ABUP

Posttraumatisk stresslidelse, barn og ungdom

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket angstreaksjon eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hos de fleste gir hendelsen sterkt ubehag, angst og unnvikelse. Tilstanden kan være langvarig, men det finnes effektiv behandling.

Innledning

Mange barn og unge får reaksjoner etter en traumatisk hendelse. Når disse reaksjonene ikke går over av seg selv, men varer lenge etter at hendelsen er over, kalles dette posttraumatiske stressymptomer (PTSS). 

En traumatisk hendelse kan for eksempel være krig og flukt, ulykker og katastrofer, mobbing, hundebitt, vold, seksuelle overgrep, eller andre situasjoner som innebærer risiko for stor skade eller død.

Barn eller ungdommer som får slike stressreaksjoner kan i tillegg slite med angst og/eller depresjon.

Eksempler på andre reaksjoner:

  • Du gjenopplever hendelsen når noe minner deg om det som har skjedd

  • Du unngår å tenke på det som har skjedd eller unngår steder som minner om det som har hendt

  • Du føler skyld eller skam over det som har hendt

  • Du har endret tankene dine eller følelsene dine etter det som har hendt

  • Du sover dårlig, føler deg urolig og er skvetten

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise deg.
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Før behandlingen starter ønsker vi å vite om dine forventninger og din sårbarhet. Ofte møtes vi til et forvernsmøte. Da får du mer informasjon om hvordan vi legger opp behandlingen. 

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandleren er viktig for å få god hjelp. Det finnes mange ulike behandlinger for PSTD, som samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medikamentell behandling.
 
Les mer om Traumefokusert kognitiv adferdsterapi, barn

Traumefokusert kognitiv adferdsterapi, barn

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi er en behandlingsmetode for barn og unge i alderen 6-18 år som har opplevd traumer og som strever med posttraumatisk stress.

Målet med behandlingen er at barna og deres foreldre eller omsorgspersoner lærer å gjenkjenne og håndtere vanskelige følelser knyttet til den traumatiske hendelsen. Videre ønsker vi å bidra til fremtidig sikkerhet, gode foreldreferdigheter og god familiekommunikasjon.
Behandlingen består vanligvis av 12-15 ukentlige møter med barnet/ungdommen det gjelder og deres omsorgsperson. Etter at et barn har opplevd en alvorlig traumatisk hendelse, kan selv de mest kompetente foreldrene få problemer med å opprettholde sin gode omsorg. I foreldretimene, som skjer parallelt med barnetimene, ønsker vi å gi informasjon om barnets behandling, lære og benytte de samme ferdighetene som barna lærer, hjelp til å håndtere barnets endrede oppførsel, og tilby veiledning på generelle foreldreferdigheter.
Antall timer kan bli utvidet for barn og unge som viser komplekse symptomer. Da bruker vi gjerne mer tid på ferdighetstrening i begynnelsen av behandlingen.
Andre områder vi snakker om er:
•Teorier rundt tilknytning og utvikling
•Forståelse av enkeltmennesker
•Familiefokus
•Egen mestringsevne
•Respekt for kulturelle verdier
•Fleksibilitet og tilpasning
•Relasjoner i behandlingssituasjonen
  1. Før

    Før vi starter behandling skal vil behandleren diskutere formen på behandlingen din. Sammen blir enige om å forsøke den foreslåtte behandlingen.

  2. Under

    Behandlingen er delt inn i tre faser i en anbefalt rekkefølge. Denne metoden kan tilpasses hvert barn og familie.
    Stabilisering og ferdighetstrening
    I den første fasen skal vi gi informasjon om den opplevde traumatiske hendelsen, og barnet/ungdommen trener på å håndtere påminnelser og stressreaksjoner.
    Traumebearbeiding og prosessering
    I denne fasen bearbeider barnet/ungdommen påminnelser gradvis og vi arbeider med å endre av tanker og følelser knyttet til traumet som ikke er hensiktsmessige.
    Integrasjon og konsolidering
    I den siste fasen bruker vi tid på framtidig sikkerhet og videre utvikling. Vi snakker om mestring av traumepåminnere og styrking av støttende og åpen kommunikasjon i familien. Vi skal utvikle sikkerhetsstrategier og forsøker å bruke det barnet/ungdommen har lært.

  3. Etter

    Det er viktig at både barnet/ungdommen og omsorgspersonene bruker det dere har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema mot slutten av behandlingen. Utover dette vil skolehelsetjenesten, fastlege og andre instanser følge opp videre ved behov.

Gå til Traumefokusert kognitiv adferdsterapi, barn

Avdeling
ABUP Avdeling for barn og unges psykiske helse
Besøksadresse
Egsveien 100, bygg 19
Egsveien 100, bygg 21
Klinkenberg 4
Sykehusveien 2, bygg 162
Les mer om Traumelidelser - medikamentell behandling

Traumelidelser - medikamentell behandling

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Oppfølging

Etter at du har fått behandling, følger vi deg opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller er det behov for å fase ut behandlingen over lengre tid. I slike tilfeller bør den psykiske helsetjenesten i kommunen overta oppfølgingen. 

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Gjennom terapi lærer du strategier for å hindre tilbakefall.


 

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 90 61 06 00

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Besøkstider

Av smittevernhensyn må alle besøk på sykehuset være avtalt på forhånd. Vet vi ikke at du kommer, kan du heller ikke går inn. Ring avdelingen​ du ønsker å besøke før du kommer til sykehuset.

​​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

Flekkefjord:
14.00-15.00 og 18.00-19.00
Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helger  
Barselavdelingen:
17.00 til 19.00 alle dager

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Tolk/Interpreter

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?