DPS Østre Agder

Psykoterapi

Erfaring og forskning har vist at psykoterapi hjelper mange til å håndtere psykiske vansker som angst, depresjon, rusmiddelproblemer, psykoselidelser, søvnvansker, negativt selvbilde og mangel på selvtillit.

Innledning

De fleste av oss er vant til å gå til lege når det feiler oss noe. Der får vi kanskje foreskrevet medisiner og blir bedt om å ta det rolig noen dager. I psykoterapi er du selv aktiv deltaker i behandlingen av de problemene du opplever.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Psykoterapi er på mange måter en form for hjelp til selvhjelp, der en gjennom samarbeidet med en profesjonell terapeut lærer å bli sin egen terapeut. Terapeuten bidrar med kunnskap om hva som har hjulpet andre med tilsvarende problemer; du er eksperten på hvordan akkurat du opplever vanskene og hvilke tanker du har om hva som kan hjelpe.

Derfor er det viktig at dine egne ressurser, interesser og sterke sider kommer fram og blir brukt. Psykoterapi innebærer mulighet til å tenke gjennom hvem du er, hvordan du har det, hvilke personer som betyr noe for deg og hva du ønsker for dem og for deg selv.

Under

Samarbeidet foregår vanligvis i samtaler mellom deg og din terapeut. Samtidig er støtte fra familie, venner og arbeidskolleger ofte av stor betydning for arbeidet du gjør i terapien. Følgende spørsmål kan gi gode utgangspunkt for det som foregår i psykoterapi:

  • Hva er det som plager deg mest i din nåværende situasjon?

  • Hvorfor søker du hjelp?

  • Hva er du fornøyd med i livet ditt og hvilke egenskaper ved deg selv setter du mest pris på?

  • Hvordan skulle din livssituasjon vært for at du fikk et bedre liv, og hvilke ønsker har du for familie og venner, arbeid og fritid?

  • Hvordan har du forsøkt å løse dine vansker før du kom hit for å få hjelp?

  • Kan du tenke deg andre måter å løse vanskene på, og hvordan kan terapeuten hjelpe deg?

Resultatene i psykoterapi er avhengig av at samarbeidet preges av interesse, respekt og ivaretakelse, og foregår i en atmosfære av forståelse, håp og realistisk optimisme. Behandlingsresultatet blir best når dine egne erfaringer og ønsker står sentralt og når du selv medvirker aktivt i din egen behandling.

Å tro på at endring er mulig

Mennesker som søker psykoterapi opplever ofte "å stå med ryggen mot veggen" uten gode måter å komme videre på. Følelse av hjelpeløshet og rådløshet er vanlig, og ikke sjelden oppleves dette som skremmende. Det kan være både fordeler og ulemper knyttet til endring, og det er naturlig at man er usikker. Utforsking av hva som er din motivasjon, er noe som ofte inngår i psykoterapi.

Ved å legge merke til hva du tenker, føler og gjør i situasjoner du opplever som vanskelige, kan du forstå mer av hva som skjer og kanskje også se muligheter for positive endringer. Det kan være situasjoner preget av depresjon og angst, konflikter i forholdet til andre eller av at sterke følelser står i motsetning til hverandre.

Etter

Mål i psykoterapi kan være langsiktige. Mye av det vi arbeider med berører selvfølelse, selvtillit, måter vi ser på verden og på oss selv og andre sentrale spørsmål. Minst like viktige er kortsiktige mål, som å gjennomføre bestemte ting, ofte noe man har kviet seg for. Arbeid med kortsiktige og konkrete mål har vist seg å være gunstig, også for de mer langsiktige målene.

Noen ganger kan du sammen med terapeuten finne fram til måter å praktisere ny kunnskap på mellom timene. Med god planlegging kan du tørre å eksperimentere med egne handlingsmønstre, slik at du kan få nye erfaringer på en trygg måte.

Psykiske vansker svekker ofte selvtillit og selvfølelse. Et eksempel er en depresjon som kjennetegnes av at det negative får stort spillerom. Man legger merke til egne feil og hva man ikke synes man får til. Psykoterapi kan bidra til at du i større grad lærer å sette pris på deg selv. Da blir det lettere å følge opp egne interesser og å finne frem til og være sammen med mennesker du trives med og kan stole på.


Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Pasientreiser

​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 90 61 06 00

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Besøkstider

​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

Flekkefjord:
14.00-15.00 og 18.00-19.00
Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helger  
Barselavdelingen:
17.00 til 19.00 alle dager

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Tolk/Interpreter

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?