Rehabilitering etter benamputasjon, SSK

Fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR)

Rehabilitering etter benamputasjon er en lang prosess. Målet med rehabiliteringen er å få tilbake gangfunksjon med protese. Det er også viktig å oppnå selvstendighet og god livskvalitet, med eller uten protese.

Innledning

Rehabiliteringen er en langvarig prosess som kan vare i mange måneder. Dette er avhengig av sårtilheling, smerter, allmenntilstand og hvordan man lykkes med tilpasning av protesen. Det går omtrent fire til åtte uker fra amputasjonen til du kan begynne å bruke protesen i hverdagen, så lenge det ikke oppstår komplikasjoner eller problemer med sårtilheling.

Henvisning og vurdering

Søknad til rehabilitering sendes fra avdelingen der du ble amputert. Det tilstrebes at du blir direkte overflyttet til rehabiliteringsavdeling/institusjon når du er ferdigbehandlet på avdelingen der amputasjonen ble utført.

I noen tilfeller vil det være nødvendig med et opphold i kommunen før du er klar for aktiv rehabilitering og det vil da være sykehjemslege eller fastlege som sender søknad. Det kan være aktuelt med poliklinisk vurdering før innleggelse for å finne ut om du kan nyttiggjøre deg protese.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen skal inneholde:

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, navn og telefonnummer til nærmeste pårørende.
  2. Legens navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk, sosialt).
  4. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk.
  5. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  6. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  7. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL).
  8. Konkretiser problemstillingen som er bakgrunn for henvisning. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabilitering. Bestilling om opptrening/rehabilitering er ikke tilstrekkelig.
  9. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    Hvilken effekt hadde tiltakene?
    Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  10. Har pasienten en individuell plan?
  11. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  12. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose? Dersom ja:
    Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet? Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.

Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten

1. Før

Det er viktig at rehabilieringsprosessen starter fra 1. dag etter operasjonen med forbedring av allmenntilstand, god ernæring, generell trening, sårstell og forebygging av komplikasjoner.

Det tilstrebes derfor at du overflyttes rett til rehabiliteringsavdeling når du er ferdigbehandlet  etter amputasjonen. I noen tilfeller vil det være nødvendig med et opphold i kommunen før du er klar for aktiv rehabilitering med tanke på protesetilpasning.

Smerte

Det er to typer smerter som er vanlige etter amputasjon, fantomsmerter og smerter i amputasjonsstumpen.

Fantomsmerter

2. Under

Liner (silikonstrømpe)

Liner er en silikonstrømpe som brukes til å redusere hevelse, forme amputasjonsstumpen og for å feste protesen. Den første tiden etter operasjon er amputasjonsstumpen hoven. Kompresjonsbehandling bidrar til å redusere hevelsen.

Den femte dagen etter operasjon kan du begynne behandling med liner. Først bruker du liner til å forme amputasjonsstumpen. Når stumpen er ferdig formet bruker du liner for å feste protesen.

Du begynner med å bruke liner en time to ganger om dagen, og øker gradvis til fire timer to ganger om dagen. Du får et skjema der du og personalet kan registrere når og hvor lenge du bruker lineren. Du får ny og mindre liner etter hvert som hevelsen går ned og stumpen formes.

 

Stell av amputasjonsstump

God hygiene og godt stell av amputasjonsstumpen er viktig for å minimere risikoen for sår og skader. Når du har fått liner eller protese er dette ekstra viktig. Hvis du fortsatt har sting eller sår skal du følge prosedyre fra sykehus eller sykepleier.

 

Trening og fysisk aktivitet

Å være selvhjulpen i forflytning er viktig, både med og uten protese. Etter at benet er amputert kommer du til å merke at balansen i kroppen er forandret. Hvor mye balansen er påvirket avhenger av hvor høyt benet er amputert.

 

Forebygging av trykksår

Når du har amputert et ben blir du kanskje noe mer stillesittende enn tidligere. Hud og vev som er utsatt for konstant trykk over lengre tid får dårligere gjennomstrømming av blod og kan utvikle trykksår. Setet er spesielt utsatt.

 

Bruk og stell av protese

3. Etter

Etter rehabiliteringsoppholdet vil du få tilbud om poliklinisk oppfølging. Det er fint om du tar med pårørende dit. Poliklinikken gir deg råd og hjelp for videre oppfølging. Du kan også undersøke med fastlegen din hvilke tilbud som finnes i din kommune.

Dersom du skal bruke protese vil du trenge oppfølging av ortopedisk verksted resten av livet. De første årene er det vanlig med hyppig justering av protese på grunn av naturlige endringer i vevet i amputasjonsstumpen. Du kan selv ta kontakt med ortopedisk verksted ved behov for justering av protesen.

Vær oppmerksom

Kontakt

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR)
Telefon
38149300
E-post
Postadresse
Postboks 416, 4604 Kristiansand
Bispegra 40
Besøksadresse
Bispegra 40(Google maps)
Bispegra 40, 4632 Kristiansand
mandag 38 14 93 00
fredag 38 14 93 00
E-post

Pasientreiser

​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager.
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager.

Flekkefjord:
Kirurgisk avdeling:
Klokken 14.00-15.00
Medisinsk avdeling:
Klokken 14.00-15.00
Helg og helligdager: 18.00-19.00
Fødeavdeling:
17.00-19.00
Intensiv avdeling:
Ingen fast visittid

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager.
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helger.

Kiosk og kafeteria

Kiosk
Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle.

Åpningstider:
Hverdager: 08.00-21.00
Lørdag: 09.30-20.00.
Søndag: 12.00-20.00.

I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.

Kafeteria
"Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.

Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må løse ut billett ved ankomst. Følg skilting og les anvisning på betalingsautomatene.
I enkelte perioder, f.eks ved mye snø, kan det være vanskelig å finne p-plass. Vi anbefaler derfor å være ute i god tid.

For el-biler gjelder følgende:
Arendal: Elbiler kan stå gratis på områder skiltet maks 1, 2 eller 3 timer. På andre områder må det betales avgift fra første time.
Kristiansand: Elbiler kan stå gratis i Direktørens hage.
Flekkefjord: Fritak for avgift.

Det er begrenset antall ladestasjoner på sykehuset. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende.

Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.

Gyldig HC-kort gir gratis parkering utenfor bom. I tillegg er det anviste HC-plasser i nærheten av
hovedinngangene. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.

På sykehuset er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning), kort eller mynt. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.

I Arendal og Kristiansand kan det lønne seg å gjøre en dagsbillett om til et 14-dagers kort. Dette gjøres i billettautomatene og koster kroner 200.

Røykfritt sykehus

Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.