alvorlig depresjon (MADRS ≥ 35)
  • Bipolar depresjon. Det er ikke funnet evidens for effekt av behandlingsprogrammet for depresjon for personer med bipolar depresjon. Personer med godt regulert bipolar lidelse kan ha nytte av behandling for komorbid panikklidelse eller sosial angst.
  • Lav motivasjon eller annen funksjonspåvirkning (for eksempel høy grad av initiativløshet eller konsentrasjonsvansker) som gjør det vanskelig å gjennomføre internettbehandling. Ustabile eller vanskelige ytre forhold, for eksempel livskriser, kan også gi nedsatt funksjon og vansker med å følge opp behandling over internett.
  • Personer med lese- og/eller skrivevansker, inkludert vansker med det norske språk, kan ha utfordringer med å gjennomføre programmet grunnet store mengder tekst og skriveoppgaver man skal gjennom.
  • Bosted utenfor Norge.
  • Forventet lengre fravær enn 2 uker i løpet av behandlingstiden.
  • Komorbiditet som erfaringsmessig kan gjøre veiledet internettbehandling vanskelig er: GAD, hypokondri, neuropsykotiske forstyrrelser, PTSD og engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Før

Om du mottar et behandlingstilbud fra eMestring, blir du tildelt en vurderingstime i svaret fra klinikken. Som standard gjennomføres vurderingstimen ansikt til ansikt, men det er også mulig å gjennomføre timen med videotelefoni som Skype eller lignende. Du mottar mer informasjon om dette i svarbrevet.

Målet med vurderingstimen er å gjennomføre en utredning av dine vansker, og å gi informasjon om behandlingen. Utredning er en del av all behandling i spesialisthelsetjenesten og innebærer en kartlegging av symptomene dine, viktige livshendelser og livssituasjonen din i dag. Utredningen gjennomføres for å sikre at de som ønsker hjelp får en behandling som passer.

Før vurderingstime

Før du møter til vurderingstime anbefaler vi å besøke sykehusets nettsider for å lære mer om eMestring. Den første delen av behandlingene eMestring tilbyr er tilgjengelig, og vil gi deg et godt inntrykk av om behandlingen passer for deg. Vi anbefaler alle å lese første modul i behandlingen de ønsker før vurderingssamtale.

Flere av sykehusene som tilbyr eMestring benytter også en “pre-kartlegging” du fyller ut på internett før du møter til vurderingstimen. Om dette er aktuelt for deg vil du motta informasjon om dette i svarbrevet og motta en SMS med en link til pre-kartleggingen.

I vurderingstimen

I vurderingstimen vil du bli møtt av en behandler i eMestring. Behandler vil stille deg spørsmål om vanskene dine og livet ditt for å best mulig forstå hvordan dine vansker arter seg. Du kan stille spørsmål om behandlingen og dere vil sammen vurdere hva som er den beste løsningen for deg.

Under

Arbeidet i eMestring er stegvis. Du begynner i del én, og får tilgang til neste del når du er ferdig med denne delen. Behandleren din følger deg opp hver uke gjennom meldinger i programmet. Du kan skrive til behandleren din når du vil, og sammen arbeider dere med å finne de beste tiltakene for deg.

Oppfølgingen fra behandler skal hjelpe deg ved å gi støtte i vanskelige situasjoner, motivasjon i arbeidet, og til å finne gode løsninger som passer din situasjon. Behandl

Behandler vil også hjelpe deg med å skape fremgang i arbeidet og utforske hvordan du møter hverdagen din. Dette kan innebære at du får konstruktive tilbakemeldinger om hvordan du kan møte vanskene dine på nye måter, slik at du kan få enda mer ut av øvelsene og mest mulig ut av behandlingen.

«Den terapeutiske alliansen» er avgjørende for en god behandlingseffekt i all terapi. Begrepet terapeutisk allianse innebærer at du og din behandler er enig om målet med behandlingen, enig om hvordan dere jobber mot dette målet, og at du føler deg sett, respektert, forstått og støttet. I eMestring er vi opptatt av å skape en god og sterk allianse, selv om den ikke foregår i det tradisjonelle terapirommet. Alle terapeuter jobber derfor med å skape trygge og forutsigbare rammer for alle som mottar behandling. Vi ønsker at du skal være trygg til å sette ord på det som er vanskelig slik at vi kan forstå dine spesifikke vansker. Desto bedre forståelse terapeuten får for deg og din situasjon, desto større sjanse er det for at din terapeut kan forstå og imøtekomme dine behov.

Vår erfaring viser også at de som inkluderer sine nærmeste i behandlingen kan ha lettere for å arbeide seg gjennom utfordringene. Dette er spesielt nyttig for å overvinne motløshet og dalende motivasjon. Det kan derfor være nyttig å fortelle og vise hva du arbeider med til noen du stoler på.

Den viktigste delen av behandlingen er øvelsene og treningen på disse. Dette arbeidet skjer ikke inne på nettsidene til eMestring, men i hverdagen. Øvelsene kan tilpasses dine vansker og har som mål at du lærer nye måter å møte vanskelige situasjoner på. For å få mest mulig ut av behandlingen er jevn trening på øvelsene viktig. Vi anbefaler at du benytter øvelsene og teknikkene du lærer minst en time hver dag.

Behandlingen for panikklidelse inneholder disse delene:

  1. Lære om panikklidelse og behandlingen
  2. Å bli bevisst egne tanker og atferd
  3. Å utfordre katastrofetanker
  4. Å utfordre redselen for kroppslige reaksjoner
  5. Nye erfaringer med eksponering
  6. Mer eksponering og aksept
  7. Å håndtere problem ved eksponering
  8. Håndtering av tilbakeskritt
  9. Oppsumering av behandlingen

Etter

Når behandlingen er fullført vil du bli tilbudt en samtale med din behandler. Oppfølging i programmet avsluttes, men du vil ha tilgang til alt innholdet i behandlingen i 6 måneder. Innholdet kan lastes ned og skrives ut om du ønsker det.

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00

Besøkstider

Har du akutt luftveisinfeksjon og/eller mistanke om covid-19? Da ber vi om at du utsetter besøket ditt av hensyn til våre pasienter og ansatte. Fortsatt usikker på om du kan komme på besøk?
Ring avdelingen du ønsker å besøke​, eller vårt sentralbord før du kommer til sykehuset. Vi har mulighet til å legge til rette for deg i helt spesielle situasjoner.

​​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

Flekkefjord:
14.00-15.00 og 18.00-19.00
Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager  
Barselavdelingen:
17.00 til 19.00 alle dager

Brukerkontor

Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sin kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte. Kontoret er bemannet av likemenn, som er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets kompetanseenhet for pasient- og pårørendeopplæring, og har taushetsplikt.

Brukerkontoret har god oversikt over ulike organisasjoner, og kan hjelpe deg å komme i kontakt med den organisasjonen eller foreningen som er aktuell for deg. Brukerkontoret holder til ved hovedekspedisjonen i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand.

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Sykehusprestene

​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning. Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 906 10 600

Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.

Fant du det du lette etter?