Rehabilitering etter benamputasjon, SSK

Fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR)

Rehabilitering etter benamputasjon er en lang prosess. Målet med rehabiliteringen er å få tilbake gangfunksjon med protese. Det er også viktig å oppnå selvstendighet og god livskvalitet, med eller uten protese.

Innledning

Rehabiliteringen er en langvarig prosess som kan vare i mange måneder. Dette er avhengig av sårtilheling, smerter, allmenntilstand og hvordan man lykkes med tilpasning av protesen. Det går omtrent fire til åtte uker fra amputasjonen til du kan begynne å bruke protesen i hverdagen, så lenge det ikke oppstår komplikasjoner eller problemer med sårtilheling.

Henvisning og vurdering

Søknad til rehabilitering sendes fra avdelingen der du ble amputert. Det tilstrebes at du blir direkte overflyttet til rehabiliteringsavdeling/institusjon når du er ferdigbehandlet på avdelingen der amputasjonen ble utført.

I noen tilfeller vil det være nødvendig med et opphold i kommunen før du er klar for aktiv rehabilitering og det vil da være sykehjemslege eller fastlege som sender søknad. Det kan være aktuelt med poliklinisk vurdering før innleggelse for å finne ut om du kan nyttiggjøre deg protese.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen skal inneholde:

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, navn og telefonnummer til nærmeste pårørende.
  2. Legens navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk, sosialt).
  4. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk.
  5. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  6. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  7. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL).
  8. Konkretiser problemstillingen som er bakgrunn for henvisning. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabilitering. Bestilling om opptrening/rehabilitering er ikke tilstrekkelig.
  9. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    Hvilken effekt hadde tiltakene?
    Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  10. Har pasienten en individuell plan?
  11. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  12. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose? Dersom ja:
    Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet? Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.

Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten

Før

Det er viktig at rehabilieringsprosessen starter fra 1. dag etter operasjonen med forbedring av allmenntilstand, god ernæring, generell trening, sårstell og forebygging av komplikasjoner.

Det tilstrebes derfor at du overflyttes rett til rehabiliteringsavdeling når du er ferdigbehandlet  etter amputasjonen. I noen tilfeller vil det være nødvendig med et opphold i kommunen før du er klar for aktiv rehabilitering med tanke på protesetilpasning.

Smerte

Det er to typer smerter som er vanlige etter amputasjon, fantomsmerter og smerter i amputasjonsstumpen.

Fantomsmerter

Under

Liner (silikonstrømpe)

Liner er en silikonstrømpe som brukes til å redusere hevelse, forme amputasjonsstumpen og for å feste protesen. Den første tiden etter operasjon er amputasjonsstumpen hoven. Kompresjonsbehandling bidrar til å redusere hevelsen.

Den femte dagen etter operasjon kan du begynne behandling med liner. Først bruker du liner til å forme amputasjonsstumpen. Når stumpen er ferdig formet bruker du liner for å feste protesen.

Du begynner med å bruke liner en time to ganger om dagen, og øker gradvis til fire timer to ganger om dagen. Du får et skjema der du og personalet kan registrere når og hvor lenge du bruker lineren. Du får ny og mindre liner etter hvert som hevelsen går ned og stumpen formes.

 

Stell av amputasjonsstump

God hygiene og godt stell av amputasjonsstumpen er viktig for å minimere risikoen for sår og skader. Når du har fått liner eller protese er dette ekstra viktig. Hvis du fortsatt har sting eller sår skal du følge prosedyre fra sykehus eller sykepleier.

 

Trening og fysisk aktivitet

Å være selvhjulpen i forflytning er viktig, både med og uten protese. Etter at benet er amputert kommer du til å merke at balansen i kroppen er forandret. Hvor mye balansen er påvirket avhenger av hvor høyt benet er amputert.

 

Forebygging av trykksår

Når du har amputert et ben blir du kanskje noe mer stillesittende enn tidligere. Hud og vev som er utsatt for konstant trykk over lengre tid får dårligere gjennomstrømming av blod og kan utvikle trykksår. Setet er spesielt utsatt.

 

Bruk og stell av protese

Etter

Etter rehabiliteringsoppholdet vil du få tilbud om poliklinisk oppfølging. Det er fint om du tar med pårørende dit. Poliklinikken gir deg råd og hjelp for videre oppfølging. Du kan også undersøke med fastlegen din hvilke tilbud som finnes i din kommune.

Dersom du skal bruke protese vil du trenge oppfølging av ortopedisk verksted resten av livet. De første årene er det vanlig med hyppig justering av protese på grunn av naturlige endringer i vevet i amputasjonsstumpen. Du kan selv ta kontakt med ortopedisk verksted ved behov for justering av protesen.

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR)
Telefon
38 14 93 00
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand
Bispegra 40
Besøksadresse
Bispegra 40(Kart)
Bispegra 40, 4632 Kristiansand
Telefon
38 14 93 00
E-post

Pasientreiser

​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen på nett. Gå til MinJournal. Du vil deretter motta et nytt innkallingsbrev i posten.

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Besøkstider

​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager.
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager.

Flekkefjord:
Kirurgisk avdeling:
Klokken 14.00-15.00
Medisinsk avdeling:
Klokken 14.00-15.00
Helg og helligdager: 18.00-19.00
Fødeavdeling:
17.00-19.00
Intensiv avdeling:
Ingen fast visittid

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager.
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helger.   

Barselavdelingen:

17.00 til 19.00 alle dager

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hva bør jeg ta med meg til sykehuset?

Vi anbefaler våre pasienter om å la verdisaker være igjen hjemme.

  • Ta med den faste medisinen. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Ta med medisinliste/oversikt over faste medisiner
  • Gode innesko. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Tøyskift og toalettsaker
  • Hjelpemidler du er avhengig av

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Sykehusprestene

​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning. Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 906 10 600

Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?